Havre: /* Arkiv */ lenke til digitalarkivet

2026-02-12T09:00:52Z

Arkiv: lenke til digitalarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 09:00
Linje 10:		Linje 10:

	== Arkiv ==		== Arkiv ==
	Avsiktsprotokollene, det vil si dommene, er stort sett komplette fra 1661 til 1761. De følges så av domsprotokollene fra 1762 til 1798. Fra 1691 til 1797 finnes det nesten komplette voteringsprotokoller. Ekstraktprotokoller er nær fullstendig mellom 1661 og 1777. Det finnes også enkelte andre protokoller fra overhoffretten i [[Riksarkivet]].		Avsiktsprotokollene, det vil si dommene, er stort sett komplette fra 1661 til 1761. De følges så av domsprotokollene fra 1762 til 1798. Fra 1691 til 1797 finnes det nesten komplette voteringsprotokoller. Ekstraktprotokoller er nær fullstendig mellom 1661 og 1777. Det finnes også enkelte andre protokoller fra overhoffretten i [[Riksarkivet]].
			*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&a%5B%5D=71179490-d703-4982-8ec8-c042dcd041f4&archive_key= AV/RA-EA-2884: Overhoffretten 1667-1797]

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

Cnyborg: Ny side: '''Overhoffretten''' ble oppretta 14. mars 1666 som høyeste rettsinstans for Norge, og erstatta da de norske herredagene. Den ble avskaffa i 1797, og ble erstatta av fire stiftsoverretter. Over overhoffretten sto Højesteret i København, som ble oppretta i 1661. Overhoffretten liknet mye på denne i organisasjonsmodell. Det var en kollegial domstol. Meddommerne, kalt assessorer, satt i ulønna æresverv. De skulle samles e…

2024-03-18T08:20:12Z

Ny side: '''Overhoffretten''' ble oppretta 14. mars 1666 som høyeste rettsinstans for Norge, og erstatta da de norske herredagene. Den ble avskaffa i 1797, og ble erstatta av fire stiftsoverretter. Over overhoffretten sto Højesteret i København, som ble oppretta i 1661. Overhoffretten liknet mye på denne i organisasjonsmodell. Det var en kollegial domstol. Meddommerne, kalt assessorer, satt i ulønna æresverv. De skulle samles e…

Ny side

'''[[Overhoffretten]]''' ble oppretta 14. mars 1666 som høyeste rettsinstans for Norge, og erstatta da de norske [[Herredag|herredagene]]. Den ble avskaffa i 1797, og ble erstatta av fire [[Stiftsoverrett|stiftsoverretter]].

Over overhoffretten sto [[Højesteret]] i [[København]], som ble oppretta i 1661. Overhoffretten liknet mye på denne i organisasjonsmodell. Det var en kollegial domstol. Meddommerne, kalt [[Assessor|assessorer]], satt i ulønna æresverv. De skulle samles en gang i året, på [[pålsmesse]] 25. januar, og sitte sammen på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] til de var ferdig med årets saker. Retten ble leda av [[Stattholder|stattholderen]] eller visestattholderen, med [[Stiftamtmann|stiftamtmannen]] i [[Christiania stiftamt]] som visepreses. [[Norges rikes kansler|Kansleren i Norge]] fungerte de første åra som formann for retten, og ble noen ganger omtalt som [[justitiarius]], men allerede i 1674 ble kanslerembetet fjerna. I de neste ti år hadde ikke retten noen formann, inntil det i 1684 ble oppretta en formansstilling med tittelen justitiarius. Dette ble en praktisk stilling, og stattsholderen fortsatte å være rettens preses og leda forhandlingene. Det skulle være ni medlemmer, tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte [[Lagmann|lagmenn]]. For at retten skulle være beslutningsdyktig måtte fem av dem være til stede, og i praksis ble det ofte ikke flere enn det på møtene ettersom posisjonene var ulønna. For å hjelpe til i arbeidet hadde de en fast [[justissekretær]].

I 1756 hadde man sett seg lei på at det var vanskelig å samle nok assessorer, og man begynte å utnevne [[Auskultant|auskultante assessorer]], ''assessores auscultantes''. Dette var opplæringsstillinger, der menn som var over 25 år gamle kunne delta i forhandlingene, men ikke hadde stemmerett. Noen år kunne det være så mange saker at overhoffretten ikke kunne få behandla dem innen rimelig tid, og man kunne da nedsette overhoffsrettskommisjoner. De behandla sakene og la fram et forslag, som det så ble stemt over i plenum. Sakførere, eller prokuratorer, kunne også møte i retten. De måtte ha juridisk utdanning og erfaring fra lavere rettsinstans, og de måtte gjennom en prøveprosedyre først.

Stevninger til overhoffretten måtte sendes ut senes seks til åtte uker før retten ble samla, alt etter hvor saksøkeren bodde i landet. Stevningene ble utstedt i kongens navn fra stattholderens kontor; etter hvert tok et eget justiskontor ved overhoffretten over dette arbeidet. Alle slags saker kunne ankes inn, men straffesaker hadde forrang. Det var muntlig prosedyre, men dersom man ikke hadde råd tll å leie inn en prokurator for å legge fram saken, kunne man levere skriftlig innlegg i stedet. Alle voteringer skjedde for lukkede dører.

En dom fra overhoffretten kunne under visse forutsetninger ankes videre til dansk-norsk Højesteret. Dette var begrensa til livs- og æressaker, samt saker med en minsteverdi på 500 daler. I 1687 ble beløpet senka til omkring 200 daler (hundre lodd sølv). Det kom også noen senere justeringer av ankeretten.

== Arkiv ==
Avsiktsprotokollene, det vil si dommene, er stort sett komplette fra 1661 til 1761. De følges så av domsprotokollene fra 1762 til 1798. Fra 1691 til 1797 finnes det nesten komplette voteringsprotokoller. Ekstraktprotokoller er nær fullstendig mellom 1661 og 1777. Det finnes også enkelte andre protokoller fra overhoffretten i [[Riksarkivet]].

== Publikasjoner ==
[[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] begynte i 1981 å gi ut overhoffrettens dommer. Tre bind har kommet ut, og disse dekker perioden 1667–1699.

* ''Overhoffrettsdomar. 1 : 1667-1679''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070401130}}.
* ''Overhoffrettsdomar. 2 : 1680-1689''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061307024}}.
* ''Overhoffrettsdomar. 3 : 1690-1699''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008021204084}}.

== Se også ==

* [[Medlemmer av Overhoffretten]].

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Overhoffretten|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Domstoler]]
[[Kategori:Etableringer i 1666]]
[[Kategori:Opphør i 1797]]

Overhoffretten - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Arkiv */ lenke til digitalarkivet