Pølsebu - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 13:10

2023-03-14T13:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 13:10
Linje 3:		Linje 3:

	Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.		Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.
			{{thumb\|Oslo, Maridalsveien 045 B.jpg\|[[Syverkiosken]] drives fortsatt.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2019}}
	Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og [[kebab]]kiosker.		Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og [[kebab]]kiosker.

Kjetil r: lenke

2023-03-14T11:35:34Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:35
Linje 4:		Linje 4:
	Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.		Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.

	Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og ~~kebabkiosker~~.		Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og [[kebab]]kiosker.

	I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det få igjen, blant dem [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] og den såkalte Pepsi-kiosken på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]].		I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det få igjen, blant dem [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] og den såkalte Pepsi-kiosken på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]].

Kallrustad: kilde

2021-01-21T12:21:42Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 12:21
Linje 6:		Linje 6:
	Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.		Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.

	I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det få igjen, blant dem [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] og den såkalte Pepsi-kiosken på Årvoll.		I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det få igjen, blant dem [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] og den såkalte Pepsi-kiosken på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/pølsebod Pølsebod] i ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Gatekjøkken]] [[Kategori:Kiosker]]		*[https://www.ao.no/arvoll-folk-slar-ring-om-kiosken-sin-jeg-horer-stadig-vekk-hvor-mye-den-betyr-for-mange/s/5-128-20131 Avisa Oslo: «Årvoll-folk slår ring om kiosken sin: – Jeg hører stadig vekk hvor mye den betyr for mange» (publisert 9. januar 2021).]
			* [https://snl.no/pølsebod Pølsebod] i ''[[Store norske leksikon]]''
			[[Kategori:Gatekjøkken]] [[Kategori:Kiosker]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Jenny db: Pølsekiosken på Årvoll lever i beste velgående :) https://www.ao.no/arvoll-folk-slar-ring-om-kiosken-sin-jeg-horer-stadig-vekk-hvor-mye-den-betyr-for-mange/s/5-128-20131

2021-01-21T11:38:35Z

Pølsekiosken på Årvoll lever i beste velgående :) https://www.ao.no/arvoll-folk-slar-ring-om-kiosken-sin-jeg-horer-stadig-vekk-hvor-mye-den-betyr-for-mange/s/5-128-20131

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 11:38
Linje 6:		Linje 6:
	Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.		Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.

	I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det ~~bare~~ [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] ~~igjen~~.		I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det få igjen, blant dem [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] og den såkalte Pepsi-kiosken på Årvoll.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/pølsebod Pølsebod] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/pølsebod Pølsebod] i ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Gatekjøkken]] [[Kategori:Kiosker]]

	[[Kategori:Gatekjøkken]]
	[[Kategori:Kiosker]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 13:40

2020-05-14T13:40:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 13:40
Linje 4:		Linje 4:
	Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.		Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo\|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.

	Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.		Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.

			I Oslo var det rundt 200 pølsebuer i storhetstiden, og innpå 1980-tallet fortsatt flere titalls. I dag er det bare [[Syverkiosken]] mot [[Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]] igjen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 13:31

2020-05-14T13:31:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua som hun og Reidar Hagen drev sammen fra midten av femtitallet til 1970. Bua sto i portrommet til [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]].\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1969}}
	'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.		'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 11:29

2020-05-14T11:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua som hun og Reidar Hagen drev sammen fra midten av femtitallet til 1970 i portrommet til [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]].\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1960}}
	'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.		'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 10:28

2020-05-14T10:28:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua som hun og Reidar Hagen drev sammen fra midten av femtitallet til 1970 i portrommet til [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]].\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1960}}
	'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.		'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.

PaulVIF: Ny side: '''Pølsebu''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn pølser. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet…

2020-05-14T10:25:05Z

Ny side: '''Pølsebu''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn pølser. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet…

Ny side

'''[[Pølsebu]]''' også kalt '''Pølsebod''' er en kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn [[pølse]]r. Pølseboder ansees ikke som serveringssteder, men må godkjennes av politiet og Mattilsynet.

Som utslagssted for varm mat har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin. [[Oslo|Kristiania]] fikk landets første mobile pølsevogn rundt 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp driften her, men i Danmark er pølsevognene fortsatt et fast inventar i landets byer.

Stasjonære pølsebuer, som riktignok kunne være vogner i sin utforming, ble vanlige først etter andre verdenskrig, og de hadde sin glansperiode i 1950-, 1960- og 1970-årene, før de etter hvert ble utkonkurrert av gatekjøkken og kebabkiosker.

== Kilder ==
* [https://snl.no/pølsebod Pølsebod] i ''[[Store norske leksikon]]''

[[Kategori:Gatekjøkken]]
[[Kategori:Kiosker]]
{{bm}}{{ikke koord}}