P.A. Munch - Sideversjonshistorikk

Stigrp: Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av Mbakkel2

2026-01-18T00:06:04Z

Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av Mbakkel2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2026 kl. 00:06
Linje 57:		Linje 57:
	* Brinchmann, Chr.: ''National-Forskeren P.A. Munch: hans liv og virke''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1910.		* Brinchmann, Chr.: ''National-Forskeren P.A. Munch: hans liv og virke''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1910.
	* [[Ottar Dahl\|Dahl, Ottar]]: [https://nbl.snl.no/P_A_Munch P A Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Ottar Dahl\|Dahl, Ottar]]: [https://nbl.snl.no/P_A_Munch P A Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pl00000000000001\|~~Johan Fredrik Gram~~}}.		* {{hbr1-1\|pl00000000000001\|P.A. Munch}}.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Stigrp: /* Litteratur og kilder */ histreg

2026-01-18T00:05:40Z

Litteratur og kilder: histreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2026 kl. 00:05
Linje 57:		Linje 57:
	* Brinchmann, Chr.: ''National-Forskeren P.A. Munch: hans liv og virke''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1910.		* Brinchmann, Chr.: ''National-Forskeren P.A. Munch: hans liv og virke''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1910.
	* [[Ottar Dahl\|Dahl, Ottar]]: [https://nbl.snl.no/P_A_Munch P A Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Ottar Dahl\|Dahl, Ottar]]: [https://nbl.snl.no/P_A_Munch P A Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pl00000000000001\|~~P.A. Munch~~}}.		* {{hbr1-1\|pl00000000000001\|Johan Fredrik Gram}}.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Mbakkel2: /* Slekt og familie */

2025-10-15T07:13:29Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:13
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].		Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].

	Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia ~~Charlotte~~ Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].		Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].

	==Unge år==		==Unge år==

Mbakkel2: /* Slekt og familie */

2025-10-15T07:12:12Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:12
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].		Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].

	Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Charlotte ~~Linaae~~ (1812–1900)\|Natalia Charlotte Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].		Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Charlotte Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].

	==Unge år==		==Unge år==

Mbakkel2: /* Slekt og familie */

2025-10-15T07:11:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:11
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].		Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].

	Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Charlotte Linaae (1812–1900)\|Natalia Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].		Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Charlotte Linaae (1812–1900)\|Natalia Charlotte Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].

	==Unge år==		==Unge år==

Mbakkel2: /* Slekt og familie */

2025-10-15T07:10:59Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:10
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].		Han var sønn av stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] (1780–1847) og [[Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860)\|Johanne Sophie Hofgaard]] (1791–1860). De fikk totalt elleve barn inkludert Peter Andreas, som var eldstemann. Hans bror korpslege [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] var far til maleren [[Edvard Munch]].

	Den 20. april 1835 ble han gift med [[~~Nathalie~~ Charlotte Linaae (1812–1900)\|~~Nathalie Charlotte~~ Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].		Den 20. april 1835 ble han gift med [[Natalia Charlotte Linaae (1812–1900)\|Natalia Linaae]] (1812–1900), som var datter av forvalter [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)\|Hans Henrik Linaae]] og [[Karen Fredrikke Baggesen (f. 1788)\|Karen Fredrikke Baggesen]].

	==Unge år==		==Unge år==

Stigrp på 6. mai 2025 kl. 16:32

2025-05-06T16:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 16:32
Linje 18:		Linje 18:

	==Karriere==		==Karriere==
	{{thumb\|Peter Andreas Munch statue UiO.jpg\|[[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]]s statue av P.A. Munch ved ~~Universitetesplassen~~ i Oslo (1933)\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Peter Andreas Munch statue UiO.jpg\|[[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]]s statue av P.A. Munch ved Universitetsplassen i Oslo (1933)\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-197 1.jpg\|P.A. Munchs gravminne i Roma. Fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', utgitt 1910.}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-197 1.jpg\|P.A. Munchs gravminne i Roma. Fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', utgitt 1910.}}
	{{thumb\|Peter Andreas Munch grav Roma 2017.jpg\|P.A. Munchs grav på den protestantiske kirkegården i Roma, fotografert 17. mai 2017.\|Annette Hurum}}		{{thumb\|Peter Andreas Munch grav Roma 2017.jpg\|P.A. Munchs grav på den protestantiske kirkegården i Roma, fotografert 17. mai 2017.\|Annette Hurum}}

Stigrp: /* Karriere */ lenker

2025-05-06T16:31:40Z

Karriere: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 16:31
Linje 18:		Linje 18:

	==Karriere==		==Karriere==
	{{thumb\|Peter Andreas Munch statue UiO.jpg\|Stinius ~~Fredriksens~~ statue av P.A. Munch ved Universitetesplassen i Oslo (1933)\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Peter Andreas Munch statue UiO.jpg\|[[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]]s statue av P.A. Munch ved Universitetesplassen i Oslo (1933)\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-197 1.jpg\|P.A. Munchs gravminne i Roma. Fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', utgitt 1910.}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-197 1.jpg\|P.A. Munchs gravminne i Roma. Fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', utgitt 1910.}}
	{{thumb\|Peter Andreas Munch grav Roma 2017.jpg\|P.A. Munchs grav på den protestantiske kirkegården i Roma, fotografert 17. mai 2017.\|Annette Hurum}}		{{thumb\|Peter Andreas Munch grav Roma 2017.jpg\|P.A. Munchs grav på den protestantiske kirkegården i Roma, fotografert 17. mai 2017.\|Annette Hurum}}
Linje 47:		Linje 47:
	[[Oluf Rygh]] overtok hans professorat, og det ble også han som fullførte andre bind av kongesagaene, med ''[[Sverres saga]]'' og [[Håkon Håkonssons saga]]''.		[[Oluf Rygh]] overtok hans professorat, og det ble også han som fullførte andre bind av kongesagaene, med ''[[Sverres saga]]'' og [[Håkon Håkonssons saga]]''.

	[[Universitetet i Oslo]] har oppkalt [[P.A. Munchs hus]] på [[Blindern campus]] etter ham, og ved Universitetesplassen i sentrum står Stinius ~~Fredriksens~~ statue av ham fra 1933. [[Munchs gate (Oslo)\|Munchs gate]] og [[P. A. Munchs vei (Oslo)\|P. A. Munchs vei]] i Oslo og [[P. A. Munchs gate (Lillestrøm)\|P. A. Munchs gate]] på [[Lillestrøm]] er også oppkalt etter ham.		[[Universitetet i Oslo]] har oppkalt [[P.A. Munchs hus]] på [[Blindern campus]] etter ham, og ved Universitetesplassen i sentrum står [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]]s statue av ham fra 1933. [[Munchs gate (Oslo)\|Munchs gate]] og [[P. A. Munchs vei (Oslo)\|P. A. Munchs vei]] i Oslo og [[P. A. Munchs gate (Lillestrøm)\|P. A. Munchs gate]] på [[Lillestrøm]] er også oppkalt etter ham.

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp på 12. apr. 2024 kl. 12:45

2024-04-12T12:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 12:45
Linje 43:		Linje 43:
	I årene 1859–1861 oppholdt Munch seg i Roma, der han fant fram og skrev av manuskripter i Vatikanets arkiv. Dette ble mulig fordi Stortinget innvilga et stipend. Det ble mange pakker med avskrifter som han sendte til [[Riksarkivet]], og som senere ble trykt i ''Diplomatarium Norvegicum'' fra bind 6 og utover. Han fant også mange dokumenter som han kunne bruke til å videreføre ''Det norske Folks Historie''.		I årene 1859–1861 oppholdt Munch seg i Roma, der han fant fram og skrev av manuskripter i Vatikanets arkiv. Dette ble mulig fordi Stortinget innvilga et stipend. Det ble mange pakker med avskrifter som han sendte til [[Riksarkivet]], og som senere ble trykt i ''Diplomatarium Norvegicum'' fra bind 6 og utover. Han fant også mange dokumenter som han kunne bruke til å videreføre ''Det norske Folks Historie''.

	Våren 1861 reiste han hjem til Norge, mens familien ble igjen i Roma. ~~Riksarkivet~~ [[Christian Lange]] var en god venn av Munch. Han døde 1861, før Munch hadde kommet tilbake. P.A. Munch ble da utnevnt til ny riksarkivar, et embete han hadde til sin død. Han bodde hos sin søster og svoger i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] i Christiania, og drev intenst arbeid med sitt hovedverk. Han pressa seg for hardt, og i perioder ble han motløs og utmatta. Det er grunn til å tro at det harde arbeidet bidro til at han i mai 1863 fikk et hjerneslag mens han var i Roma for å hente hjem sin familie. Han hadde tidligere skrevet i et brev av han «... vilde betragte det som min højeste Lykke, om jeg paa min gamle Alder kunde drage der ned for stedse, og der ende mine Dage».<ref>Sitert fra Dahls artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Noen høy alder ble det ikke, han hadde fylt 52 noen måneder tidligere, men ønsket om å ende sine dager i Italia fikk han oppfylt. Han ble gravlagt på den protestantiske kirkegården i Roma.		Våren 1861 reiste han hjem til Norge, mens familien ble igjen i Roma. Riksarkivaren [[Christian Lange]] var en god venn av Munch. Han døde 1861, før Munch hadde kommet tilbake. P.A. Munch ble da utnevnt til ny riksarkivar, et embete han hadde til sin død. Han bodde hos sin søster og svoger i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] i Christiania, og drev intenst arbeid med sitt hovedverk. Han pressa seg for hardt, og i perioder ble han motløs og utmatta. Det er grunn til å tro at det harde arbeidet bidro til at han i mai 1863 fikk et hjerneslag mens han var i Roma for å hente hjem sin familie. Han hadde tidligere skrevet i et brev av han «... vilde betragte det som min højeste Lykke, om jeg paa min gamle Alder kunde drage der ned for stedse, og der ende mine Dage».<ref>Sitert fra Dahls artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Noen høy alder ble det ikke, han hadde fylt 52 noen måneder tidligere, men ønsket om å ende sine dager i Italia fikk han oppfylt. Han ble gravlagt på den protestantiske kirkegården i Roma.

	[[Oluf Rygh]] overtok hans professorat, og det ble også han som fullførte andre bind av kongesagaene, med ''[[Sverres saga]]'' og [[Håkon Håkonssons saga]]''.		[[Oluf Rygh]] overtok hans professorat, og det ble også han som fullførte andre bind av kongesagaene, med ''[[Sverres saga]]'' og [[Håkon Håkonssons saga]]''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:02:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:02
Linje 70:		Linje 70:
	{{DEFAULTSORT:Munch, P.A.}}		{{DEFAULTSORT:Munch, P.A.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Riksarkivarer]]		[[Kategori:Riksarkivarer]]