Paal Berg - Sideversjonshistorikk

Rool på 14. sep. 2024 kl. 10:31

2024-09-14T10:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2024 kl. 10:31
Linje 40:		Linje 40:
	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt ~~høyestrettsjustitiarium~~ [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyesterettsjustitiarius [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

	{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustitiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}		{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustitiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}

Rool på 14. sep. 2024 kl. 10:21

2024-09-14T10:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2024 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Paal Berg ca. 1920.jpg\|Paal Berg ca. 1920 \|Johannes Holmsen / Oslo Museum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Paal Berg ca. 1920.jpg\|Paal Berg ca. 1920 \|Johannes Holmsen / Oslo Museum.}}
	'''[[Paal Berg\|Paal Olav Berg]]''' (født 12. januar 1873 i [[Hammerfest]], død 24. mai 1968) var jurist og politiker ([[Venstre]]). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var [[Hjemmefronten]]s leder under siste del av [[andre verdenskrig]]. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. </onlyinclude>		'''[[Paal Berg\|Paal Olav Berg]]''' (født 12. januar 1873 i [[Hammerfest]], død 24. mai 1968) var jurist og politiker ([[Venstre]]). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig [[høyesterettsjustitiarius]], og var [[Hjemmefronten]]s leder under siste del av [[andre verdenskrig]]. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 23:		Linje 23:
	Etter frigjøringen fikk Berg i oppdrag å danne regjering. Da dette ikke lykkes, gikk oppdraget til [[Einar Gerhardsen]].		Etter frigjøringen fikk Berg i oppdrag å danne regjering. Da dette ikke lykkes, gikk oppdraget til [[Einar Gerhardsen]].

	Etter at Berg gikk av som ~~Høyesterettsjustistiarius~~ i 1946, var han riksmeglingsmann i tre år fram til 1948. Han satt også som norsk representant i Europarådets menneskerettskomnisjon 1954-60.		Etter at Berg gikk av som Høyesterettsjustitiarius i 1946, var han riksmeglingsmann i tre år fram til 1948. Han satt også som norsk representant i Europarådets menneskerettskomnisjon 1954-60.

	Berg var forkjemper for målsaken, selv om han selv skrev på riksmål. I 1912 ble han medlem av det første styret for [[Det Norske Teatret]], han ble viseformann ([[Hulda Garborg]] var styreformann), og satt til 1914. Som sosialminister i 1920 fremmet han en av de første lovene av større betydning skrevet på landsmål, ''Lov um ulukkestrygding for fiskarar''.		Berg var forkjemper for målsaken, selv om han selv skrev på riksmål. I 1912 ble han medlem av det første styret for [[Det Norske Teatret]], han ble viseformann ([[Hulda Garborg]] var styreformann), og satt til 1914. Som sosialminister i 1920 fremmet han en av de første lovene av større betydning skrevet på landsmål, ''Lov um ulukkestrygding for fiskarar''.
Linje 42:		Linje 42:
	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

	{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil ~~høyesterettsjustisiarius~~ Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}		{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustitiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}

	I innledningen til sin omfattende biografi om Paal Berg fra 2012 skriver Per E. Hem blant annet:		I innledningen til sin omfattende biografi om Paal Berg fra 2012 skriver Per E. Hem blant annet:

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:04:01Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg\| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett i Oslo, utført av Anne Raknes. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg\| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett i Oslo, utført av Anne Raknes. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{~~thumb høyre~~\| Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|Mellom 1915 og 1941 bodde Paal Berg her i [[Thomas Heftyes gate]] 23 på Frogner i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|Mellom 1915 og 1941 bodde Paal Berg her i [[Thomas Heftyes gate]] 23 på Frogner i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	Paal Berg vokste opp i [[Hammerfest]] og i [[Fredrikstad]]. Faren var tollkasserer i Hammerfest fra 1869 til 1887, da han fikk tilsvarende embete i Fredrikstad. Berg tok examen artium i 1890 i Fredrikstad, før han flyttet til Kristiania for å studere. Han ble cand.jur. i 1895 med rent laud.		Paal Berg vokste opp i [[Hammerfest]] og i [[Fredrikstad]]. Faren var tollkasserer i Hammerfest fra 1869 til 1887, da han fikk tilsvarende embete i Fredrikstad. Berg tok examen artium i 1890 i Fredrikstad, før han flyttet til Kristiania for å studere. Han ble cand.jur. i 1895 med rent laud.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:00:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:00
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[~~kategori~~:Hammerfest kommune]]		[[Kategori:Hammerfest kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Stigrp: /* Ettermæle */ språklig

2023-06-17T07:08:58Z

Ettermæle: språklig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 07:08
Linje 50:		Linje 50:
	Utenfor Høyesteretts bygning i Oslo står en byste av Berg. Den er laget av Anne Raknes, avduket i 1990 på Kronprinsesse Märthas plass, og flyttet til Høyesterett i 2001.		Utenfor Høyesteretts bygning i Oslo står en byste av Berg. Den er laget av Anne Raknes, avduket i 1990 på Kronprinsesse Märthas plass, og flyttet til Høyesterett i 2001.

	I 1946 ble Berg tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]]. I 1952 fikk ~~Berg~~, sammen med [[Carl Joachim Hambro]], [[Borgerdådsmedaljen]] i gull.		I 1946 ble Berg tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]]. I 1952 fikk han, sammen med [[Carl Joachim Hambro]], [[Borgerdådsmedaljen]] i gull.

	Veier oppkalt etter Paal Berg:		Veier oppkalt etter Paal Berg:

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T07:07:15Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 07:07
Linje 38:		Linje 38:
	Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på [[Statens bekostning]], med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].		Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på [[Statens bekostning]], med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].

	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. ~~BErg er gravlagt~~ på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen ~~også har sitt siste hvilested~~, ~~som~~ blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T07:05:55Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 07:05
Linje 36:		Linje 36:
	{{thumb\|Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg \|I denne villaen tegnet for ham av [[Arnstein Arneberg]], med adresse [[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] 142 på Blommenholm i [[Bærum kommune]], bodde Paal Berg fra 1947 og livet ut.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb\|Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg \|I denne villaen tegnet for ham av [[Arnstein Arneberg]], med adresse [[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] 142 på Blommenholm i [[Bærum kommune]], bodde Paal Berg fra 1947 og livet ut.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	{{thumb\|Paal Berg gravminne.jpg\|Paal Berg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo . \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Paal Berg gravminne.jpg\|Paal Berg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo . \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].		Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på [[Statens bekostning]], med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].

	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. BErg er gravlagt på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen også har sitt siste hvilested, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. BErg er gravlagt på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen også har sitt siste hvilested, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T07:05:29Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 07:05
Linje 38:		Linje 38:
	Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].		Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].

	~~Berg~~ er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. ~~Han~~ er gravlagt på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen også har sitt siste hvilested, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. BErg er gravlagt på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen også har sitt siste hvilested, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ skriver litt om

2023-06-17T07:04:58Z

Ettermæle: skriver litt om

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 07:04
Linje 38:		Linje 38:
	Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].		Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].

	Berg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. ~~Berg~~ er gravlagt på et område av ~~Vestre gravlund~~, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Berg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Han er gravlagt på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen også har sitt siste hvilested, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

Marianne Wiig: /* Familie */ lenker

2022-01-04T15:44:29Z

Familie: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 15:44
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	<onlyinclude>Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra [[Nes på Romerike\|Nes i Akershus]].</onlyinclude> Han ble gift i 1898 med Caroline («Car») Juliane Debes (1877–1944), og var far til blant andre tekstilkunsteren [[Sigrun Berg]] (1901-82). Paal Bergs tante, Agnes, søster av hans mor, var gift med ordfører og gårdbruker [[Haakon Tveter (1844-1930)\|Haakon Tveter]] (1844-1930) på [[Østensjø (gård)\|Søndre Østensjø gård]] i Aker.		<onlyinclude>Paal Berg var sønn av tollkasserer [[Marius Ørbek Berg (1829–1904)\|Marius Ørbek Berg]] (1829–1904) og [[Annette Karoline Rotnes (1838–1891)\|Annette Karoline Rotnes]] (1838–91), som begge kom fra [[Nes på Romerike\|Nes i Akershus]].</onlyinclude> Han ble gift i 1898 med [[Caroline Juliane Debes Berg (1877–1944)\|Caroline («Car») Juliane Debes]] (1877–1944), og var far til blant andre tekstilkunsteren [[Sigrun Berg]] (1901-82). Paal Bergs tante, Agnes, søster av hans mor, var gift med ordfører og gårdbruker [[Haakon Tveter (1844-1930)\|Haakon Tveter]] (1844-1930) på [[Østensjø (gård)\|Søndre Østensjø gård]] i Aker.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2024 kl. 10:31
Linje 40:		Linje 40:
	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

	I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt ~~høyestrettsjustitiarium~~ [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):		I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyesterettsjustitiarius [[Terje Wold (1899–1972) \|Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

	{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustitiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}		{{sitat\|Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustitiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep.}}