Pappabåtene - Sideversjonshistorikk

Twin: korrektur

2026-01-19T08:16:55Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som ~~røyla~~ hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røykla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
	{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

PaulVIF på 22. jun. 2021 kl. 10:29

2021-06-22T10:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
			{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}

PaulVIF på 19. feb. 2019 kl. 09:14

2019-02-19T09:14:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:14
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
	Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ~~ekspedisjonslkale~~ for [[D/S «Framnæs» (1908)\|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.		Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslokale for [[D/S «Framnæs» (1908)\|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.

	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

PaulVIF på 19. feb. 2019 kl. 09:11

2019-02-19T09:11:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|~~7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976~~.jpg\|~~Sjursøya~~ med ~~anløp av en fjordbåt, sett fra~~ [[~~Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget~~]]\|[[~~Nasjonalbiblioteket~~]]}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
			Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslkale for [[D/S «Framnæs» (1908)\|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.

	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

PaulVIF på 19. feb. 2019 kl. 08:25

2019-02-19T08:25:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, ~~sørlkig~~ og vestlig retning.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898.
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 17:41

2019-02-18T17:41:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 17:41
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.
			{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 17:39

2019-02-18T17:39:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 17:39
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.

	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk ~~overfra~~ å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

	På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].		På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 11:54

2019-02-18T11:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 11:54
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.

	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger~~. En rekke av bryggenaleggene på disse anløpstedene finnes fortsatt~~.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

	På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].		På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{~~Oslo~~ byleksikon 2010}}		* {{oslo byleksikon 2010}}


	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]
Linje 14:		Linje 15:
	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Bærum kommune]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Nesodden kommune]]		[[Kategori:Nesodden kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 11:45

2019-02-18T11:45:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 11:45
Linje 9:		Linje 9:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}


	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 11:29

2019-02-18T11:29:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 11:29
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{~~oslo~~ byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som ~~røyla~~ hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røykla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
	{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
			{{thumb\|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg\|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott\|Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|~~7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976~~.jpg\|~~Sjursøya~~ med ~~anløp av en fjordbåt, sett fra~~ [[~~Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget~~]]\|[[~~Nasjonalbiblioteket~~]]}}		{{thumb\|Pipervika havnen ca 1930.jpg\|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.\|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1930}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]].
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
			Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslkale for [[D/S «Framnæs» (1908)\|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.

	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}		{{thumb\|Pappabåter.jpg\|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.\|[[Oslo byarkiv]]\|1950-årene?}}
	{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, ~~sørlkig~~ og vestlig retning.		'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] fra 1898.
	{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}		{{Utdypende artikkel\|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}}
	Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.		Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker\|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.