Paal Wendelbo (1929–2014) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:08:25Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:08
Linje 41:		Linje 41:
	*{{hbr1-1\|pc00000003712966\|Paal Berg Wendelbo}}.		*{{hbr1-1\|pc00000003712966\|Paal Berg Wendelbo}}.

	{{DEFAULTSORT:~~WENDELBO~~, ~~PAAL~~}}		{{DEFAULTSORT:Wendelbo, Paal}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Siri Iversen: lenker

2025-05-05T08:29:12Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:29
Linje 9:		Linje 9:
	I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.		I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.

	Etter krigen ble Wendelbo tømrerlærling. Allerede som lærling var han kritisk til ting han opplevde. Etter å ha vært lærling i 18 måneder, skrev han i 1947 et innlegg i Verdens Gang. Han kritiserte arkitektene for å forandre for mange detaljer i planene underveis i byggene han var med på. På denne måten ble byggene unødig dyre. Han utdannet siden seg videre til nettopp arkitekt. I 1956 var han med på å etablere Rauland bygg. Rauland Bygg spesialiserte seg på bygging av brakker og ferdighus. Ferdighusene ble påstått å være så klare når de kom fra fabrikken at de kunne bare løftes på plass og kobles til vann, kloakk og strøm. Wendelbo var stadig i media og kjempet for ulike saker der lokalt næringsgrunnlag og myndighetenes spilleregler var i fokus. Midt på 1960-tallet var han også medlem av Vinje kommunestyre.		Etter krigen ble Wendelbo tømrerlærling. Allerede som lærling var han kritisk til ting han opplevde. Etter å ha vært lærling i 18 måneder, skrev han i 1947 et innlegg i [[Verdens Gang]]. Han kritiserte arkitektene for å forandre for mange detaljer i planene underveis i byggene han var med på. På denne måten ble byggene unødig dyre. Han utdannet siden seg videre til nettopp arkitekt. I 1956 var han med på å etablere [[Rauland bygg]]. Rauland Bygg spesialiserte seg på bygging av brakker og ferdighus. Ferdighusene ble påstått å være så klare når de kom fra fabrikken at de kunne bare løftes på plass og kobles til vann, kloakk og strøm. Wendelbo var stadig i media og kjempet for ulike saker der lokalt næringsgrunnlag og myndighetenes spilleregler var i fokus. Midt på 1960-tallet var han også medlem av [[Vinje kommune\|Vinje]] kommunestyre.

	Fra 1973 og til første halvdel av 1980-tallet ble Paal Wendelbo gjerne omtalt som innlandsfisker. Det var stadig artikler i ulike aviser om planer han hadde for å drive innlandsfiske som næring. Han er nevnt i forbindelse med vann som Vansjø, Femunden, Randsfjorden, Tyrifjorden, ~~Spirillen~~ og Totak for å nevne noen. Wendelbo mente at potensialet i innlandsfisket var undervurdert og at store fiskeressurser gitt til spille hvert år i mange av de største ferskvannene i Norge. Han fremmet tanker om økt sjølberging og bredere næringsgrunnlag i distriktene. I 1975 var han gjest i matprogrammet til Ingrid Espelid for å fremme fisket etter sik og røye og promotere dette som god mat. Programmet ble sendt i reprise både i 1976 og i 1977. Wendelbo drev også i denne perioden med hesteridning og ridekurs gjennom firmaet "Fjellhest", som han drev sammen med Svein Moen.		Fra 1973 og til første halvdel av 1980-tallet ble Paal Wendelbo gjerne omtalt som innlandsfisker. Det var stadig artikler i ulike aviser om planer han hadde for å drive innlandsfiske som næring. Han er nevnt i forbindelse med vann som [[Vansjø]], [[Femunden]], [[Randsfjorden]], [[Tyrifjorden]], [[Sperillen]] og [[Totak]] for å nevne noen. Wendelbo mente at potensialet i innlandsfisket var undervurdert og at store fiskeressurser gitt til spille hvert år i mange av de største ferskvannene i Norge. Han fremmet tanker om økt sjølberging og bredere næringsgrunnlag i distriktene. I 1975 var han gjest i matprogrammet til [[Ingrid Espelid Hovig\|Ingrid Espelid]] for å fremme fisket etter sik og røye og promotere dette som god mat. Programmet ble sendt i reprise både i 1976 og i 1977. Wendelbo drev også i denne perioden med hesteridning og ridekurs gjennom firmaet "[[Fjellhest]]", som han drev sammen med [[Svein Moen]].

	I voksen alder ble Paal Wendelbo særlig kjent for å ha utviklet en rentbrennende ovn etter prinsippet som gjerne kalles TLUD (Top-Lit UpDraft). I 1984 reiste Wendelbo til Zambia for å arbeide med flyktninger og personer med funksjonshemming. Blant mangfoldet av utfordringer oppdaget snart at et stort problem. Det var krevende å koke mat. Det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig brensel og det var mye arbeid å få hentet brenselet. Mange brukte store deler av dagen sin kun på dette. I tillegg var den primitive måten å lage mat på ineffektiv, forurensende og brannfarlig. Unødig mye brensel gikk med og det ble også mye avgasser. Brannskader var et vanlig problem for personer som laget mat på denne måten. Wendelbo begynte å fundere over om det ville være mulig å konstruere en ovn som brukte mindre brensel, var stødig og trygg og som i mindre grad forurenset inneluften når det ble laget mat innen. Både avskoging, brannskader og lungeskader er fortsatt vanlige og alvorlige problemer i mange land som lager mat på den tradisjonelle måten.		I voksen alder ble Paal Wendelbo særlig kjent for å ha utviklet en rentbrennende ovn etter prinsippet som gjerne kalles TLUD (Top-Lit UpDraft). I 1984 reiste Wendelbo til Zambia for å arbeide med flyktninger og personer med funksjonshemming. Blant mangfoldet av utfordringer oppdaget snart at et stort problem. Det var krevende å koke mat. Det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig brensel og det var mye arbeid å få hentet brenselet. Mange brukte store deler av dagen sin kun på dette. I tillegg var den primitive måten å lage mat på ineffektiv, forurensende og brannfarlig. Unødig mye brensel gikk med og det ble også mye avgasser. Brannskader var et vanlig problem for personer som laget mat på denne måten. Wendelbo begynte å fundere over om det ville være mulig å konstruere en ovn som brukte mindre brensel, var stødig og trygg og som i mindre grad forurenset inneluften når det ble laget mat innen. Både avskoging, brannskader og lungeskader er fortsatt vanlige og alvorlige problemer i mange land som lager mat på den tradisjonelle måten.
Linje 17:		Linje 17:
	I 1988 begynte Paal Wendelbo for alvor å arbeide med ovnen han etter hvert skulle utvikle. Det var ikke helt tilfeldig at nettopp han skulle la seg gripe av utfordringen. Han fikk på nytt behov for kunnskapen han hadde lært i ungdommen. Prinsippet han ønsket å videreutvikle var altså det å lage en ovn med god trekk nedenfra med en flamme som brant ovenfra og nedover i det brennbare materialet. Det er nettopp dette som kjennetegner det prinsippet som i dag kalles TLUD (Top-Lit UpDraft).		I 1988 begynte Paal Wendelbo for alvor å arbeide med ovnen han etter hvert skulle utvikle. Det var ikke helt tilfeldig at nettopp han skulle la seg gripe av utfordringen. Han fikk på nytt behov for kunnskapen han hadde lært i ungdommen. Prinsippet han ønsket å videreutvikle var altså det å lage en ovn med god trekk nedenfra med en flamme som brant ovenfra og nedover i det brennbare materialet. Det er nettopp dette som kjennetegner det prinsippet som i dag kalles TLUD (Top-Lit UpDraft).

	Ovnene til Wendelbo består grovt sett av to rør av metall som settes inni hverandre. De indre røret fylles med det brennbare materialet. Det indre røret har god lufting nedenfra og får i tillegg ekstra tilførsel av ren luft gjennom hull i overkant av det brennbare materialet. Det indre røret fylles opp til de øvre luftehullene og tennes på toppen. Hver ladning brennes helt ned før røret fylle på nytt. Det ytre røret tjener til å både løfte det indre røret, for at tilførselen av luft skal bli optimal, for å gjøre ovnen mer stødig og for å minimere den ytre temperaturen. På denne måten blir også ovnene brannsikre. Når ovnene fungerer på sitt beste er de lette å kjenne igjen ved at en kan observere at det brennbare materialet gassifiseres som vises ved at det oppstår en jevn blå til gul flamme på toppen av ovnen. I tillegg vil det være nesten ingen røyk. ~~Tekniske tegninger er å finne på [https://www.drtlud.com/wp-content/uploads/2015/10/WendelboTLUDExperiences2009.pdf denne lenken].~~		Ovnene til Wendelbo består grovt sett av to rør av metall som settes inni hverandre. De indre røret fylles med det brennbare materialet. Det indre røret har god lufting nedenfra og får i tillegg ekstra tilførsel av ren luft gjennom hull i overkant av det brennbare materialet. Det indre røret fylles opp til de øvre luftehullene og tennes på toppen. Hver ladning brennes helt ned før røret fylle på nytt. Det ytre røret tjener til å både løfte det indre røret, for at tilførselen av luft skal bli optimal, for å gjøre ovnen mer stødig og for å minimere den ytre temperaturen. På denne måten blir også ovnene brannsikre. Når ovnene fungerer på sitt beste er de lette å kjenne igjen ved at en kan observere at det brennbare materialet gassifiseres som vises ved at det oppstår en jevn blå til gul flamme på toppen av ovnen. I tillegg vil det være nesten ingen røyk.

	Frem til 1999 ble det produsert mer enn 5000 ovner på østsiden av Afrika. Flyktninger i Uganda hadde gitt ovnen navnet "Peko Pe" (Problem No - ikke noe problem). Til tross for at ovnen fungerte utmerket, kunne lages lokalt, med minimalt med redskaper og kompetanse, og med metallrester fra alt fra oljetønner til malingsspann, så var utbredelsen av ovnen relativt liten i forhold til behovet. Wendelbo møtte mye motstand fra alt fra bistandsorganisasjoner til lokale trekullprodusenter som var redd for levebrødet. Ovnene til Wendelbo var samtidig regnet blant de mest effektive, mest low-tech, billige og minimalt forurensende. Energiforbruket ble ofte redusert med mellom 80-90% og variasjonen i det som kunne tjene som brensel ble utvidet betraktelig. Disse ovnene kunne med små justeringer for eksempel brenne gress, kvister, trepellets, tørket kumøkk, skall fra nøtteproduksjon og avfall fra maisproduksjon i tillegg som vanlig brenselstyper som trekull og ved. I 2002 reiste Wendelbo til Yunnan-provinsen i Kina for å bistå i å lage 300.000 ovner. En annen ~~Nordmann~~, Erik Klepsvik, hadde lest om ovnene. Han visste at World Wildlife Fund var på jakt etter en slik teknologi. De ønsker seg enkle rentbrennende ovner. Klepsvik tipset om Wendelbo og dermed ble det tur til Kina.		Frem til 1999 ble det produsert mer enn 5000 ovner på østsiden av Afrika. Flyktninger i Uganda hadde gitt ovnen navnet "Peko Pe" (Problem No - ikke noe problem). Til tross for at ovnen fungerte utmerket, kunne lages lokalt, med minimalt med redskaper og kompetanse, og med metallrester fra alt fra oljetønner til malingsspann, så var utbredelsen av ovnen relativt liten i forhold til behovet. Wendelbo møtte mye motstand fra alt fra bistandsorganisasjoner til lokale trekullprodusenter som var redd for levebrødet. Ovnene til Wendelbo var samtidig regnet blant de mest effektive, mest low-tech, billige og minimalt forurensende. Energiforbruket ble ofte redusert med mellom 80-90% og variasjonen i det som kunne tjene som brensel ble utvidet betraktelig. Disse ovnene kunne med små justeringer for eksempel brenne gress, kvister, trepellets, tørket kumøkk, skall fra nøtteproduksjon og avfall fra maisproduksjon i tillegg som vanlig brenselstyper som trekull og ved. I 2002 reiste Wendelbo til Yunnan-provinsen i Kina for å bistå i å lage 300.000 ovner. En annen nordmann, [[Erik Klepsvik]], hadde lest om ovnene. Han visste at World Wildlife Fund var på jakt etter en slik teknologi. De ønsker seg enkle rentbrennende ovner. Klepsvik tipset om Wendelbo og dermed ble det tur til Kina.

	I de senere årene har denne teknologien fått mange tilhengere, mange varianter og mange nye prosjekter. Filosofien og prinsippene for ovnene er fortsatt den samme og det har kommet mange interessante lokale løsninger som er tilpasset lokale behov, lokal kompetanse og lokal tilgang på materiale. Så sent som i 2023, så kunne vi lese Hans Petter Skjelderup fortelle til i Harstad Tidende at Childrens Wound Care Foundation sammen med Jan Myklebust og Seppo Lahdeaho har valgt å satse på teknologien til Wendelbo. På CBWCF sine nettsider står det følgende:<blockquote>''Hovedandelen av brannskader i utviklingsland skjer i hjemmet, og er et stort problem. Åpen ild til matlaging er en viktig årsak til dette. En viktig del av vårt forebyggende arbeid har derfor vært å finne måter å produsere og distribuere rentbrennende og røykfrie ovner basert på Paal Wendelbos ovnkonsept. Wendelbo er en av oppfinnerne av dette ovnkonseptet som ble utviklet på 1980 tallet. Ovnen ble testet ved København Tekniske Høyskole i 1988 hvor man fant at ovnen forbrenner det aller meste av farlige avgasser. Siden den gang har ovnen blitt prøvd ut i en rekke Afrikanske land. Ved og kull er den viktigste energikilden for svært mange mennesker verden over, særlig til matlaging. Forbruket av ved og kull har store miljømessige konsekvenser og gir i tillegg en betydelig sykdomsrisiko for folk som utsettes for åpen ild og røyk.'' </blockquote>		I de senere årene har denne teknologien fått mange tilhengere, mange varianter og mange nye prosjekter. Filosofien og prinsippene for ovnene er fortsatt den samme og det har kommet mange interessante lokale løsninger som er tilpasset lokale behov, lokal kompetanse og lokal tilgang på materiale. Så sent som i 2023, så kunne vi lese Hans Petter Skjelderup fortelle til i [[Harstad Tidende]] at Childrens Wound Care Foundation sammen med Jan Myklebust og Seppo Lahdeaho har valgt å satse på teknologien til Wendelbo. På CBWCF sine nettsider står det følgende:<blockquote>''Hovedandelen av brannskader i utviklingsland skjer i hjemmet, og er et stort problem. Åpen ild til matlaging er en viktig årsak til dette. En viktig del av vårt forebyggende arbeid har derfor vært å finne måter å produsere og distribuere rentbrennende og røykfrie ovner basert på Paal Wendelbos ovnkonsept. Wendelbo er en av oppfinnerne av dette ovnkonseptet som ble utviklet på 1980 tallet. Ovnen ble testet ved København Tekniske Høyskole i 1988 hvor man fant at ovnen forbrenner det aller meste av farlige avgasser. Siden den gang har ovnen blitt prøvd ut i en rekke Afrikanske land. Ved og kull er den viktigste energikilden for svært mange mennesker verden over, særlig til matlaging. Forbruket av ved og kull har store miljømessige konsekvenser og gir i tillegg en betydelig sykdomsrisiko for folk som utsettes for åpen ild og røyk.'' </blockquote>

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 37:		Linje 37:
	*Paul S. Anderson & Paal Wendelbo (2008). ''Paal Wendelbo and His “Peko Pe” Top-Lit UpDraft (TLUD) Gasifier Cookstoves.'' www.drtlud.com [https://www.drtlud.com/wp-content/uploads/2015/10/WendelboTLUDExperiences2009.pdf]		*Paul S. Anderson & Paal Wendelbo (2008). ''Paal Wendelbo and His “Peko Pe” Top-Lit UpDraft (TLUD) Gasifier Cookstoves.'' www.drtlud.com [https://www.drtlud.com/wp-content/uploads/2015/10/WendelboTLUDExperiences2009.pdf]
	* Hildegunn Mellesmo Aslaksen (2009, fredag 9. oktober). Denne ovnene kan redde Afrikas skoger. ''Fædrelandsvennen'' [https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JM5n6/denne-ovnen-kan-redde-afrikas-skoger]		* Hildegunn Mellesmo Aslaksen (2009, fredag 9. oktober). Denne ovnene kan redde Afrikas skoger. ''Fædrelandsvennen'' [https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JM5n6/denne-ovnen-kan-redde-afrikas-skoger]
	* ~~Ragnvald Bing Lorentzen (~~2014~~, 24~~. ~~april) Paal Wendelbo~~. ''~~Aftenposten'' [https://www~~.nb.no~~/items/226eac078e4fbd9d643ade1d85ee5d94?page~~=~~37&searchText="Paal Wendelbo"]~~		* Nekrolog: ''Aftenposten [morgen] 2014.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20140424_155_109_2\|side=38}}.
	* ~~Morten Hagen ( 2023, 3. juli).~~ Ovn som berger liv. ''Harstad Tidende'' ~~[https://www~~.nb.no~~/items/617f6443c7ebaba6650d2d8176bb3a93?page~~=~~1&searchText="Paal Wendelbo"]~~		* Ovn som berger liv. ''Harstad Tidende 2023.07.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_20230703_137_150_1\|side=3}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003712966\|Paal Berg Wendelbo}}.		*{{hbr1-1\|pc00000003712966\|Paal Berg Wendelbo}}.

Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 2014]]		[[Kategori:Dødsfall i 2014]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vinje kommune]]

Stigrp: /* Kilder */

2024-11-14T22:05:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 22:05
Linje 31:		Linje 31:
	*''«Arkitekten som ble fjellfisker». Dagbladet 1974.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740312_106_60_1}}.		*''«Arkitekten som ble fjellfisker». Dagbladet 1974.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740312_106_60_1}}.
	*Nationen (1975, 11. september). ''Sik og Røye. Vi fisker og lager mat med Paal Wendelbo og Ingrid Espelid.''		*Nationen (1975, 11. september). ''Sik og Røye. Vi fisker og lager mat med Paal Wendelbo og Ingrid Espelid.''
			*''«Enorme verdier lever i Vansjø». Moss Dagblad 1976.05.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_19760507_64_104_1}}.
	*Telemark Arbeiderblad (1980, 12. juni). ''Klar for Kalhovde''		*Telemark Arbeiderblad (1980, 12. juni). ''Klar for Kalhovde''
	*Ottar Fyllingsnes (2002, 12. oktober 2002). Ein omn for kinesarane. ''Dag og Tid''		*Ottar Fyllingsnes (2002, 12. oktober 2002). Ein omn for kinesarane. ''Dag og Tid''

Stigrp på 14. nov. 2024 kl. 22:03

2024-11-14T22:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 22:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1976 2.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 27. mai 1976;utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo.}}		{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1976 2.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 27. mai 1976; utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo.}}
	'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.		'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-14T22:03:03Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 22:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile ~~1974~~.jpg\|Faksimile fra ''~~Dagbladet~~'' 12. ~~mars 1974~~; utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo~~; «Arkitekten som ble fjellfisker»~~.}}		{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1976 2.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 27. mai 1976;utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo.}}
	'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.		'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.

Kallrustad: flytter illustrasjon helt opp

2024-09-24T06:22:13Z

flytter illustrasjon helt opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2024 kl. 06:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1974.jpg\|Faksimile fra ''Dagbladet'' 12. mars 1974; utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo; «Arkitekten som ble fjellfisker».}}
	'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.		'''[[Paal Wendelbo (1929–2014)\|Paal Wendelbo]]''' (født 20. juni 1929 i [[Trysil]], død 13. april 2014 i [[Arendal]]) var kjent som eventyrer, oppfinner, arkitekt, industristarter, småbruker, innlandsfisker og ovnsbygger.

Linje 5:		Linje 6:

	== Virke ==		== Virke ==
	~~{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1974.jpg\|Faksimile fra ''Dagbladet'' 12. mars 1974; utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo; «Arkitekten som ble fjellfisker».}}~~
	I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.		I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.

Kjartansk: rettet skrivefeil

2024-09-23T20:48:30Z

rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 20:48
Linje 8:		Linje 8:
	I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.		I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.

	Etter krigen ble Wendelbo tømrerlærling. Allerede som lærling var han kritisk til ting han opplevde. Etter å ha vært lærling i 18 måneder, skrev han i 1947 ~~skrev~~ et innlegg i Verdens Gang. Han kritiserte arkitektene for å forandre for mange detaljer i planene underveis i byggene han var med på. På denne måten ble byggene unødig dyre. Han utdannet siden seg videre til nettopp arkitekt. I 1956 var han med på å etablere Rauland bygg. Rauland Bygg spesialiserte seg på bygging av brakker og ferdighus. Ferdighusene ble påstått å være så klare når de kom fra fabrikken at de kunne bare løftes på plass og kobles til vann, kloakk og strøm. Wendelbo var stadig i media og kjempet for ulike saker der lokalt næringsgrunnlag og myndighetenes spilleregler var i fokus. Midt på 1960-tallet var han også medlem av Vinje kommunestyre.		Etter krigen ble Wendelbo tømrerlærling. Allerede som lærling var han kritisk til ting han opplevde. Etter å ha vært lærling i 18 måneder, skrev han i 1947 et innlegg i Verdens Gang. Han kritiserte arkitektene for å forandre for mange detaljer i planene underveis i byggene han var med på. På denne måten ble byggene unødig dyre. Han utdannet siden seg videre til nettopp arkitekt. I 1956 var han med på å etablere Rauland bygg. Rauland Bygg spesialiserte seg på bygging av brakker og ferdighus. Ferdighusene ble påstått å være så klare når de kom fra fabrikken at de kunne bare løftes på plass og kobles til vann, kloakk og strøm. Wendelbo var stadig i media og kjempet for ulike saker der lokalt næringsgrunnlag og myndighetenes spilleregler var i fokus. Midt på 1960-tallet var han også medlem av Vinje kommunestyre.

	Fra 1973 og til første halvdel av 1980-tallet ble Paal Wendelbo gjerne omtalt som innlandsfisker. Det var stadig artikler i ulike aviser om planer han hadde for å drive innlandsfiske som næring. Han er nevnt i forbindelse med vann som Vansjø, Femunden, Randsfjorden, Tyrifjorden, Spirillen og Totak for å nevne noen. Wendelbo mente at potensialet i innlandsfisket var undervurdert og at store fiskeressurser gitt til spille hvert år i mange av de største ferskvannene i Norge. Han fremmet tanker om økt sjølberging og bredere næringsgrunnlag i distriktene. I 1975 var han gjest i matprogrammet til Ingrid Espelid for å fremme fisket etter sik og røye og promotere dette som god mat. Programmet ble sendt i reprise både i 1976 og i 1977. Wendelbo drev også i denne perioden med hesteridning og ridekurs gjennom firmaet "Fjellhest", som han drev sammen med Svein Moen.		Fra 1973 og til første halvdel av 1980-tallet ble Paal Wendelbo gjerne omtalt som innlandsfisker. Det var stadig artikler i ulike aviser om planer han hadde for å drive innlandsfiske som næring. Han er nevnt i forbindelse med vann som Vansjø, Femunden, Randsfjorden, Tyrifjorden, Spirillen og Totak for å nevne noen. Wendelbo mente at potensialet i innlandsfisket var undervurdert og at store fiskeressurser gitt til spille hvert år i mange av de største ferskvannene i Norge. Han fremmet tanker om økt sjølberging og bredere næringsgrunnlag i distriktene. I 1975 var han gjest i matprogrammet til Ingrid Espelid for å fremme fisket etter sik og røye og promotere dette som god mat. Programmet ble sendt i reprise både i 1976 og i 1977. Wendelbo drev også i denne perioden med hesteridning og ridekurs gjennom firmaet "Fjellhest", som han drev sammen med Svein Moen.

Stigrp på 23. sep. 2024 kl. 11:49

2024-09-23T11:49:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 11:49
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Oppfinnere]]		[[Kategori:Oppfinnere]]
	[[Kategori:Trysil kommune]]		[[Kategori:Trysil kommune]]

Stigrp: /* Virke */ setter inn illustrasjon, hvis det er ok, ellers er det bare å fjerne

2024-09-23T11:48:53Z

Virke: setter inn illustrasjon, hvis det er ok, ellers er det bare å fjerne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 11:48
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Paal Wendelbo faksimile 1974.jpg\|Faksimile fra ''Dagbladet'' 12. mars 1974; utsnitt av reportasje om Paal Wendelbo; «Arkitekten som ble fjellfisker».}}
	I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.		I ungdommen lærte Paal Wendelbo å brenne bål uten røyk. Han lærte sammen med motstandsmenn under krigen at det å brenne uten røyk var viktig for å ikke bli oppdaget av de tyske patruljene. Da handlet det om å overleve. En måte å oppnå røykfrie bål var å lage bål av tynne staver med svært tørr ved, legge dem systematisk og legge de minste kvistene på toppen. Bålet skulle alltid tennes fra toppen og ikke mates underveis. På denne måten brant de røykfylte branngassene opp i det de passert flammen på toppen. Denne kunnskapen skulle Wendelbo komme tilbake til i voksen alder i møte med utfordringer han møtte på arbeid i Afrika.

Stigrp: /* Kilder */ legger til kilde

2024-09-23T11:43:30Z

Kilder: legger til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 11:43
Linje 27:		Linje 27:
	*Telen (1966, 11. juli). ''Risikerer A.O Vinje a bli laget abstrakt?''		*Telen (1966, 11. juli). ''Risikerer A.O Vinje a bli laget abstrakt?''
	*Telemark Arbeiderblad (1973, 17. mars.). ''Røyefiske i Rauland er ein næring ein må satse på.''		*Telemark Arbeiderblad (1973, 17. mars.). ''Røyefiske i Rauland er ein næring ein må satse på.''
			*''«Arkitekten som ble fjellfisker». Dagbladet 1974.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740312_106_60_1}}.
	*Nationen (1975, 11. september). ''Sik og Røye. Vi fisker og lager mat med Paal Wendelbo og Ingrid Espelid.''		*Nationen (1975, 11. september). ''Sik og Røye. Vi fisker og lager mat med Paal Wendelbo og Ingrid Espelid.''
	*Telemark Arbeiderblad (1980, 12. juni). ''Klar for Kalhovde''		*Telemark Arbeiderblad (1980, 12. juni). ''Klar for Kalhovde''