Parken (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:48:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:48
Linje 77:		Linje 77:

	== Paviljongen ==		== Paviljongen ==
	I [[Harstad Tidende]] for 28. juni [[1937]] ser vi at parkstyret med [[Ivar Frederiksen]] i spiss fikk valgt en komite bestående av ni menn fra idrett og kulturlivets organer i byen. De skulle «samle mynt til formålet»; paviljong i Parken. Man så for seg at den kunne benyttes som «musikkpaviljong på de store fotball- og idrettsdager». Frederiksen fortalte at parkstyret hadde fått til litt, med små midler, men nå ville de altså trø til, og da måtte det selvsagt velges en komité, hvis første oppgave ble å få samlet inn penger til formålet. Etter som paviljongen var tenkt benyttet på de store fotball- og idrettsdager ble det en mangesidig og omfangsrik komité. Formann: disponent [[Alfred Bangstad\|(Jakob) A(lfred) Bangstad]] (Harstad Mandskor). Nestformann forsorgschef [[L. Larsen]] ([[Harstad Orkesterforening]]). Kasserer [[Alfon Frønum]] (sangkoret Toneveld). De øvrige ble frk [[Edel Mathisen]] ([[Harstad Turnforening]]). Løytnant Helgesen ([[Divisjonsmusikken]]). [[Joh. Valen]] (sangkoret Vårbud). [[Søren Sogge]] ([[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdomsmusikkorps]]). [[Arne Torbergsen]] (HIL) og Ivar Frederiksen (Parkstyret). Avisa rapporterer ellers at overskuddet fra 17.mai-feiringen, hele kr. 154,13 var overført komiteen.		I [[Harstad Tidende]] for 28. juni [[1937]] ser vi at parkstyret med [[Ivar Frederiksen]] i spiss fikk valgt en komite bestående av ni menn fra idrett og kulturlivets organer i byen. De skulle «samle mynt til formålet»; paviljong i Parken. Man så for seg at den kunne benyttes som «musikkpaviljong på de store fotball- og idrettsdager». Frederiksen fortalte at parkstyret hadde fått til litt, med små midler, men nå ville de altså trø til, og da måtte det selvsagt velges en komité, hvis første oppgave ble å få samlet inn penger til formålet. Etter som paviljongen var tenkt benyttet på de store fotball- og idrettsdager ble det en mangesidig og omfangsrik komité. Formann: disponent [[Alfred Bangstad\|(Jakob) A(lfred) Bangstad]] (Harstad Mandskor). Nestformann forsorgschef [[L. Larsen]] ([[Harstad Orkesterforening]]). Kasserer [[Alfon Frønum]] (sangkoret Toneveld). De øvrige ble frk [[Edel Mathisen]] ([[Harstad Turnforening]]). Løytnant Helgesen ([[Divisjonsmusikken]]). [[Joh. Valen]] (sangkoret Vårbud). [[Søren Sogge]] ([[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdomsmusikkorps]]). [[Arne Torbergsen]] (HIL) og Ivar Frederiksen (Parkstyret). Avisa rapporterer ellers at overskuddet fra 17. mai-feiringen, hele kr. 154,13 var overført komiteen.

	Vi har ikke lyktes med å finne alle arrangement som ble iverksatt for det gode formål, men i Harstad Tidende for fredag 2. juli 1937 fant vi at det kom inn Kr. 524,70 «under opvisningen onsdag kveld», og man rettet «en hjertelig takk herfor til såvel de optredende som de assisterende og publikum».		Vi har ikke lyktes med å finne alle arrangement som ble iverksatt for det gode formål, men i Harstad Tidende for fredag 2. juli 1937 fant vi at det kom inn Kr. 524,70 «under opvisningen onsdag kveld», og man rettet «en hjertelig takk herfor til såvel de optredende som de assisterende og publikum».

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

2025-04-16T07:51:57Z

Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil:Innbyggere i Parken.jpg\|miniatyr\|Ytterst til venstre står [[Ole J. Hansen]], som bodde i St. Olavs gate 15 i Parken. Foto: Sør-Troms museum]]		[[Fil:Innbyggere i Parken.jpg\|miniatyr\|Ytterst til venstre står [[Ole J. Hansen]], som bodde i St. Olavs gate 15 i Parken. Foto: Sør-Troms museum]]
	== Da Parken ble park ==		== Da Parken ble park ==
	Omtrent midt på 1930-tallet må det ha blitt gjort et kommunalt vedtak om å anlegge park i Parken. Det blir hevdet at det var kaptein [[Ole Martin Skaanes]], som fikk – eller påtok seg oppdraget med å forskjønne parkområdet med blomster og buskvekster etter først å ha gjort et dugelig oppryddingsarbeid. Han kom fra [[Levanger]] og ble far til [[Oddmund Skaanes\|Oddmund]], seinere bare kjent som «doktor Skaanes». Skaanes starta arbeidet ved «Korketrekkeren» som så å si dannet «inngangen til Parken». Området kom da til å omfatte sletta nedenfor dagens Harstad kirke, gran-plantefeltet som startet ved Bjarne Erlingsøns gate og grenset opp mot «Nansensletta», men også der paviljongen og statuen av [[Alfred Evensen]] mange år seinere ble plassert. Skaanes gjorde et stor-arbeid, som han nok ikke fikk annen lønn for enn et og annet hyggelig klapp på skuldra for. Harstad-samfunnet har fostret en del slike mennesker opp gjennom åra. Så vet vi også at den trekantede Skaanes-hagen var berømt både for sin blomster- og planteprakt og utforming. Vi kan vel derfor med stor grad av sikkerhet fastslå at det var ingen hvemsomhelst som fikk/påtok seg jobben med å lage parken i Parken.		Omtrent midt på 1930-tallet må det ha blitt gjort et kommunalt vedtak om å anlegge park i Parken. Det blir hevdet at det var kaptein [[Ole Martin Skaanes]], som fikk – eller påtok seg oppdraget med å forskjønne parkområdet med blomster og buskvekster etter først å ha gjort et dugelig oppryddingsarbeid. Han kom fra [[Levanger]] og ble far til [[Oddmund Skaanes\|Oddmund]], seinere bare kjent som «doktor Skaanes». Skaanes starta arbeidet ved «Korketrekkeren» som så å si dannet «inngangen til Parken». Området kom da til å omfatte sletta nedenfor dagens Harstad kirke, gran-plantefeltet som startet ved Bjarne Erlingsøns gate og grenset opp mot «Nansensletta», men også der paviljongen og statuen av [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]] mange år seinere ble plassert. Skaanes gjorde et stor-arbeid, som han nok ikke fikk annen lønn for enn et og annet hyggelig klapp på skuldra for. Harstad-samfunnet har fostret en del slike mennesker opp gjennom åra. Så vet vi også at den trekantede Skaanes-hagen var berømt både for sin blomster- og planteprakt og utforming. Vi kan vel derfor med stor grad av sikkerhet fastslå at det var ingen hvemsomhelst som fikk/påtok seg jobben med å lage parken i Parken.
	[[Fil:Vinterlig ball-leik.jpg\|miniatyr\|Barn slår ball i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] i [[1943]]. Fra venstre: [[Leonard Henriksen]], [[Harry Hansen]], [[Solveig Strøm]], [[William Gjertsen]] og [[Erik Thorbergsen]]. Foto: [[Sør-Troms museum]]]]		[[Fil:Vinterlig ball-leik.jpg\|miniatyr\|Barn slår ball i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] i [[1943]]. Fra venstre: [[Leonard Henriksen]], [[Harry Hansen]], [[Solveig Strøm]], [[William Gjertsen]] og [[Erik Thorbergsen]]. Foto: [[Sør-Troms museum]]]]
	== I fyr og flamme ==		== I fyr og flamme ==
Linje 89:		Linje 89:
	== Alfred Evensen ==		== Alfred Evensen ==
	Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.		Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.
	[[Fil:Avdukinga av Alfred Evensen i Parken.jpg\|miniatyr\|Avdukinga av [[Alfred Evensen]] i Parken 17. august 1953 ved lærer [[Henry Martin Forsaa]]. Ukjent fotograf. Eier [[Harstad Mandskor]].]]		[[Fil:Avdukinga av Alfred Evensen i Parken.jpg\|miniatyr\|Avdukinga av [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]] i Parken 17. august 1953 ved lærer [[Henry Martin Forsaa]]. Ukjent fotograf. Eier [[Harstad Mandskor]].]]
	2. februar [[1943]] ble Harstadfolk gjort kjent med at man ville reise et minnesmerke:		2. februar [[1943]] ble Harstadfolk gjort kjent med at man ville reise et minnesmerke:
	«NORDLENDINGER! Et minnesmerke (statue eller byste) av musikkpremierløytnant Alfred Evensen skal reises i Harstad».		«NORDLENDINGER! Et minnesmerke (statue eller byste) av musikkpremierløytnant Alfred Evensen skal reises i Harstad».

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

2025-03-19T11:06:22Z

Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 115:		Linje 115:
	Det gikk nær ti år til, da ble det holdt «lovlig oppmålingsforretning» over tomt «ikke langt fra byens idrettsplass». Arkitekt Sund hadde i [[1936]] kalkulert med en prospektpris på mellom 200 000 og 220 000. Per 19. mai [[1949]] hadde kirkekomiteen ikke fått mer enn knapt 214 400 kroner på konto slik at det fortsatt ikke var mulig å få bygd kirka.		Det gikk nær ti år til, da ble det holdt «lovlig oppmålingsforretning» over tomt «ikke langt fra byens idrettsplass». Arkitekt Sund hadde i [[1936]] kalkulert med en prospektpris på mellom 200 000 og 220 000. Per 19. mai [[1949]] hadde kirkekomiteen ikke fått mer enn knapt 214 400 kroner på konto slik at det fortsatt ikke var mulig å få bygd kirka.

	I august [[1952]] forelå et omkostningsoverslag fra ingeniør [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] på råbygget; uten vinduer og tårn på kr. 733 000,-. Skolebestyrer [[Tøllef Bertelsen]] som nå var komiteens formann ba formannskapet fatte en beslutning om å reise kirka, som i mellomtida var blitt modifisert av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]]. Det neste kostnadsoverslaget på 1 925 000 kroner kom 3. mars 1953. Da vedtok formannskapet at det snarest mulig ble innkjøpt et Hammondorgel til bruk ved kirkelige tjenester i Harstad! 15. mars [[1954]] ble kirkekomiteen nedlagt og 30. august samme år vedtok bystyret å lyse ut arkitektkonkurranse. Det kom inn 35 forslag fra hele landet, som arkitekt [[Jan Inge Hovig]] (født 1920 i [[Verran kommune\|Verran]] i [[Nord-Trøndelag]]) vant med sitt utkast til «Morgenen og ekornet».		I august [[1952]] forelå et omkostningsoverslag fra ingeniør [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] på råbygget; uten vinduer og tårn på kr. 733 000,-. Skolebestyrer [[Tøllef Bertelsen]] som nå var komiteens formann ba formannskapet fatte en beslutning om å reise kirka, som i mellomtida var blitt modifisert av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]]. Det neste kostnadsoverslaget på 1 925 000 kroner kom 3. mars 1953. Da vedtok formannskapet at det snarest mulig ble innkjøpt et Hammondorgel til bruk ved kirkelige tjenester i Harstad! 15. mars [[1954]] ble kirkekomiteen nedlagt og 30. august samme år vedtok bystyret å lyse ut arkitektkonkurranse. Det kom inn 35 forslag fra hele landet, som arkitekt [[Jan Inge Hovig]] (født 1920 i [[Verran kommune\|Verran]] i [[Nord-Trøndelag]]) vant med sitt utkast til «Morgenen og ekornet».
	[[Fil:Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|miniatyr\|Hålogalandsgate 14. Middelskolen under riving. Foto: Haakon Dahl.]]		[[Fil:Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|miniatyr\|Hålogalandsgate 14. Middelskolen under riving. Foto: Haakon Dahl.]]
	[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|miniatyr\|Kind-gården; Hålogalandsgate 18 ble ofret for en større skoleplass. ]]		[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|miniatyr\|Kind-gården; Hålogalandsgate 18 ble ofret for en større skoleplass. ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Eilert Mathisen» til «Eilert Mathisen»

2025-03-12T12:49:58Z

Teksterstatting – «Eilert Mathisen» til «Eilert Mathisen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:49
Linje 121:		Linje 121:
	[[Fil:Pen bebyggelse i Parken.JPG\|miniatyr\|Pen bebyggelse i Parken. Bjarne Erlingsønsgate. Foto: Gunnar E. Kristiansen juni 2015.]]		[[Fil:Pen bebyggelse i Parken.JPG\|miniatyr\|Pen bebyggelse i Parken. Bjarne Erlingsønsgate. Foto: Gunnar E. Kristiansen juni 2015.]]
	== Framskritt? ==		== Framskritt? ==
	Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.		Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen (1880–1973)\|Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.

	Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at [[St. Olavs gate]] 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.		Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at [[St. Olavs gate]] 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:02:02Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 115:		Linje 115:
	Det gikk nær ti år til, da ble det holdt «lovlig oppmålingsforretning» over tomt «ikke langt fra byens idrettsplass». Arkitekt Sund hadde i [[1936]] kalkulert med en prospektpris på mellom 200 000 og 220 000. Per 19. mai [[1949]] hadde kirkekomiteen ikke fått mer enn knapt 214 400 kroner på konto slik at det fortsatt ikke var mulig å få bygd kirka.		Det gikk nær ti år til, da ble det holdt «lovlig oppmålingsforretning» over tomt «ikke langt fra byens idrettsplass». Arkitekt Sund hadde i [[1936]] kalkulert med en prospektpris på mellom 200 000 og 220 000. Per 19. mai [[1949]] hadde kirkekomiteen ikke fått mer enn knapt 214 400 kroner på konto slik at det fortsatt ikke var mulig å få bygd kirka.

	I august [[1952]] forelå et omkostningsoverslag fra ingeniør [[Kristian Strøm]] på råbygget; uten vinduer og tårn på kr. 733 000,-. Skolebestyrer [[Tøllef Bertelsen]] som nå var komiteens formann ba formannskapet fatte en beslutning om å reise kirka, som i mellomtida var blitt modifisert av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]]. Det neste kostnadsoverslaget på 1 925 000 kroner kom 3. mars 1953. Da vedtok formannskapet at det snarest mulig ble innkjøpt et Hammondorgel til bruk ved kirkelige tjenester i Harstad! 15. mars [[1954]] ble kirkekomiteen nedlagt og 30. august samme år vedtok bystyret å lyse ut arkitektkonkurranse. Det kom inn 35 forslag fra hele landet, som arkitekt [[Jan Inge Hovig]] (født 1920 i [[Verran kommune\|Verran]] i [[Nord-Trøndelag]]) vant med sitt utkast til «Morgenen og ekornet».		I august [[1952]] forelå et omkostningsoverslag fra ingeniør [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] på råbygget; uten vinduer og tårn på kr. 733 000,-. Skolebestyrer [[Tøllef Bertelsen]] som nå var komiteens formann ba formannskapet fatte en beslutning om å reise kirka, som i mellomtida var blitt modifisert av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]]. Det neste kostnadsoverslaget på 1 925 000 kroner kom 3. mars 1953. Da vedtok formannskapet at det snarest mulig ble innkjøpt et Hammondorgel til bruk ved kirkelige tjenester i Harstad! 15. mars [[1954]] ble kirkekomiteen nedlagt og 30. august samme år vedtok bystyret å lyse ut arkitektkonkurranse. Det kom inn 35 forslag fra hele landet, som arkitekt [[Jan Inge Hovig]] (født 1920 i [[Verran kommune\|Verran]] i [[Nord-Trøndelag]]) vant med sitt utkast til «Morgenen og ekornet».
	[[Fil:Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|miniatyr\|Hålogalandsgate 14. Middelskolen under riving. Foto: Haakon Dahl.]]		[[Fil:Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|miniatyr\|Hålogalandsgate 14. Middelskolen under riving. Foto: Haakon Dahl.]]
	[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|miniatyr\|Kind-gården; Hålogalandsgate 18 ble ofret for en større skoleplass. ]]		[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|miniatyr\|Kind-gården; Hålogalandsgate 18 ble ofret for en større skoleplass. ]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Alfred Evensen */

2024-08-05T12:41:27Z

Alfred Evensen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 12:41
Linje 99:		Linje 99:

	17. august 1953 ble statuen som billedhugger [[Kristoffer Leirdal]] hadde laget ferdig i 1949, avduket av lærer [[Harry Forså]] i Parken. Det skulle vært i [[Generalhagen]], men diverse reguleringer kom i veien. Først i [[1983]] vedtok formannskapet å få statuen flyttet til Generalhagen, som jo så å si var musikkløytnant Evensens arbeidsplass.		17. august 1953 ble statuen som billedhugger [[Kristoffer Leirdal]] hadde laget ferdig i 1949, avduket av lærer [[Harry Forså]] i Parken. Det skulle vært i [[Generalhagen]], men diverse reguleringer kom i veien. Først i [[1983]] vedtok formannskapet å få statuen flyttet til Generalhagen, som jo så å si var musikkløytnant Evensens arbeidsplass.
	[[Fil:Katolske kirke og gymnaset.jpg\|miniatyr\|[[St. Sunniva kirke (Harstad)\|Den katolske kirke]] i ~~høyrebildekant~~. Vis a vis ser vi middelskolen som seinere ble til gymnas. Den sto der [[Harstad ungdomsskole]] og ~~dedretter~~ [[Harstad nye skole]] langt seinere ble bygd. Foto: C. A. Erichsen (ca. 1908) Eier: [[Sør-Troms Museum]]]]		[[Fil:Katolske kirke og gymnaset.jpg\|miniatyr\|[[St. Sunniva kirke (Harstad)\|Den katolske kirke]] i venstre bildekant. Vis a vis ser vi middelskolen som seinere ble til gymnas. Den sto der [[Harstad ungdomsskole]] og deretter [[Harstad nye skole]] langt seinere ble bygd. Foto: C. A. Erichsen (ca. 1908) Eier: [[Sør-Troms Museum]]]]

	== Religiøs omsorg ==		== Religiøs omsorg ==
	[[Fil:St. Elisabeth-hospitalet.JPG\|miniatyr\|St. Elisabeth-hospitalet med [[Harstad folkeskole]] fra 1918 i bakgrunnen. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]] juni 2015.]]		[[Fil:St. Elisabeth-hospitalet.JPG\|miniatyr\|St. Elisabeth-hospitalet med [[Harstad folkeskole]] fra 1918 i bakgrunnen. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]] juni 2015.]]

Cnyborg på 2. aug. 2024 kl. 07:14

2024-08-02T07:14:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 07:14
Linje 62:		Linje 62:
	== Etterkrigstid ==		== Etterkrigstid ==
	Parken ble vel ikke mer ødelagt enn andre områder i byen i løpet av okkupasjonsåra. [[Tyskerbrakke]]ne ble tjenlige som administrasjonssenter for [[Finnmarkskontoret]] og boliger for de tvangsevakuerte fra Nord-Troms og Finnmark. Så ble det tid for å feire friheten. Men de to som så skammelig ble ofre for en nordmanns svik, skulle omsider få sin siste hvile i hjemlig jord. Musikkpaviljongen som var planlagte skulle også bygges, og dessuten viste Ivar Frederiksen og det øvrige parkstyret at de også hadde omsorg for barnas velferd. Ved inngangen til [[1950]]-åra var samfunnsutviklingen gått et stykke videre; det var ikke lenger nok med «bare fotball og annen idrett».		Parken ble vel ikke mer ødelagt enn andre områder i byen i løpet av okkupasjonsåra. [[Tyskerbrakke]]ne ble tjenlige som administrasjonssenter for [[Finnmarkskontoret]] og boliger for de tvangsevakuerte fra Nord-Troms og Finnmark. Så ble det tid for å feire friheten. Men de to som så skammelig ble ofre for en nordmanns svik, skulle omsider få sin siste hvile i hjemlig jord. Musikkpaviljongen som var planlagte skulle også bygges, og dessuten viste Ivar Frederiksen og det øvrige parkstyret at de også hadde omsorg for barnas velferd. Ved inngangen til [[1950]]-åra var samfunnsutviklingen gått et stykke videre; det var ikke lenger nok med «bare fotball og annen idrett».
	[[Fil:Per Spilling og Alf Pettersens begravelse.jpg\|miniatyr\|Fra sørgehøytideligheten i Parken ved [[Per Spilling]] og [[Alf Pettersen]]s begravelse 8. juli 1945. Foto: [[Harald Hanssen]]]]		[[Fil:Per Spilling og Alf Pettersens begravelse.jpg\|miniatyr\|Fra sørgehøytideligheten i Parken ved [[Per Spilling]] og [[Alf Pettersen (1915–1942)\|Alf Pettersen]]s begravelse 8. juli 1945. Foto: [[Harald Hanssen]]]]
	== Alf Pettersen og Per Spilling ==		== Alf Pettersen og Per Spilling ==
	Elektrikeren [[Alf Pettersen]] (født 1915) og høyesterettsadvokat [[Per Spilling]] (født 1898) var med i den organiserte motstandsbevegelsen i Harstad-området under siste krigs okkupasjonsår. De ble angitt av infiltratøren [[Ole Udengen]], arrestert og dømt til døden. De ble skutt på [[Setermoen]] onsdag 28. januar [[1942]]. Søndag 8. juli [[1945]] var levningene bragt tilbake til Harstad. 10. juli skrev [[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]: «En usedvanlig og gripende høytidelighet. – Den største gravferd i Harstads historie. – Flere tusen mennesker deltok i sørgehøytideligheten». Og videre «Over hele Harstad så en flaggene på halv stang, også statens splittflagg. Gravferden foregikk fra Parken, der de to kistene sto vakkert oppunder en liten haug». Det var møtt fram om lag 3000 mennesker.		Elektrikeren [[Alf Pettersen (1915–1942)\|Alf Pettersen]] (født 1915) og høyesterettsadvokat [[Per Spilling]] (født 1898) var med i den organiserte motstandsbevegelsen i Harstad-området under siste krigs okkupasjonsår. De ble angitt av infiltratøren [[Ole Udengen]], arrestert og dømt til døden. De ble skutt på [[Setermoen]] onsdag 28. januar [[1942]]. Søndag 8. juli [[1945]] var levningene bragt tilbake til Harstad. 10. juli skrev [[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]: «En usedvanlig og gripende høytidelighet. – Den største gravferd i Harstads historie. – Flere tusen mennesker deltok i sørgehøytideligheten». Og videre «Over hele Harstad så en flaggene på halv stang, også statens splittflagg. Gravferden foregikk fra Parken, der de to kistene sto vakkert oppunder en liten haug». Det var møtt fram om lag 3000 mennesker.
	[[Harstad Orkesterforening]] spilte [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]]s «Andante funèbre». Mandskoret sang «Norge mitt Norge» med [[Arthur Grønningsæther]] som solist. Etterpå tonet folkeskarens tolkning av «Nærmere deg, min Gud» ut over Parken. Prost [[Ole K. Steinholt\|Steinholt]] holdt talen. Harstad Mandskor sang og så ble kistene båret bort; Spillings kiste av kolleger i Harstad; sakførerne og advokatene. Alf Pettersen ble båret av kamerater og venner. Så satte det største likfølge som er sett i Harstad seg i bevegelse. [[Hærens musikkorps\|Divisjonsmusikken]] gikk i teten og spilte Chopins «Sørgemarsj». Følget gikk over Sama og til [[Minnelunden Harstad gravlund\|Harstad gravlund]].		[[Harstad Orkesterforening]] spilte [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]]s «Andante funèbre». Mandskoret sang «Norge mitt Norge» med [[Arthur Grønningsæther]] som solist. Etterpå tonet folkeskarens tolkning av «Nærmere deg, min Gud» ut over Parken. Prost [[Ole K. Steinholt\|Steinholt]] holdt talen. Harstad Mandskor sang og så ble kistene båret bort; Spillings kiste av kolleger i Harstad; sakførerne og advokatene. Alf Pettersen ble båret av kamerater og venner. Så satte det største likfølge som er sett i Harstad seg i bevegelse. [[Hærens musikkorps\|Divisjonsmusikken]] gikk i teten og spilte Chopins «Sørgemarsj». Følget gikk over Sama og til [[Minnelunden Harstad gravlund\|Harstad gravlund]].

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 20:35

2023-08-20T20:35:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[~~Punkthuset~~]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}		{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[Punkthus]]et fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}
	'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.		'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

Gunnar E. Kristiansen på 26. aug. 2021 kl. 14:19

2021-08-26T14:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 14:19
Linje 122:		Linje 122:
	Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.		Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.

	Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.		Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at [[St. Olavs gate]] 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: LItt smårusk

2021-08-26T13:11:52Z

LItt smårusk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Parken-Harstad.jpg~~\|miniatyr~~\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.~~Foto:~~ [[Kjell Rune Henriksen]] [[2015]]~~.]]~~		{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}
	'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.		'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

	== Parkens «grenser» ==		== Parkens «grenser» ==
Linje 123:		Linje 123:

	Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.		Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.



	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 135:		Linje 133:
	[[Kategori:Parken (Harstad)]]		[[Kategori:Parken (Harstad)]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
			{{bm}}