Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:16

2024-06-13T09:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)\|Pålsommerset Svenjunnjá]]''' (gnr. 258/2) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			'''[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)\|Pålsommerset Svenjunnjá]]''' (gnr. 258/2) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].
	== Skyld og bruksnummer ==		== Skyld og bruksnummer ==
	*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:16

2024-06-13T09:16:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:16
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Pålsommerset Svenjunnjá ~~(Hamarøy gnr. 258/2)~~		\| navn = Pålsommerset Svenjunnjá
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Marianne Wiig: just infoboks

2024-06-13T09:14:52Z

just infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:14
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Helland~~ (~~[[lulesamisk]]: Ájládde~~)		\| navn = Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)
	\| bilde = ~~Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Havna på Helland.{{byline\|Isak K. Hassel}}~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\|utskilt=\| sted =		\|utskilt=\| sted =
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	==Skyld og bruksnummer==		== Skyld og bruksnummer ==
	*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld

	== Gårdshistorie for Pålsommerset Svenjunnjá (bnr. 2) ==		==Gårdshistorie for Pålsommerset Svenjunnjá (bnr. 2)==
	Bnr. 2 ''Badjegoahte'' i ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 4 den 14. juli 1885. 15. oktober samme høst solgte Ole Andersen og Ole Johannesen sine tidligere gårdparter til Nils Johnsen Njallak (registrert Njallak, men det korrekte navnet er Nálak), f. 1857, for 500,- kr. Nils Johnsen Nálak ble født i 22.05.1857, og ble døpt i Tysfjord den 28.06.1857. Samtlige av hans faddere var tysfjerdinger. Nils Johnsen Nálak og hans far Jova Nilsen Nálak var reindriftssamer og om dem skriver F.Hultblad følgende: "Hade minst 1000 renar i sin hjord, vilken 8. juli 1860 liksom hans kåta befann sig uppe på fjället, ovan trädgränsen, 3/4 mil från Vaisaluokta." Nils Johnsen Nálak avvikler reindriften og kjøper Bnr. 2 Pålsommarset/Svenjunnjá. Før overtakelsen av gården var han bosatt i Sis-Vássjá/Vasja sammen med kona Kirsten Pedersdatter Sliedda f. 1853. Mellom 1881 og 1891 fikk ”Risten”, som hun til daglig ble kalt, og Nils seks barn; Kristine f. 1881, Ellen f. 1884, John f. 1887, Anna Kathrina f. 1889, og Siri f. 1891. Folketellinga for 1900 beretter at ''Pålsommerset /Svenjunnjá ''hadde to bruk, hvor vi i tillegg til Kirsten og Nils finner strandsitterne John Johnsen, kona Karen Paulsdatter og sønnene Paul og John. Familien livnærte seg hovedsakelig av Johns arbeid på havet, mens de ellers måtte forsøke å skaffe seg ekstraarbeid hist og her. Nils Johnsen Nálak drev nå skogsdrift på Pålsommarset/Svenjunnjá og solgte ved. Han drev skogsdrift i Råggejávrre (Nálakvatn på norsk) på Pålsommarsetfjellet/Svenjunjváren. Der hadde han en gamme og hestestall. Et annet stedsnavn på Pålsommersetfjellet/Svenjunjváren kan også vitne om skogsdriften som han drev, og det er stedet Tjåsskatjuoladahka som ligger ovenfor Luobbara. Tjåsskåtjuoladahka betyr ‘et sted der det hugges tømmer’. Tømmeret fraktet han ned til Svartdalen i Hamarøy, og solgte, der det tidligere var et sagbruk. Nils Johnsen Nálak døde 20.07.1906 på Svenjunnjá-Pålsommerset av tarmslyng. Det var visst et plutselig dødsfall, han ble bare 49 år gammel.		Bnr. 2 ''Badjegoahte'' i ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 4 den 14. juli 1885. 15. oktober samme høst solgte Ole Andersen og Ole Johannesen sine tidligere gårdparter til Nils Johnsen Njallak (registrert Njallak, men det korrekte navnet er Nálak), f. 1857, for 500,- kr. Nils Johnsen Nálak ble født i 22.05.1857, og ble døpt i Tysfjord den 28.06.1857. Samtlige av hans faddere var tysfjerdinger. Nils Johnsen Nálak og hans far Jova Nilsen Nálak var reindriftssamer og om dem skriver F.Hultblad følgende: "Hade minst 1000 renar i sin hjord, vilken 8. juli 1860 liksom hans kåta befann sig uppe på fjället, ovan trädgränsen, 3/4 mil från Vaisaluokta." Nils Johnsen Nálak avvikler reindriften og kjøper Bnr. 2 Pålsommarset/Svenjunnjá. Før overtakelsen av gården var han bosatt i Sis-Vássjá/Vasja sammen med kona Kirsten Pedersdatter Sliedda f. 1853. Mellom 1881 og 1891 fikk ”Risten”, som hun til daglig ble kalt, og Nils seks barn; Kristine f. 1881, Ellen f. 1884, John f. 1887, Anna Kathrina f. 1889, og Siri f. 1891. Folketellinga for 1900 beretter at ''Pålsommerset /Svenjunnjá ''hadde to bruk, hvor vi i tillegg til Kirsten og Nils finner strandsitterne John Johnsen, kona Karen Paulsdatter og sønnene Paul og John. Familien livnærte seg hovedsakelig av Johns arbeid på havet, mens de ellers måtte forsøke å skaffe seg ekstraarbeid hist og her. Nils Johnsen Nálak drev nå skogsdrift på Pålsommarset/Svenjunnjá og solgte ved. Han drev skogsdrift i Råggejávrre (Nálakvatn på norsk) på Pålsommarsetfjellet/Svenjunjváren. Der hadde han en gamme og hestestall. Et annet stedsnavn på Pålsommersetfjellet/Svenjunjváren kan også vitne om skogsdriften som han drev, og det er stedet Tjåsskatjuoladahka som ligger ovenfor Luobbara. Tjåsskåtjuoladahka betyr ‘et sted der det hugges tømmer’. Tømmeret fraktet han ned til Svartdalen i Hamarøy, og solgte, der det tidligere var et sagbruk. Nils Johnsen Nálak døde 20.07.1906 på Svenjunnjá-Pålsommerset av tarmslyng. Det var visst et plutselig dødsfall, han ble bare 49 år gammel.

Linje 32:		Linje 32:
	I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen) vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.		I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen) vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.

	==Se også==		==Se også ==
	*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]
	*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]

Marianne Wiig: pirk

2024-06-06T09:14:50Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:14
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	==~~Skatt~~ og ~~skyld~~==		==Skyld og bruksnummer==
	*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld

Marianne Wiig: lenke

2024-05-23T14:14:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)\|Pålsommerset Svenjunnjá]]''' (gnr. 258/2) er et bruk under Østre Helland i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard		'''[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)\|Pålsommerset Svenjunnjá]]''' (gnr. 258/2) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig: ingress, mellomtittel

2024-05-23T12:08:44Z

ingress, mellomtittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		'''[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)\|Pålsommerset Svenjunnjá]]''' (gnr. 258/2) er et bruk under Østre Helland i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 20:		Linje 20:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	}} == Skatt og skyld ==		}}
			==Skatt og skyld==
	*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 2 med 0,38 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b med 14 skilling i skyld

			== Gårdshistorie for Pålsommerset Svenjunnjá (bnr. 2) ==
			Bnr. 2 ''Badjegoahte'' i ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 4 den 14. juli 1885. 15. oktober samme høst solgte Ole Andersen og Ole Johannesen sine tidligere gårdparter til Nils Johnsen Njallak (registrert Njallak, men det korrekte navnet er Nálak), f. 1857, for 500,- kr. Nils Johnsen Nálak ble født i 22.05.1857, og ble døpt i Tysfjord den 28.06.1857. Samtlige av hans faddere var tysfjerdinger. Nils Johnsen Nálak og hans far Jova Nilsen Nálak var reindriftssamer og om dem skriver F.Hultblad følgende: "Hade minst 1000 renar i sin hjord, vilken 8. juli 1860 liksom hans kåta befann sig uppe på fjället, ovan trädgränsen, 3/4 mil från Vaisaluokta." Nils Johnsen Nálak avvikler reindriften og kjøper Bnr. 2 Pålsommarset/Svenjunnjá. Før overtakelsen av gården var han bosatt i Sis-Vássjá/Vasja sammen med kona Kirsten Pedersdatter Sliedda f. 1853. Mellom 1881 og 1891 fikk ”Risten”, som hun til daglig ble kalt, og Nils seks barn; Kristine f. 1881, Ellen f. 1884, John f. 1887, Anna Kathrina f. 1889, og Siri f. 1891. Folketellinga for 1900 beretter at ''Pålsommerset /Svenjunnjá ''hadde to bruk, hvor vi i tillegg til Kirsten og Nils finner strandsitterne John Johnsen, kona Karen Paulsdatter og sønnene Paul og John. Familien livnærte seg hovedsakelig av Johns arbeid på havet, mens de ellers måtte forsøke å skaffe seg ekstraarbeid hist og her. Nils Johnsen Nálak drev nå skogsdrift på Pålsommarset/Svenjunnjá og solgte ved. Han drev skogsdrift i Råggejávrre (Nálakvatn på norsk) på Pålsommarsetfjellet/Svenjunjváren. Der hadde han en gamme og hestestall. Et annet stedsnavn på Pålsommersetfjellet/Svenjunjváren kan også vitne om skogsdriften som han drev, og det er stedet Tjåsskatjuoladahka som ligger ovenfor Luobbara. Tjåsskåtjuoladahka betyr ‘et sted der det hugges tømmer’. Tømmeret fraktet han ned til Svartdalen i Hamarøy, og solgte, der det tidligere var et sagbruk. Nils Johnsen Nálak døde 20.07.1906 på Svenjunnjá-Pålsommerset av tarmslyng. Det var visst et plutselig dødsfall, han ble bare 49 år gammel.
	Bnr. 2 ''Badjegoahte'' i ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 4 den 14. juli 1885. 15. oktober samme høst solgte Ole Andersen og Ole Johannesen sine tidligere gårdparter til Nils Johnsen Njallak (registrert Njallak, men det korrekte navnet er Nálak), f. 1857, for 500,- kr. Nils Johnsen Nálak ble født i 22.05.1857, og ble døpt i Tysfjord den 28.06.1857. Samtlige av hans faddere var tysfjerdinger. Nils Johnsen Nálak og hans far Jova Nilsen Nálak var reindriftssamer og om dem skriver F.Hultblad følgende: "Hade minst 1000 renar i sin hjord, vilken 8. juli 1860 liksom hans kåta befann sig uppe på fjället, ovan trädgränsen, 3/4 mil från Vaisaluokta." Nils Johnsen Nálak avvikler reindriften og kjøper Bnr. 2 Pålsommarset/Svenjunnjá. Før overtakelsen av gården var han bosatt i Sis-Vássjá/Vasja sammen med kona Kirsten Pedersdatter Sliedda f. 1853. Mellom 1881 og 1891 fikk ”Risten”, som hun til daglig ble kalt, og Nils seks barn; Kristine f. 1881, Ellen f. 1884, John f. 1887, Anna Kathrina f. 1889, og Siri f. 1891. Folketellinga for 1900 beretter at ''Pålsommerset /Svenjunnjá ''hadde to bruk, hvor vi i tillegg til Kirsten og Nils finner strandsitterne John Johnsen, kona Karen Paulsdatter og sønnene Paul og John. Familien livnærte seg hovedsakelig av Johns arbeid på havet, mens de ellers måtte forsøke å skaffe seg ekstraarbeid hist og her. Nils Johnsen Nálak drev nå skogsdrift på Pålsommarset/Svenjunnjá og solgte ved. Han drev skogsdrift i Råggejávrre (Nálakvatn på norsk) på Pålsommarsetfjellet/Svenjunjváren. Der hadde han en gamme og hestestall. Et annet stedsnavn på Pålsommersetfjellet/Svenjunjváren kan også vitne om skogsdriften som han drev, og det er stedet Tjåsskatjuoladahka som ligger ovenfor Luobbara. Tjåsskåtjuoladahka betyr ‘et sted der det hugges tømmer’. Tømmeret fraktet han ned til Svartdalen i Hamarøy, og solgte, der det tidligere var et sagbruk. Nils Johnsen Nálak døde 20.07.1906 på Svenjunnjá-Pålsommerset av tarmslyng. Det var visst et plutselig dødsfall, han ble bare 49 år gammel.

	Etter Nils Johnsen Njallaks bortgang i 1906, overtok enka Kristine Pedersdatter Sliedda drifta på bnr. 2. Ved folketellinga i 1910 drev hun gården sammen med døtrene Kristine f. 1882, Ellen f. 1884 og Ane f. 1883, mens sønnen, John f. 1886, ble betegnet som en ”krøpling”, og var derfor sengeliggende. Om familieforholdene skriver søster Olivia Ugland i boka "'Der Herren bereder vei'" (Kvinnelig Misjonsarbeideres arbeid i Tysfjord. «Nå var den flinke sønnen hennes blitt liggende i en langvarig sykdom kort etter mannens plutselige død, og det var ikke så lett å greie seg. Moren selv var svakelig, men døtrene var flinke og strevsomme. De drev gårdsbruket som etter forholdene ikke var så ganske lite. Blant annet drev de favneved ut av skogen sin som de solgte, og all omsorgen samlet seg om den kjære moren og den stakkars syke broren». Reindriften var avviklet, men familien hadde likevel sytingsrein. Yngste datteren Ane Nilsen Nálak Paalsommerset hadde 5 sytingsrein i 1917. Sytingsreinene hadde hun hos reineier John Johnsen, Langaas. Barnebarnet til Nils Johnsen Nálak, Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) (1917-1981) hadde også sitt eget reinmerke. Kilde: Lappefogden i Nordlands arkiver.		Etter Nils Johnsen Njallaks bortgang i 1906, overtok enka Kristine Pedersdatter Sliedda drifta på bnr. 2. Ved folketellinga i 1910 drev hun gården sammen med døtrene Kristine f. 1882, Ellen f. 1884 og Ane f. 1883, mens sønnen, John f. 1886, ble betegnet som en ”krøpling”, og var derfor sengeliggende. Om familieforholdene skriver søster Olivia Ugland i boka "'Der Herren bereder vei'" (Kvinnelig Misjonsarbeideres arbeid i Tysfjord. «Nå var den flinke sønnen hennes blitt liggende i en langvarig sykdom kort etter mannens plutselige død, og det var ikke så lett å greie seg. Moren selv var svakelig, men døtrene var flinke og strevsomme. De drev gårdsbruket som etter forholdene ikke var så ganske lite. Blant annet drev de favneved ut av skogen sin som de solgte, og all omsorgen samlet seg om den kjære moren og den stakkars syke broren». Reindriften var avviklet, men familien hadde likevel sytingsrein. Yngste datteren Ane Nilsen Nálak Paalsommerset hadde 5 sytingsrein i 1917. Sytingsreinene hadde hun hos reineier John Johnsen, Langaas. Barnebarnet til Nils Johnsen Nálak, Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) (1917-1981) hadde også sitt eget reinmerke. Kilde: Lappefogden i Nordlands arkiver.
Linje 32:		Linje 32:
	I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen) vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.		I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen) vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.

	==Se også==		==Se også==
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]
	* [[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]		*[[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)]]
	* [[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: infoboks (må justeres), kat, maler, se også

2024-05-23T12:04:31Z

infoboks (må justeres), kat, maler, se også

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-*Gnr. 58 Bnr. 2
+{{Infoboks gard
-*med 0,38 mark i skyld
+| målform       = nb
-*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b
+| bgfarge       =
-*med 14 skilling i skyld
+| navn          = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
@@ Linje 11: / Linje 31: @@
 I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen)  vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

2024-05-23T11:56:07Z

Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

Ny side

*Gnr. 58 Bnr. 2
*med 0,38 mark i skyld
*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b
*med 14 skilling i skyld

Bnr. 2 ''Badjegoahte'' i ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 4 den 14. juli 1885. 15. oktober samme høst solgte Ole Andersen og Ole Johannesen sine tidligere gårdparter til Nils Johnsen Njallak (registrert Njallak, men det korrekte navnet er Nálak), f. 1857, for 500,- kr. Nils Johnsen Nálak ble født i 22.05.1857, og ble døpt i Tysfjord den 28.06.1857. Samtlige av hans faddere var tysfjerdinger. Nils Johnsen Nálak og hans far Jova Nilsen Nálak var reindriftssamer og om dem skriver F.Hultblad følgende: "Hade minst 1000 renar i sin hjord, vilken 8. juli 1860 liksom hans kåta befann sig uppe på fjället, ovan trädgränsen, 3/4 mil från Vaisaluokta." Nils Johnsen Nálak avvikler reindriften og kjøper Bnr. 2 Pålsommarset/Svenjunnjá. Før overtakelsen av gården var han bosatt i Sis-Vássjá/Vasja sammen med kona Kirsten Pedersdatter Sliedda f. 1853. Mellom 1881 og 1891 fikk ”Risten”, som hun til daglig ble kalt, og Nils seks barn; Kristine f. 1881, Ellen f. 1884, John f. 1887, Anna Kathrina f. 1889, og Siri f. 1891. Folketellinga for 1900 beretter at ''Pålsommerset /Svenjunnjá ''hadde to bruk, hvor vi i tillegg til Kirsten og Nils finner strandsitterne John Johnsen, kona Karen Paulsdatter og sønnene Paul og John. Familien livnærte seg hovedsakelig av Johns arbeid på havet, mens de ellers måtte forsøke å skaffe seg ekstraarbeid hist og her. Nils Johnsen Nálak drev nå skogsdrift på Pålsommarset/Svenjunnjá og solgte ved. Han drev skogsdrift i Råggejávrre (Nálakvatn på norsk) på Pålsommarsetfjellet/Svenjunjváren. Der hadde han en gamme og hestestall. Et annet stedsnavn på Pålsommersetfjellet/Svenjunjváren kan også vitne om skogsdriften som han drev, og det er stedet Tjåsskatjuoladahka som ligger ovenfor Luobbara. Tjåsskåtjuoladahka betyr ‘et sted der det hugges tømmer’. Tømmeret fraktet han ned til Svartdalen i Hamarøy, og solgte, der det tidligere var et sagbruk. Nils Johnsen Nálak døde 20.07.1906 på Svenjunnjá-Pålsommerset av tarmslyng. Det var visst et plutselig dødsfall, han ble bare 49 år gammel.

Etter Nils Johnsen Njallaks bortgang i 1906, overtok enka Kristine Pedersdatter Sliedda drifta på bnr. 2. Ved folketellinga i 1910 drev hun gården sammen med døtrene Kristine f. 1882, Ellen f. 1884 og Ane f. 1883, mens sønnen, John f. 1886, ble betegnet som en ”krøpling”, og var derfor sengeliggende. Om familieforholdene skriver søster Olivia Ugland i boka "'Der Herren bereder vei'" (Kvinnelig Misjonsarbeideres arbeid i Tysfjord. «Nå var den flinke sønnen hennes blitt liggende i en langvarig sykdom kort etter mannens plutselige død, og det var ikke så lett å greie seg. Moren selv var svakelig, men døtrene var flinke og strevsomme. De drev gårdsbruket som etter forholdene ikke var så ganske lite. Blant annet drev de favneved ut av skogen sin som de solgte, og all omsorgen samlet seg om den kjære moren og den stakkars syke broren». Reindriften var avviklet, men familien hadde likevel sytingsrein. Yngste datteren Ane Nilsen Nálak Paalsommerset hadde 5 sytingsrein i 1917. Sytingsreinene hadde hun hos reineier John Johnsen, Langaas. Barnebarnet til Nils Johnsen Nálak, Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) (1917-1981) hadde også sitt eget reinmerke. Kilde: Lappefogden i Nordlands arkiver.

I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Peder Paulsen Aira og kona Elen Paulsen Nálak, gift Aira (datter av Nils Johnsen Nálak og Kristine Pedersdatter Sliedda). Etter deres bortgang ble skjøtet solgt til sønnene John Nicolai og Nils Karl Andreas Johnsen (Nálak Aira) den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset/Svenjunnjá ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Gårdsdriften ble reetablert fra mai 1945, og drevet av John Nicolai Johnsen og hans kone Karen Nilsen Gállok (gift Johnsen). De drev småbruket bestående av hest, ku, geiter, sauer og høns. I tillegg solgte John favneved bl.a til Lofoten, og drev fiske/lofofiske i et sambruk med sine svigerbrødre. I tillegg sanket de bær som ble solgt (moltebær og tyttebær). I 1959 ble småbruket nedlagt, og flyttet til Ness/Njássje ved Storå. Men familien fortsatte å bruke eiendommen i Pålsommarset/Svenjunnjá. Bl.a fortsatte de å sanke bær som de solgte, og til eget bruk, og uttak av trevirke til eget bruk. Eiendommen er i dag et viktig samlingspunkt for familien, og barndomshjemmet til de fleste av dagens eiere. Siden 1982 har enken etter John Nicolai Johnsen, Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag (datter av Nils Johnsen) vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland'' fram til 2009. Siden 2009 er Liv-Herdis Paulsen, Normann Johnsen, Ella Nilsen, Kitty Aira, Kyrill Aira, Sigmund Johnsen, Harrieth Aira, Siri Wernberg og Jo Inge Wernberg oppført som eiere av Gnr. 258 Bnr. 2.