Pascal Paoli - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-10-05T08:59:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 08:59
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos [[Johan L. Riis]], en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – [[Conradine Dunker]] omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe [[Jess Anker\|Jess Ankers]] palé i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] - bygget som senere ble [[Krigsskolen]].		Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos [[Johan L. Riis]], en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – [[Conradine Dunker]] omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Ankers]] palé i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] - bygget som senere ble [[Krigsskolen]].

	I 1799 ble det klart at det var falske åtteskillinger i omløp i Christiania. Ingen ante hvor de kom fra, og Paoli var sleip nok til å prøve å sikre seg mot mistanker. Han sendte 20 riksdaler i åtteskillinger til Mynten på [[Kongsberg]] for å få dem vurdert, angivelig fordi han mistenkte at noe var galt. Men i stedet ble både Paoli og hans bror [[Peter Essendrop (1776–1819)\|Peter Essendrop]], som også var kjøpmann i Christiania, arrestert den 7. mars 1799. Saken kom først opp for retten i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]], ettersom Paoli hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i åtteskillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1600 falske åtteskillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania.		I 1799 ble det klart at det var falske åtteskillinger i omløp i Christiania. Ingen ante hvor de kom fra, og Paoli var sleip nok til å prøve å sikre seg mot mistanker. Han sendte 20 riksdaler i åtteskillinger til Mynten på [[Kongsberg]] for å få dem vurdert, angivelig fordi han mistenkte at noe var galt. Men i stedet ble både Paoli og hans bror [[Peter Essendrop (1776–1819)\|Peter Essendrop]], som også var kjøpmann i Christiania, arrestert den 7. mars 1799. Saken kom først opp for retten i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]], ettersom Paoli hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i åtteskillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1600 falske åtteskillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania.

Aslak Kittelsen på 13. aug. 2025 kl. 14:19

2025-08-13T14:19:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 14:19
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 4. jul. 2024 kl. 12:13

2024-07-04T12:13:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Pascal Paoli\|~~'''Pascal Paoli''']] (døpt 10. oktober 1770 i [[København]], død 1847 i [[Christiania]]) var kjøpmann, men er mest kjent som falskmynter.		'''[[Pascal Paoli]]''' (døpt 10. oktober 1770 i [[København]], død 1847 i [[Christiania]]) var kjøpmann, men er mest kjent som falskmynter.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:04:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:04
Linje 26:		Linje 26:
	{{DEFAULTSORT:Paoli, Pascal}}		{{DEFAULTSORT:Paoli, Pascal}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]

Cnyborg på 24. nov. 2020 kl. 12:49

2020-11-24T12:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		[[Pascal Paoli\|'''Pascal Paoli''']] (døpt 10. oktober 1770 i [[København]], død 1847 i [[Christiania]]) var kjøpmann, men er mest kjent som falskmynter.

	[[Pascal Paoli\|'''Pascal Paoli''']] (døpt 10. oktober 1770 i [[København]], død 1847 i [[Christiania]]) var kjøpmann, men er mest kjent som ~~svindler og~~ falskmynter.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han het egentlig Pascal Paoli Essendrop, og var sønn av teologen [[Andreas Essendrop]] (1732/33–1782).og [[Susanna Cathrine Gabrielsdatter (1734–1814)\|Susanna Cathrine Gabrielsdatter]] (1734–1814). Hans egentlige navn var dermed Pascal Paoli Essendrop, men han brukte ikke slektsnavnet [[Essendrop]] i voksen alder~~, og hans sønn fikk navnet [[Gergard Paoli (1815–1898)\|Gergard Paoli]]~~.		Han het egentlig Pascal Paoli Essendrop, og var sønn av teologen [[Andreas Essendrop]] (1732/33–1782).og [[Susanna Cathrine Gabrielsdatter (1734–1814)\|Susanna Cathrine Gabrielsdatter]] (1734–1814). Hans egentlige navn var dermed Pascal Paoli Essendrop, men han brukte ikke slektsnavnet [[Essendrop]] i voksen alder.

	Den 11. januar 1811 ble han gift i [[Trondheim]] med [[Anne Bolette Regitze Lehne (1788–1848)\|Anne Bolette Regitze Lehne]] (1788–1848). Hun var datter av oberst [[Mogens von Lehne (1737–1819)\|Mogens von Lehne]] og [[Petrine Christine Cecilia Bay (1754–1839)\|Petrine Christine Cecilia Bay]].		Den 11. januar 1811 ble han gift i [[Trondheim]] med [[Anne Bolette Regitze Lehne (1788–1848)\|Anne Bolette Regitze Lehne]] (1788–1848). Hun var datter av oberst [[Mogens von Lehne (1737–1819)\|Mogens von Lehne]] og [[Petrine Christine Cecilia Bay (1754–1839)\|Petrine Christine Cecilia Bay]]. De fikk flere barn sammen. Han fikk også en sønn i 1804, mens han satt fengsla.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos [[Johan L. Riis]], en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – [[Conradine Dunker]] omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe [[Jess Anker\|Jess Ankers]] palé i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]].		Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos [[Johan L. Riis]], en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – [[Conradine Dunker]] omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe [[Jess Anker\|Jess Ankers]] palé i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] - bygget som senere ble [[Krigsskolen]].

			I 1799 ble det klart at det var falske åtteskillinger i omløp i Christiania. Ingen ante hvor de kom fra, og Paoli var sleip nok til å prøve å sikre seg mot mistanker. Han sendte 20 riksdaler i åtteskillinger til Mynten på [[Kongsberg]] for å få dem vurdert, angivelig fordi han mistenkte at noe var galt. Men i stedet ble både Paoli og hans bror [[Peter Essendrop (1776–1819)\|Peter Essendrop]], som også var kjøpmann i Christiania, arrestert den 7. mars 1799. Saken kom først opp for retten i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]], ettersom Paoli hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i åtteskillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1600 falske åtteskillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania.

			For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania i 1801 ble svindleren dømt til døden og til å miste sin høyre hånd. Broren slapp unna med saksomkostninger, siden han bare hadde opptrådt uaktsomt. I 1803 ble han benådet til livsvarig fengsel på [[Munkholmen (Trondheim)\|Munkholmen]]. Her klarte han å innlede et forhold til kommandantens datter, Anna Bolette Regitze Lehne, og da han slapp ut gifta han seg med henne. Egentlig skulle han sitte på livstid, men etter å ha fått hjelp fra tidligere stiftamtmann [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] som bortforklarte saken som ungdommelig naivitet, og kjøpmenn i Christiania som samla inn 5000 riksdaler i kausjon, ble han løslatt den 9. juni 1809. Den 5. desember samme år fikk han innvilga borgerskap i Christiania. Det var fortsatt vanskelig å få tillit der, så i 1812 flytta han og kona til Trondheim.

			I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.

	~~Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak~~. En ~~storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte~~ til ~~de beste familier, og som bl~~.~~a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde~~ han ~~tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom~~ tilbake~~, hadde Schøyen vekslet~~ til ~~seg 100 daler i 8-skillinger~~, ~~som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger~~ i ~~omløp her~~ med ~~en gang~~. ~~Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom~~ det også ~~en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene~~ i Christiania ~~ble svindleren dømt til døden. Siden ble~~ han ~~benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen~~. ~~Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år~~, ~~giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811~~ og ~~opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816~~.		Nøyaktig hva som skjedde senere er usikkert. En historie om at han reiste til Amerika er motbevist. Men vi vet at han reiste tilbake til Christiania på et tidspunkt, for i 1842 ble han satt under tiltale for [[kvakksalveri]] sammen med [[Mor Sæther]]. Og det var også i Christiania han døde av slag i 1847. Han etterlot seg ingen midler, og ble gravlagt på fattigvesenets bekostning.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pc00000000024004\|Pascal Paoli}}.		* {{hbr1-1\|pc00000000024004\|Pascal Paoli}}.
			* Heiestad, Sigurd: ''Her skal den ligge!''. Utg. Tiden. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306006}}.
			* Storsveen, Odd Arvid: [https://nbl.snl.no/Pascal_Paoli Pascal Paoli] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* Tvete, Bjarne: ''Munkholmen''. Utg. Johan Grundt Tanum. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062806167}}.

	{{DEFAULTSORT:Paoli, Pascal}}		{{DEFAULTSORT:Paoli, Pascal}}

Cnyborg på 24. nov. 2020 kl. 11:29

2020-11-24T11:29:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~opprydning~~}}		{{Under arbeid}}
	Pascal Paoli Essendrop, ble ~~døpt~~ i ~~vor Frue kirke~~ i København 10.10.~~1770~~. ~~- død~~ i Christiania i ~~1847~~.
			[[Pascal Paoli\|'''Pascal Paoli''']] (døpt 10. oktober 1770 i [[København]], død 1847 i [[Christiania]]) var kjøpmann, men er mest kjent som svindler og falskmynter.

			== Slekt og familie ==
			Han het egentlig Pascal Paoli Essendrop, og var sønn av teologen [[Andreas Essendrop]] (1732/33–1782).og [[Susanna Cathrine Gabrielsdatter (1734–1814)\|Susanna Cathrine Gabrielsdatter]] (1734–1814). Hans egentlige navn var dermed Pascal Paoli Essendrop, men han brukte ikke slektsnavnet [[Essendrop]] i voksen alder, og hans sønn fikk navnet [[Gergard Paoli (1815–1898)\|Gergard Paoli]].

			Den 11. januar 1811 ble han gift i [[Trondheim]] med [[Anne Bolette Regitze Lehne (1788–1848)\|Anne Bolette Regitze Lehne]] (1788–1848). Hun var datter av oberst [[Mogens von Lehne (1737–1819)\|Mogens von Lehne]] og [[Petrine Christine Cecilia Bay (1754–1839)\|Petrine Christine Cecilia Bay]].

			== Liv og virke ==
			Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos [[Johan L. Riis]], en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – [[Conradine Dunker]] omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe [[Jess Anker\|Jess Ankers]] palé i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]].

	Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.		Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.
Linje 14:		Linje 23:
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1770]]		[[Kategori:Fødsler i 1770]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1847]]		[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr og kat

2020-11-24T11:10:04Z

hbr og kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 11:10
Linje 3:		Linje 3:

	Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.		Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pc00000000024004\|Pascal Paoli}}.

			{{DEFAULTSORT:Paoli, Pascal}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Kriminalhistorie]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1770]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
			{{bm}}

Cnyborg på 19. nov. 2018 kl. 07:40

2018-11-19T07:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{opprydning}}
	Pascal Paoli Essendrop, ble døpt i vor Frue kirke i København 10.10.1770. - død i Christiania i 1847.		Pascal Paoli Essendrop, ble døpt i vor Frue kirke i København 10.10.1770. - død i Christiania i 1847.

	Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.		Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Inga Helene Juul på 17. nov. 2018 kl. 23:26

2018-11-17T23:26:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2018 kl. 23:26
Linje 2:		Linje 2:

	Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.		Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.
			[[Kategori:Personer]]

Janes på 17. nov. 2018 kl. 23:26

2018-11-17T23:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2018 kl. 23:26
Linje 1:		Linje 1:
	Pascal Paoli Essendrop, ble døpt i vor Frue kirke i København 10.10.1770.		Pascal Paoli Essendrop, ble døpt i vor Frue kirke i København 10.10.1770. - død i Christiania i 1847.

	Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.		Våren 1799 fikk den lokale retten i Vinger til behandling en høyst celeber sak. En storsvindler fra [[Christiania]], Pascal Paoli, som hørte til de beste familier, og som bl.a. hadde kjøpt det berømte Paleet av Jess Ankers konkursbo, hadde gitt seg ut på en storstilt falskmyntneraffære. Svindleren hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i 8-skillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1 600 falske 8-skillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania. For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania ble svindleren dømt til døden. Siden ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han og innlede et forhold til kommandantens datter. Da han slapp ut etter 10 år, giftet han seg med kommandantens datter som het Anna Bolette Rigise (også Regitze) Lehne. Han kom ut fra fengselet i 1811 og opptok sin handelsvirksomhet igjen. I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.