Partisanene i Finnmark - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. jul. 2025 kl. 08:59

2025-07-09T08:59:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Partisan~~\|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. Ordet partisan ble gitt på russisk, den gang sovjetisk, side av grensen. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da Kiberg ble slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Partisanene har blitt sett på som noe helt for seg selv; de var ikke innlemmet i den norske hjemmefronten og rapporterte ikke til London, men til Murmansk, og slik ble de ikke en del av den ærefulle norske motstanden.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>		'''[[Partisanene i Finnmark\|Partisanene]]''' i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. Ordet partisan ble gitt på russisk, den gang sovjetisk, side av grensen. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da Kiberg ble slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Partisanene har blitt sett på som noe helt for seg selv; de var ikke innlemmet i den norske hjemmefronten og rapporterte ikke til London, men til Murmansk, og slik ble de ikke en del av den ærefulle norske motstanden.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

	Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen, der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>		Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen, der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:23:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:23
Linje 49:		Linje 49:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:17:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Båtsfjord kommune]]		[[Kategori:Båtsfjord kommune]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-07T08:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:13
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 29. apr. 2020 kl. 07:42

2020-04-29T07:42:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:42
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Bergh, Trond: ''hemmelige krigen''. Utg. Cappelen akademisk forl.. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804113}}.		* Bergh, Trond: ''Den hemmelige krigen''. Utg. Cappelen akademisk forl.. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804113}}.
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.
	* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.		* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.

Evelyntf: Satt inn en fotnote

2020-04-29T07:31:19Z

Satt inn en fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:31
Linje 12:		Linje 12:
	Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble også andre fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de kom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller i annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til Sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye. ~~Forskning~~ i ~~de norske etterretningstjenestenes arkiver sier at partisanene utgjorde 45 norske personer, de aller fleste menn~~.		Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble også andre fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de kom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller i annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til Sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye.<ref>'Krig og frigjøring i nord''. s. 102 Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.''</ref>

	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Bergh, Trond: ''hemmelige krigen''. Utg. Cappelen akademisk forl.. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804113}}.
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.
	* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.		* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.

Marianne Wiig: /* Kilder og litteratur */ forfatter og år NRK-artikler

2020-04-27T09:46:09Z

Kilder og litteratur: forfatter og år NRK-artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 09:46
Linje 42:		Linje 42:
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.
	* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.		* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.
	* https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141 (Besøkt: 14.04.2020)		* Alkärr, Thomas: [https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141 Partisanene i Finnmark] på NRKs nettsider, 2008. (Besøkt: 14.04.2020)
	* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/de-hemmelige-agentene-norge-helst-ville-glemme-1.13745452 (Besøkt: 14.04.2020)		* Tønset, Arne Egil: [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/de-hemmelige-agentene-norge-helst-ville-glemme-1.13745452 De hemmelige agentene Norge helst ville glemme] på NRKs nettsider, 2018. (Besøkt: 14.04.2020)
	* ''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.		* ''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.
	*		*

Marianne Wiig: korr. og småpirk

2020-04-27T09:42:06Z

korr. og småpirk

Vis endringer

Evelyntf på 15. apr. 2020 kl. 13:37

2020-04-15T13:37:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Partisan\|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da ble Kiberg slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		[[Partisan\|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. Ordet partisan ble gitt på russisk, den gang sovjetisk, side av grensen. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da ble Kiberg slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Partisanene har blitt sett på som noe helt for seg selv; de var ikke innlemmet i den norske hjemmefronten og rapporterte ikke til London, men til Murmansk, og slik ble de ikke en del av den ærefulle norske motstanden.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

	Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>		Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>
Linje 12:		Linje 12:
	Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble andre også fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de ankom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms.		Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble andre også fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de ankom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye. Forskning i de norske etterretningstjenestenes arkiver sier at partisanene utgjorde 45 norske personer, de aller fleste menn.

	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>
Linje 19:		Linje 19:
	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i [[Øst-Finnmark]] som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i [[Øst-Finnmark]] som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.

	Da krigen mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] var et faktum tidlig på sommeren 1941, ble nordmennene anmodet til å melde seg til tjeneste for [[Nordflåten]] (den russiske marines flåter). Noen kom også til å arbeide for [[NKVD]] (senere [[KGB]]). De fleste unge og voksne menn meldte seg til tjeneste. Sjefen for etterretningstjenesten i Nordflåten, [[Kaptein P.A. Vizgin]], ba om å få tildelt «de norske kommunistene» som hadde rømt fra den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket å opprette en egen etterretningsavdeling som skulle bestå av nordmenn og russere til bruk bak fiendens linjer. Planen ble godtatt. 5. juli 1941 bestemte admiral Golovoko, sjefen for Nordflåten, at avdelingen skulle bestå av 65-70 personer. Etterretningsavdelingen ble lagt til leiren Lavna, der NKVD (KGB) sto for mye av opplæringen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Da krigen mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] var et faktum tidlig på sommeren 1941, ble nordmennene anmodet til å melde seg til tjeneste for [[Nordflåten]] (den russiske marines flåter). Noen kom også til å arbeide for [[NKVD]] (senere [[KGB]]). De fleste unge og voksne menn meldte seg til tjeneste. Sjefen for etterretningstjenesten i Nordflåten, [[Kaptein P.A. Vizgin]], ba om å få tildelt «de norske kommunistene» som hadde rømt fra den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket å opprette en egen etterretningsavdeling som skulle bestå av nordmenn og russere til bruk bak fiendens linjer. Planen ble godtatt. 5. juli 1941 bestemte admiral Golovoko, sjefen for Nordflåten, at avdelingen skulle bestå av 65-70 personer. Etterretningsavdelingen ble lagt til leiren Lavna i Murmansk, der NKVD (KGB) sto for mye av opplæringen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	I Lavna fikk partisanene utdanning i spiontjeneste, sabotasje, behandling av sprengstoff, bruk av kart og kompass, fallskjermhopping osv. De hadde også bygd opp et stort mottaksapparat for radiomeldinger i Murmansk. Et hundretalls mennesker var engasjert i arbeidet. I dette systemet arbeidet det også to jenter fra Kiberg, en fra [[Sør-Varanger]] og en fra [[Tromsø]] i perioden julen 1941 til 1945, de var tolker og telegrafister.		I Lavna fikk partisanene utdanning i spiontjeneste, sabotasje, behandling av sprengstoff, bruk av kart og kompass, fallskjermhopping osv. De hadde også bygd opp et stort mottaksapparat for radiomeldinger i Murmansk. Et hundretalls mennesker var engasjert i arbeidet. I dette systemet arbeidet det også to jenter fra Kiberg, en fra [[Sør-Varanger]] og en fra [[Tromsø]] i perioden julen 1941 til 1945, de var tolker og telegrafister. Partisanenes oppgave var å svekke tyskernes muligheter til å føre krig på den nordligste flanken av Østfronten. De skulle ramme tyske leveranser av forsyninger til soldater som i flere tusentall var samlet i [[Finnmark]] og på [[Litzafronten]] noen få mil fra norskegrensen. Tyske skip gikk i forsyningskonvoier til havner i Finnmark og Liinahamari (finsk Petsamo).

			== Virksomhet ==
	Det første oppdraget etterretningsavdelingen fikk, var å sende en gruppe til [[Varangerhalvøya]] i september 1941. Det gikk ikke så bra med denne ekspedisjonen. Russerne innså at det var problematisk å drive etterretning eller regelrett partisankrig på Varangerhalvøya, især vinterstid. Folk bodde lang kysten på små steder der det var umulig for fremmede folk å oppholde seg uten å vekke mistanke. Innover på halvøya var det nakne vidder med små muligheter for godt skjul.Denne partisangruppen var først ute og de første partisanene som falt i strid tilhørte denne gruppen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det første oppdraget etterretningsavdelingen fikk, var å sende en gruppe til [[Varangerhalvøya]] i september 1941. Det gikk ikke så bra med denne ekspedisjonen. Russerne innså at det var problematisk å drive etterretning eller regelrett partisankrig på Varangerhalvøya, især vinterstid. Folk bodde lang kysten på små steder der det var umulig for fremmede folk å oppholde seg uten å vekke mistanke. Innover på halvøya var det nakne vidder med små muligheter for godt skjul.Denne partisangruppen var først ute og de første partisanene som falt i strid tilhørte denne gruppen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Tapene gruppen led gjorde sterkt inntrykk på norske sivile i området, så vel som på de tyske okkupantene – dette var også det første regulerte «slag» i det okkuperte Finnmark. Partisangruppen dro tilbake til Murmansk i løpet av oktober/november. Det ble da lagt vekt på at aksjonene i Finnmark ikke skulle være krigsoperasjoner, men etterretning. Hovedarbeidet skulle bestå i å følge med på skipsfarten og rapportere til hovedkvarteret i Murmansk. De skulle forsøke å bygge opp et kontaktnett blant pålitelige sivile, et arbeid der kibergværingene hadde et klart fortrinn med sin lokalkunnskap. Etter dette spilte Partisanenes etterretningsarbeid en stor rolle for den Russiske Nordflåten. Partisanene gjorde flere oppdag for det Russiske NKVD (KGB) i løpet av andre verdenskrig. <ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 348. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Tapene gruppen led gjorde sterkt inntrykk på norske sivile i området, så vel som på de tyske okkupantene – dette var også det første regulerte «slag» i det okkuperte Finnmark. Partisangruppen dro tilbake til Murmansk i løpet av oktober/november. Det ble da lagt vekt på at aksjonene i Finnmark ikke skulle være krigsoperasjoner, men etterretning. Hovedarbeidet skulle bestå i å følge med på skipsfarten og rapportere til hovedkvarteret i Murmansk. De skulle forsøke å bygge opp et kontaktnett blant pålitelige sivile, et arbeid der kibergværingene hadde et klart fortrinn med sin lokalkunnskap. Etter dette spilte Partisanenes etterretningsarbeid en stor rolle for den Russiske Nordflåten. Partisanene gjorde flere oppdag for det Russiske NKVD (KGB) i løpet av andre verdenskrig. <ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 348. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

			Den Tyske hærmakten forsøkte å ta Murmansk, og slik stenge av den viktigste transport- og kommunikasjonslinjen som [[murmanskbanen]] utgjorde. Tyske soldater klarte imidlertid ikke å ta Murmansk, men ble liggende i en håpløs stillingskrig ved [[Litzaelva]] nord for Murmansk. Meldinger om skipsleveranser førte til alliert bombing av forsyningsbåtene. Lokalisering av bensin- og våpenlagre, alle tyske bevegelser, oppholdssteder og utbygginger av festninger, i [[Vardø]], [[Hamningberg]] og [[Kiberg]] ble rapportert til nytte for allierte bombefly som for det aller meste var sovjetiske. Partisangruppene var godt orientert takket være deres sivile informasjonsnettverk. Meldingene fra partisanene til Murmansk og påfølgende bombing, senket et stort antall skip med tyske forsyninger. Utover 1942 fattet tyskerne mistanke om denne etterretningskilden. 10. juli 1943 ble Operasjon Mitternachtsonne (midnattssol) iverksatt. 1000 tyske soldater finkjemmet kysten. Sommeren og høsten 1943 representerte et sammenbrudd for partisantjenesten. Et par russere som var motstandere av Stalins regime, gikk over i tysk spionasjetjeneste. Flere nordmenn falt i nærkamp med tyske soldater, noen tok sitt eget liv of 23 ble henrettet for å ha hjulpet partisanene. 16 sivile hjelpere ble dømt til døden, åtte av dem ble skutt.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 105. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

			== Partisanene etter andre verdenskrig ==
			I tillegg til partisaner i aktiv tjeneste var flere nettverk av sivile hjelpere involvert. Hvor mange det var er ikke slått fast. I tillegg ble et stort antall mennesker berørt: De 28 partisanene som falt i kamp eller døde i fangenskap, de 23 sivile hjelperne og informantene som ble henrettet, og de 30 som ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland, hadde foreldre, ektefeller, barn og andre slektninger som ble forbundet med arven og omdømmet etter dem som var døde og de som overlevde. Overvåkningen i Norge i perioden 1914-1997 gikk hardt ut over de overlevende og deres familier. De kom nærmest umiddelbart etter andre verdenskrig i søkelyset til forsvars- og politimyndighetenes overvåkningstjenester. Dette søkelyset avtok ikke, men ble trappet opp etter midten av 1950-tallet. Innimellom ble det svært intensivt og pågående i form av etterforskning og avhør i det som ble definert som partisanmiljøer, men også i såkalte sovjetfarer-miljøer, særlig i Kiberg, men også i noen grad i Vardø. Denne oppmerksomheten kan settes i sammenheng med splittelsen etter krigen mellom de allierte fra krigens dager. Sovjetunionen på den ene siden og de vestlige landene, med [[Storbritannia]] og [[USA]] i spissen, på den andre, gikk inn i en periode med kapprustning og fiendskap, generelt omtalt som [[den kalde krigen]].<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 105. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref> Myndighetene var klar over at det fra Sovjets side ble forsøkt å rekruttere etteretningsagenter på norsk side. Folk i Kiberg var klar over at de ble overvåket. Etter krigen ble fikk Kiberg navnet Lille-Moskva. Av 45 partisaner var det 17 som overlevde krigen.

			En tung bør av minner knytter seg til krigen og har særlig kommet til uttrykk i Kiberg fordi så mange i fiskeværet var involvert. Umiddelbart etter krigen, før den kalde krigen med sin kommunisthets satte inn og nærmest tabubelagte all omtale av partisanenes virksomhet, anerkjente lokalmiljøene innsatsen til alle de som hadde lidd og dødd i motstandens tjeneste.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s.106. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

			=== Offentlig rehabilitering ===
			Det ble etterhvert klart at norsk offentlighet måtte gjøre noe med det uklare og kontroversielle minnet knyttet til partisanenes innsats under krigen. Det fant sted en skrittvis rehabilitering, [[Olav V\|Kong Olav]] la ned en krans ved partisanmonumentet i 1983. Han var i uniform, og gjenlevende partisaner merket seg at han ikke hilste dem med militær honnør eller håndtrykk. Den endelige oppreisningen kom ikke før med [[Kong Harald]]<nowiki/>s tale ved minnebautaen i 1992, som framhevet de store påkjenningene Kiberg hadde vært utsatt for i skyggen av den kalde krigen.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 109. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.

Evelyntf på 15. apr. 2020 kl. 11:43

2020-04-15T11:43:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 11:43
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.
			* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.
	* https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141 (Besøkt: 14.04.2020)		* https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141 (Besøkt: 14.04.2020)
	* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/de-hemmelige-agentene-norge-helst-ville-glemme-1.13745452 (Besøkt: 14.04.2020)		* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/de-hemmelige-agentene-norge-helst-ville-glemme-1.13745452 (Besøkt: 14.04.2020)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:31
Linje 12:		Linje 12:
	Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble også andre fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de kom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller i annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til Sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye. ~~Forskning~~ i ~~de norske etterretningstjenestenes arkiver sier at partisanene utgjorde 45 norske personer, de aller fleste menn~~.		Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble også andre fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de kom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller i annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til Sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye.<ref>'Krig og frigjøring i nord''. s. 102 Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.''</ref>

	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Bergh, Trond: ''hemmelige krigen''. Utg. Cappelen akademisk forl.. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804113}}.
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.
	* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.		* ''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Partisan\|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da ble Kiberg slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		[[Partisan\|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. Ordet partisan ble gitt på russisk, den gang sovjetisk, side av grensen. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da ble Kiberg slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Partisanene har blitt sett på som noe helt for seg selv; de var ikke innlemmet i den norske hjemmefronten og rapporterte ikke til London, men til Murmansk, og slik ble de ikke en del av den ærefulle norske motstanden.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

	Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>		Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>
Linje 12:		Linje 12:
	Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det hadde foregått registrering av «tvilsomme» individer før krigen i Finnmark, og det fortsatte slik etter krigen også. Tvilsomme var her de som hadde kommunistiske eller russiske sympatier. Derfor ble det innkalt til et distriktsmøte i [[NKP]], hvor det ble diskutert en strategi for motstandskamp. Det kan nok tenkes at dette møtet var en medvirkende årsak til at så mange flyktet mot øst. Det var visstnok også et møte i Kiberg om organisering av en eventuell flukt til Sovjet.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 316 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble andre også fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de ankom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms.		Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble andre også fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de ankom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye. Forskning i de norske etterretningstjenestenes arkiver sier at partisanene utgjorde 45 norske personer, de aller fleste menn.

	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i Øst-Finnmark som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 319 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>
Linje 19:		Linje 19:
	Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i [[Øst-Finnmark]] som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.		Lenge før krigsutbruddet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] 22. juni 1941 hadde Sovjet begynt å skaffe opplysninger om tysk militær opprustning i Norge. I begynnelsen var det naturlig at de spionerte på Norge og andre vestlige land, men det var fra 1940 at de begynte å bygge opp et agentnett for å skaffe opplysninger om den tyske militære etableringen, særlig i [[Øst-Finnmark]] som lå nærmest, og som ville være naturlig oppmarsjområde i tilfelle tysk angrep.

	Da krigen mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] var et faktum tidlig på sommeren 1941, ble nordmennene anmodet til å melde seg til tjeneste for [[Nordflåten]] (den russiske marines flåter). Noen kom også til å arbeide for [[NKVD]] (senere [[KGB]]). De fleste unge og voksne menn meldte seg til tjeneste. Sjefen for etterretningstjenesten i Nordflåten, [[Kaptein P.A. Vizgin]], ba om å få tildelt «de norske kommunistene» som hadde rømt fra den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket å opprette en egen etterretningsavdeling som skulle bestå av nordmenn og russere til bruk bak fiendens linjer. Planen ble godtatt. 5. juli 1941 bestemte admiral Golovoko, sjefen for Nordflåten, at avdelingen skulle bestå av 65-70 personer. Etterretningsavdelingen ble lagt til leiren Lavna, der NKVD (KGB) sto for mye av opplæringen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Da krigen mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] var et faktum tidlig på sommeren 1941, ble nordmennene anmodet til å melde seg til tjeneste for [[Nordflåten]] (den russiske marines flåter). Noen kom også til å arbeide for [[NKVD]] (senere [[KGB]]). De fleste unge og voksne menn meldte seg til tjeneste. Sjefen for etterretningstjenesten i Nordflåten, [[Kaptein P.A. Vizgin]], ba om å få tildelt «de norske kommunistene» som hadde rømt fra den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket å opprette en egen etterretningsavdeling som skulle bestå av nordmenn og russere til bruk bak fiendens linjer. Planen ble godtatt. 5. juli 1941 bestemte admiral Golovoko, sjefen for Nordflåten, at avdelingen skulle bestå av 65-70 personer. Etterretningsavdelingen ble lagt til leiren Lavna i Murmansk, der NKVD (KGB) sto for mye av opplæringen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	I Lavna fikk partisanene utdanning i spiontjeneste, sabotasje, behandling av sprengstoff, bruk av kart og kompass, fallskjermhopping osv. De hadde også bygd opp et stort mottaksapparat for radiomeldinger i Murmansk. Et hundretalls mennesker var engasjert i arbeidet. I dette systemet arbeidet det også to jenter fra Kiberg, en fra [[Sør-Varanger]] og en fra [[Tromsø]] i perioden julen 1941 til 1945, de var tolker og telegrafister.		I Lavna fikk partisanene utdanning i spiontjeneste, sabotasje, behandling av sprengstoff, bruk av kart og kompass, fallskjermhopping osv. De hadde også bygd opp et stort mottaksapparat for radiomeldinger i Murmansk. Et hundretalls mennesker var engasjert i arbeidet. I dette systemet arbeidet det også to jenter fra Kiberg, en fra [[Sør-Varanger]] og en fra [[Tromsø]] i perioden julen 1941 til 1945, de var tolker og telegrafister. Partisanenes oppgave var å svekke tyskernes muligheter til å føre krig på den nordligste flanken av Østfronten. De skulle ramme tyske leveranser av forsyninger til soldater som i flere tusentall var samlet i [[Finnmark]] og på [[Litzafronten]] noen få mil fra norskegrensen. Tyske skip gikk i forsyningskonvoier til havner i Finnmark og Liinahamari (finsk Petsamo).

			== Virksomhet ==
	Det første oppdraget etterretningsavdelingen fikk, var å sende en gruppe til [[Varangerhalvøya]] i september 1941. Det gikk ikke så bra med denne ekspedisjonen. Russerne innså at det var problematisk å drive etterretning eller regelrett partisankrig på Varangerhalvøya, især vinterstid. Folk bodde lang kysten på små steder der det var umulig for fremmede folk å oppholde seg uten å vekke mistanke. Innover på halvøya var det nakne vidder med små muligheter for godt skjul.Denne partisangruppen var først ute og de første partisanene som falt i strid tilhørte denne gruppen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Det første oppdraget etterretningsavdelingen fikk, var å sende en gruppe til [[Varangerhalvøya]] i september 1941. Det gikk ikke så bra med denne ekspedisjonen. Russerne innså at det var problematisk å drive etterretning eller regelrett partisankrig på Varangerhalvøya, især vinterstid. Folk bodde lang kysten på små steder der det var umulig for fremmede folk å oppholde seg uten å vekke mistanke. Innover på halvøya var det nakne vidder med små muligheter for godt skjul.Denne partisangruppen var først ute og de første partisanene som falt i strid tilhørte denne gruppen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

	Tapene gruppen led gjorde sterkt inntrykk på norske sivile i området, så vel som på de tyske okkupantene – dette var også det første regulerte «slag» i det okkuperte Finnmark. Partisangruppen dro tilbake til Murmansk i løpet av oktober/november. Det ble da lagt vekt på at aksjonene i Finnmark ikke skulle være krigsoperasjoner, men etterretning. Hovedarbeidet skulle bestå i å følge med på skipsfarten og rapportere til hovedkvarteret i Murmansk. De skulle forsøke å bygge opp et kontaktnett blant pålitelige sivile, et arbeid der kibergværingene hadde et klart fortrinn med sin lokalkunnskap. Etter dette spilte Partisanenes etterretningsarbeid en stor rolle for den Russiske Nordflåten. Partisanene gjorde flere oppdag for det Russiske NKVD (KGB) i løpet av andre verdenskrig. <ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 348. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>		Tapene gruppen led gjorde sterkt inntrykk på norske sivile i området, så vel som på de tyske okkupantene – dette var også det første regulerte «slag» i det okkuperte Finnmark. Partisangruppen dro tilbake til Murmansk i løpet av oktober/november. Det ble da lagt vekt på at aksjonene i Finnmark ikke skulle være krigsoperasjoner, men etterretning. Hovedarbeidet skulle bestå i å følge med på skipsfarten og rapportere til hovedkvarteret i Murmansk. De skulle forsøke å bygge opp et kontaktnett blant pålitelige sivile, et arbeid der kibergværingene hadde et klart fortrinn med sin lokalkunnskap. Etter dette spilte Partisanenes etterretningsarbeid en stor rolle for den Russiske Nordflåten. Partisanene gjorde flere oppdag for det Russiske NKVD (KGB) i løpet av andre verdenskrig. <ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 348. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

			Den Tyske hærmakten forsøkte å ta Murmansk, og slik stenge av den viktigste transport- og kommunikasjonslinjen som [[murmanskbanen]] utgjorde. Tyske soldater klarte imidlertid ikke å ta Murmansk, men ble liggende i en håpløs stillingskrig ved [[Litzaelva]] nord for Murmansk. Meldinger om skipsleveranser førte til alliert bombing av forsyningsbåtene. Lokalisering av bensin- og våpenlagre, alle tyske bevegelser, oppholdssteder og utbygginger av festninger, i [[Vardø]], [[Hamningberg]] og [[Kiberg]] ble rapportert til nytte for allierte bombefly som for det aller meste var sovjetiske. Partisangruppene var godt orientert takket være deres sivile informasjonsnettverk. Meldingene fra partisanene til Murmansk og påfølgende bombing, senket et stort antall skip med tyske forsyninger. Utover 1942 fattet tyskerne mistanke om denne etterretningskilden. 10. juli 1943 ble Operasjon Mitternachtsonne (midnattssol) iverksatt. 1000 tyske soldater finkjemmet kysten. Sommeren og høsten 1943 representerte et sammenbrudd for partisantjenesten. Et par russere som var motstandere av Stalins regime, gikk over i tysk spionasjetjeneste. Flere nordmenn falt i nærkamp med tyske soldater, noen tok sitt eget liv of 23 ble henrettet for å ha hjulpet partisanene. 16 sivile hjelpere ble dømt til døden, åtte av dem ble skutt.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 105. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

			== Partisanene etter andre verdenskrig ==
			I tillegg til partisaner i aktiv tjeneste var flere nettverk av sivile hjelpere involvert. Hvor mange det var er ikke slått fast. I tillegg ble et stort antall mennesker berørt: De 28 partisanene som falt i kamp eller døde i fangenskap, de 23 sivile hjelperne og informantene som ble henrettet, og de 30 som ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland, hadde foreldre, ektefeller, barn og andre slektninger som ble forbundet med arven og omdømmet etter dem som var døde og de som overlevde. Overvåkningen i Norge i perioden 1914-1997 gikk hardt ut over de overlevende og deres familier. De kom nærmest umiddelbart etter andre verdenskrig i søkelyset til forsvars- og politimyndighetenes overvåkningstjenester. Dette søkelyset avtok ikke, men ble trappet opp etter midten av 1950-tallet. Innimellom ble det svært intensivt og pågående i form av etterforskning og avhør i det som ble definert som partisanmiljøer, men også i såkalte sovjetfarer-miljøer, særlig i Kiberg, men også i noen grad i Vardø. Denne oppmerksomheten kan settes i sammenheng med splittelsen etter krigen mellom de allierte fra krigens dager. Sovjetunionen på den ene siden og de vestlige landene, med [[Storbritannia]] og [[USA]] i spissen, på den andre, gikk inn i en periode med kapprustning og fiendskap, generelt omtalt som [[den kalde krigen]].<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 105. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref> Myndighetene var klar over at det fra Sovjets side ble forsøkt å rekruttere etteretningsagenter på norsk side. Folk i Kiberg var klar over at de ble overvåket. Etter krigen ble fikk Kiberg navnet Lille-Moskva. Av 45 partisaner var det 17 som overlevde krigen.

			En tung bør av minner knytter seg til krigen og har særlig kommet til uttrykk i Kiberg fordi så mange i fiskeværet var involvert. Umiddelbart etter krigen, før den kalde krigen med sin kommunisthets satte inn og nærmest tabubelagte all omtale av partisanenes virksomhet, anerkjente lokalmiljøene innsatsen til alle de som hadde lidd og dødd i motstandens tjeneste.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s.106. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

			=== Offentlig rehabilitering ===
			Det ble etterhvert klart at norsk offentlighet måtte gjøre noe med det uklare og kontroversielle minnet knyttet til partisanenes innsats under krigen. Det fant sted en skrittvis rehabilitering, [[Olav V\|Kong Olav]] la ned en krans ved partisanmonumentet i 1983. Han var i uniform, og gjenlevende partisaner merket seg at han ikke hilste dem med militær honnør eller håndtrykk. Den endelige oppreisningen kom ikke før med [[Kong Harald]]<nowiki/>s tale ved minnebautaen i 1992, som framhevet de store påkjenningene Kiberg hadde vært utsatt for i skyggen av den kalde krigen.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 109. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.		* Eriksen, Hans Fr.: ''Partisaner i Finnmark''. Utg. Tiden. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041601078}}.