Passasjerskip på innenlandske vannveier - Sideversjonshistorikk

Jo-berth: /* Telemarkskanalen */

2026-05-14T14:50:31Z

Telemarkskanalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 14:50
Linje 215:		Linje 215:
	{{Utdypende artikkel\|Telemarkskanalen}}og [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]		{{Utdypende artikkel\|Telemarkskanalen}}og [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]

	[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av ~~Nordsjø~~. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.		[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Norsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.

	Trafikken på Norsjø og Heddalsvannet tok seg betydelig opp etter åpningen av slusene ved Løveid. Flere skip ble satt inn. I 1868 kom [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Nordsjø</u>'''] og i 1870 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Løveid</u>'''] (som gikk i direkte rute til Gvarv). På 1870-tallet investerte noen industribedrifter, bl a Lundetangen Bryggeri, i egne dampskip, antakelig pga av misnøye med fraktratene. DS Victoria ble satt i rute Skien-Notodden 1882, samtidig som en konkurrent, [https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABInland%C2%BB '''<u>DS Inland</u>'''], etablerte seg. Det utviklet seg til helårsruter, bl a ved bruk av slepebåter til isbryting fra 1881.		Trafikken på Norsjø og Heddalsvannet tok seg betydelig opp etter åpningen av slusene ved Løveid. Flere skip ble satt inn. I 1868 kom [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Nordsjø</u>'''] og i 1870 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Løveid</u>'''] (som gikk i direkte rute til Gvarv). På 1870-tallet investerte noen industribedrifter, bl a Lundetangen Bryggeri, i egne dampskip, antakelig pga av misnøye med fraktratene. DS Victoria ble satt i rute Skien-Notodden 1882, samtidig som en konkurrent, [https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABInland%C2%BB '''<u>DS Inland</u>'''], etablerte seg. Det utviklet seg til helårsruter, bl a ved bruk av slepebåter til isbryting fra 1881.

	Vest i Telemark ligger vannene Flåvann, Kviteseid og Bandak. Disse utgjør en sammenhengende farbar vannvei, ~~dag~~ avhengig av hvor dypt båtene stikker. Når planene for dampskipsfart på Norsjø ble kjent rundt 1850, var det naturlig at lignende tanker dukker opp vest i fylket. I 1847 begynte dessuten veianlegg mellom Ulefoss ved Nordsjø og Strengen ved østre ende av Flåvann. Det ville gi sammenhengende forbindelse mot Skien. Med statstøtte gikk et lokalt selskap til anskaffelse av et hjuldampskip, '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSt._Olaf%C2%BB <u>DS St Olaf</u>]''', som gikk sin første tur fra Strengen til Dalen 23. juli 1852. Oppstarten ble noe problematisk, bl a fordi båten stakk 4 fot dypere enn forventet. De første år ble tunge, også økonomisk, men det ble opprettholdt drift med skipet de neste tyve år. I 1875 ble den erstattet med et større skip, DS Thelemarken (fra 1892 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>'''DS Telemarken).'''</u>]		Vest i Telemark ligger vannene Flåvann, Kviteseid og Bandak. Disse utgjør en sammenhengende farbar vannvei, men avhengig av hvor dypt båtene stikker. Når planene for dampskipsfart på Norsjø ble kjent rundt 1850, var det naturlig at lignende tanker dukker opp vest i fylket. I 1847 begynte dessuten veianlegg mellom Ulefoss ved Nordsjø og Strengen ved østre ende av Flåvann. Det ville gi sammenhengende forbindelse mot Skien. Med statstøtte gikk et lokalt selskap til anskaffelse av et hjuldampskip, '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSt._Olaf%C2%BB <u>DS St Olaf</u>]''', som gikk sin første tur fra Strengen til Dalen 23. juli 1852. Oppstarten ble noe problematisk, bl a fordi båten stakk 4 fot dypere enn forventet. De første år ble tunge, også økonomisk, men det ble opprettholdt drift med skipet de neste tyve år. I 1875 ble den erstattet med et større skip, DS Thelemarken (fra 1892 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>'''DS Telemarken).'''</u>]

	Da [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Bandak-kanalen</u>'''] åpnet, eksploderte trafikken. Særlig turismen fikk stor betydning for vannene i vest, mens industriaktivitetene virket inn på rutene til/fra Notodden. Det kjente Dalen Turisthotell ble etablert 1894. Ruter direkte fra Dalen til Skien ble opprettet, og flere skip kom til. Konkurransen var hard. og 1900 ble alle skip samlet i ett selskap, slik at rutetilbudet ble mer strukturert. Da besto den samlede flåte på Norsjø og sjøene i vest på 28 små og store fartøy. Samlet mannskap var på 106 personer. Det var tid for fornyelse og reparasjoner.		Da [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Bandak-kanalen</u>'''] åpnet, eksploderte trafikken. Særlig turismen fikk stor betydning for vannene i vest, mens industriaktivitetene virket inn på rutene til/fra Notodden. Det kjente Dalen Turisthotell ble etablert 1894. Ruter direkte fra Dalen til Skien ble opprettet, og flere skip kom til. Konkurransen var hard. og 1900 ble alle skip samlet i ett selskap, slik at rutetilbudet ble mer strukturert. Da besto den samlede flåte på Norsjø og sjøene i vest på 28 små og store fartøy. Samlet mannskap var på 106 personer. Det var tid for fornyelse og reparasjoner.

Jo-berth: /* Telemarkskanalen */

2026-05-14T14:47:32Z

Telemarkskanalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 14:47
Linje 213:		Linje 213:

	=== Telemarkskanalen ===		=== Telemarkskanalen ===
	{{Utdypende artikkel\|Telemarkskanalen}}]] og [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]		{{Utdypende artikkel\|Telemarkskanalen}}og [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]

	~~</blockquote>~~[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.		[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.

	Trafikken på Norsjø og Heddalsvannet tok seg betydelig opp etter åpningen av slusene ved Løveid. Flere skip ble satt inn. I 1868 kom [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Nordsjø</u>'''] og i 1870 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Løveid</u>'''] (som gikk i direkte rute til Gvarv). På 1870-tallet investerte noen industribedrifter, bl a Lundetangen Bryggeri, i egne dampskip, antakelig pga av misnøye med fraktratene. DS Victoria ble satt i rute Skien-Notodden 1882, samtidig som en konkurrent, [https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABInland%C2%BB '''<u>DS Inland</u>'''], etablerte seg. Det utviklet seg til helårsruter, bl a ved bruk av slepebåter til isbryting fra 1881.		Trafikken på Norsjø og Heddalsvannet tok seg betydelig opp etter åpningen av slusene ved Løveid. Flere skip ble satt inn. I 1868 kom [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Nordsjø</u>'''] og i 1870 [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen '''<u>DS Løveid</u>'''] (som gikk i direkte rute til Gvarv). På 1870-tallet investerte noen industribedrifter, bl a Lundetangen Bryggeri, i egne dampskip, antakelig pga av misnøye med fraktratene. DS Victoria ble satt i rute Skien-Notodden 1882, samtidig som en konkurrent, [https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABInland%C2%BB '''<u>DS Inland</u>'''], etablerte seg. Det utviklet seg til helårsruter, bl a ved bruk av slepebåter til isbryting fra 1881.

Kallrustad: overskrift, kategorirydding

2025-06-03T05:53:14Z

overskrift, kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 05:53
Linje 508:		Linje 508:

	I Sør-Varanger var det [[Pasvikelva]] som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]]. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området.		I Sør-Varanger var det [[Pasvikelva]] som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]]. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området.

			== Referanser ==

			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 542:		Linje 546:

	{{Samkult\|Jørn Berthelsen}}		{{Samkult\|Jørn Berthelsen}}
	~~[[Kategori:Bilder av Anton M. Berthelsen]]~~
	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	~~[[Kategori:Innsjøer og vatn]]~~
	~~[[Kategori:Kanaler]]~~
	~~[[Kategori:Skipstegninger]]~~
	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Jo-berth: /* Viken */ Endret fylkesnavnet, slik at geografien i innholdsfortegnelsen blir bedre

2025-06-02T16:03:58Z

Viken: Endret fylkesnavnet, slik at geografien i innholdsfortegnelsen blir bedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 16:03
Linje 123:		Linje 123:
	[[Fil:DS Valdres.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Valdres''', bygget 1912 ved Glommen MV.</small>		[[Fil:DS Valdres.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Valdres''', bygget 1912 ved Glommen MV.</small>

	== ~~Viken~~ ==		== Buskerud ==

	=== Tyrifjorden ===		=== Tyrifjorden ===
Linje 157:		Linje 157:

	[[Fil:DS Krødern.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Krøderen'''. Bygget 1878 ved Akers MV.</small> [[Fil:DS Norefjeld.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Norefjeld'''. Bygget 1896 ved Akers MV</small>		[[Fil:DS Krødern.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Krøderen'''. Bygget 1878 ved Akers MV.</small> [[Fil:DS Norefjeld.jpg\|380x380pk]] <small>'''DS Norefjeld'''. Bygget 1896 ved Akers MV</small>

			=== Elverute Drammen-Hokksund ===
			I 1862 ble en liten dampbåt, [https://byleksikon.drmk.no/nokken-ds/ '''<u>DS Nøkken</u>'''], satt i rute mellom Drammen og Hokksund. Den gikk ikke mange årene, og ble avløst av den noe større DS Oskar. Konkurransen mot jernbanen, som ble åpnet på strekningen 1868, ble for stor for disse båtene.

			== Akershus og Østfold ==

	=== Øyeren ===		=== Øyeren ===
Linje 183:		Linje 188:
	Omkring 1860 ble et mindre skip, DS Kolibri, satt i rute på Glomma mellom Lindhol lense og Sarpsborg. forsøket ble av kort varighet, men etterfulgt i 1869 av '''[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10189-da-krabben-gikk-til-bunns <u>DS Krabben</u>]'''. Denne gikk i ruten (dog trinnvis forkortet noe) fram til veiforbindelsen mellom Skiptvedt og Sarpsborg ble styrket og rutebilene tok over trafikken.		Omkring 1860 ble et mindre skip, DS Kolibri, satt i rute på Glomma mellom Lindhol lense og Sarpsborg. forsøket ble av kort varighet, men etterfulgt i 1869 av '''[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10189-da-krabben-gikk-til-bunns <u>DS Krabben</u>]'''. Denne gikk i ruten (dog trinnvis forkortet noe) fram til veiforbindelsen mellom Skiptvedt og Sarpsborg ble styrket og rutebilene tok over trafikken.

	~~=== Elverute Drammen-Hokksund ===~~		== Vestfold ==
	I 1862 ble en liten dampbåt, [https://byleksikon.drmk.no/nokken-ds/ '''<u>DS Nøkken</u>'''], satt i rute mellom Drammen og Hokksund. Den gikk ikke mange årene, og ble avløst av den noe større DS Oskar. Konkurransen mot jernbanen, som ble åpnet på strekningen 1868, ble for stor for disse båtene.

	== Vestfold ~~og Telemark~~ ==

	=== Eikeren ===		=== Eikeren ===
Linje 202:		Linje 204:

	Faste anløpssteder var Lysebo, Sagbakken, Eikenes, Bonnegolt, Bakke og Kveldsvik. Tettstedet Kjose på vestsiden av innsjøen er ikke med på denne listen, antakelig fordi dette stedet hadde jernbanetilbud fra 1882.		Faste anløpssteder var Lysebo, Sagbakken, Eikenes, Bonnegolt, Bakke og Kveldsvik. Tettstedet Kjose på vestsiden av innsjøen er ikke med på denne listen, antakelig fordi dette stedet hadde jernbanetilbud fra 1882.

			== Telemark ==

	=== Øvre og Nedre Toke ===		=== Øvre og Nedre Toke ===

Jo-berth på 2. jun. 2025 kl. 15:54

2025-06-02T15:54:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding\|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst, formatering}}~~
	{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}		{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}
	'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.		'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.

Cnyborg: nb-lenker

2025-05-05T05:49:58Z

nb-lenker

Vis endringer

Cnyborg på 5. mai 2025 kl. 05:43

2025-05-05T05:43:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 05:43
Linje 83:		Linje 83:
	=== Femunden ===		=== Femunden ===
	[[Fil:"Fæmund II" - no-nb digifoto 20150729 00369 bldsa PK28111.jpg\|miniatyr\|Postkort av Fæmund II. Fra NB's postkortsamling]]		[[Fil:"Fæmund II" - no-nb digifoto 20150729 00369 bldsa PK28111.jpg\|miniatyr\|Postkort av Fæmund II. Fra NB's postkortsamling]]
	Dampskibsselskabet Fæmund ble stiftet i 1886, av interessenter i Røros. De anskaffet treskipet ~~'''~~<u>~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007234?searchText=&page=31 DS Fæmund]~~</u>~~'''~~ for rutedrift på vår nest største innsjø. Skipet ble bygget som byggenummer 1 på Ørens Mek. verksted i Trondheim, og gjorde sin første tur 25.7.1887. I oktober året før ble veien mellom Røros og Femunden åpnet (Hådalsveien). Sammen med dampskipet ble da forbindelsen mellom byen og grensetraktene styrket på helårlig basis. Tidligere var mye av varetransportene (og tilhørende personreiser) henvist til vinterføre.		Dampskibsselskabet Fæmund ble stiftet i 1886, av interessenter i Røros. De anskaffet treskipet DS Fæmund<ref>Engvig 1978: 28.</ref> for rutedrift på vår nest største innsjø. Skipet ble bygget som byggenummer 1 på Ørens Mek. verksted i Trondheim, og gjorde sin første tur 25.7.1887. I oktober året før ble veien mellom Røros og Femunden åpnet (Hådalsveien). Sammen med dampskipet ble da forbindelsen mellom byen og grensetraktene styrket på helårlig basis. Tidligere var mye av varetransportene (og tilhørende personreiser) henvist til vinterføre.

	Etter som trafikken vokste ble det behov for ytterligere ett skip. I 1905 ble jernskipet ~~'''~~<u>~~[https~~:~~//no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABF%C3%A6mund_II%C2%BB DS Fæmund II]~~</u>~~'''~~ satt inn i trafikken. Fram mot 1. verdenskrig var begge skip i drift. Det eldste ble solgt i 1917. Siden har [https://www.femund.no/ '''<u>DS Fæmund II</u>'''] vært alene om ruten . I 1958 ble dampmaskinen byttet ut med en 160 hk dieselmotor. Idag (2021) er det turisttrafikken som har størst betydning for at skipet fremdeles går i rute på Femunden.		Etter som trafikken vokste ble det behov for ytterligere ett skip. I 1905 ble jernskipet DS Fæmund II<ref>Engvig 1978: 29</ref> satt inn i trafikken. Fram mot 1. verdenskrig var begge skip i drift. Det eldste ble solgt i 1917. Siden har [https://www.femund.no/ '''<u>DS Fæmund II</u>'''] vært alene om ruten . I 1958 ble dampmaskinen byttet ut med en 160 hk dieselmotor. Idag (2021) er det turisttrafikken som har størst betydning for at skipet fremdeles går i rute på Femunden.

	=== Strande- og Slidrefjord i Valdres ===		=== Strande- og Slidrefjord i Valdres ===
Linje 421:		Linje 421:
	<blockquote>Utdypende artikkel: Binder, Sturla (2014) ''[https://digitaltmuseum.no/011085439928/d-s-dolen '''<u>"D/S Dølen"</u>''']'' [digital forteljing]</blockquote>Hornindal var en kommune i Sogn og Fjordane, som i 2020 ble del av den nye storkommunen Volda i Møre og Romsdal. Alt i 1865 forsøkte kommunestyret å få i stand kjøp av dampbåt for rute på Hornindalsvatnet. Manglende støtte fra amt og stat gjorde at det ikke ble noe av.		<blockquote>Utdypende artikkel: Binder, Sturla (2014) ''[https://digitaltmuseum.no/011085439928/d-s-dolen '''<u>"D/S Dølen"</u>''']'' [digital forteljing]</blockquote>Hornindal var en kommune i Sogn og Fjordane, som i 2020 ble del av den nye storkommunen Volda i Møre og Romsdal. Alt i 1865 forsøkte kommunestyret å få i stand kjøp av dampbåt for rute på Hornindalsvatnet. Manglende støtte fra amt og stat gjorde at det ikke ble noe av.

	I 1880 kom ''~~'<u>[https://www.nb.no/items/0de65eced5ec3e79b0feb4a2b27124a6?page=0 DS~~ Dølen~~]</u>'~~'' i rute på vannet, med private eiere. Når båten først var på vannet , ble søknader om tilskudd og garantier positivt behandlet i kommunestyre, amt og stat. Dog ble det stillet betingelser for støtten, som at deler av den skulle settes inn i et eget kjelefond. Båten hadde tidligere gått i lokalfart i Kristiansand under navnet DS Ronen og var utstyrt med en ensylinder og vedfyrt dampmaskin. Ved var det nok av i Hornindal. Bønder som forsynte båten med ved, fikk fordelen av å reise gratis. I noen år fra 1888 gikk '''[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/e53f873d-8ef9-4b20-803f-584cc4472092/ <u>DS Duen</u>]''' i konkurrerende rute mellom Nor i Eid til Grodås i Hornindal. Men i de fleste år fram til 1951, var DS Dølen alene om rutetilbudet.		I 1880 kom ''Dølen'' i rute på vannet, med private eiere. Når båten først var på vannet , ble søknader om tilskudd og garantier positivt behandlet i kommunestyre, amt og stat. Dog ble det stillet betingelser for støtten, som at deler av den skulle settes inn i et eget kjelefond. Båten hadde tidligere gått i lokalfart i Kristiansand under navnet DS Ronen og var utstyrt med en ensylinder og vedfyrt dampmaskin. Ved var det nok av i Hornindal. Bønder som forsynte båten med ved, fikk fordelen av å reise gratis. I noen år fra 1888 gikk '''[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/e53f873d-8ef9-4b20-803f-584cc4472092/ <u>DS Duen</u>]''' i konkurrerende rute mellom Nor i Eid til Grodås i Hornindal. Men i de fleste år fram til 1951, var DS Dølen alene om rutetilbudet.

	Kommunen overtok båten i 1909. I 1913 var båten i så dårlig forfatning at man vurderte innkjøp av ny båt. Det endte med at båten ble renovert, forlenget med 2 meter og ny motor. DS Dølen ble i 1952 avløst av '''<u>MB Honndølen</u>''', som opprettholdt ruten til den ble nedlagt 31. juli 1972.		Kommunen overtok båten i 1909. I 1913 var båten i så dårlig forfatning at man vurderte innkjøp av ny båt. Det endte med at båten ble renovert, forlenget med 2 meter og ny motor. DS Dølen ble i 1952 avløst av '''<u>MB Honndølen</u>''', som opprettholdt ruten til den ble nedlagt 31. juli 1972.

Cnyborg på 5. mai 2025 kl. 05:42

2025-05-05T05:42:01Z

Simen1995: /* Jonsvatnet */

2025-05-04T11:28:04Z

Jonsvatnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 11:28
Linje 446:		Linje 446:

	=== Jonsvatnet ===		=== Jonsvatnet ===
	På Jonsvannet var det mindre behov for rutebåt enn ved andre innsjøer. Området rundt vannet var tynt befolket og og gårdene hadde relativt god veiforbindelse med omverden. Nærheten til Trondheim ga imidlertid grunnlag for lystturer for byens borgerskap. Ved århundreskiftet ble '''[https://www.nb.no/items/0d687d0bf259c786ffdb270058108ef3?page=29 <u>DB Comfort</u>]''' stasjonert ved bryggen ved Osen. Den var bygget i tre i hovedstaden 1890 og utstyrt med kullfyrt høytrykksmaskin. Sertifikatet viste at den kunne ha med 25 passasjerer. I samarbeid med restauratør fra hotell på Kuset, ble det satt opp turer på sjøen hver lørdag og søndag. Og båten gikk gjerne dit passasjerene ønsket. Lystturene med DS Comfort fortsatte til og med sesongen 1909. Da ble det slutt av ukjent grunn.		På Jonsvannet var det mindre behov for rutebåt enn ved andre innsjøer. Området rundt vannet var tynt befolket og gårdene hadde relativt god veiforbindelse med omverden. Nærheten til Trondheim ga imidlertid grunnlag for lystturer for byens borgerskap. Ved århundreskiftet ble '''[https://www.nb.no/items/0d687d0bf259c786ffdb270058108ef3?page=29 <u>DB Comfort</u>]''' stasjonert ved bryggen ved Osen. Den var bygget i tre i hovedstaden 1890 og utstyrt med kullfyrt høytrykksmaskin. Sertifikatet viste at den kunne ha med 25 passasjerer. I samarbeid med restauratør fra hotell på Kuset, ble det satt opp turer på sjøen hver lørdag og søndag. Og båten gikk gjerne dit passasjerene ønsket. Lystturene med DS Comfort fortsatte til og med sesongen 1909. Da ble det slutt av ukjent grunn.

	I perioden fra 1914 til 1921 gikk en mindre motorbåt, '''MB Tryg''', på Jonsvannet. Den fraktet hovedsaklig melk fra gårdene, men deltok også i frakt av krøtter og slep av tømmer. Det kan heller ikke utelukkes at en passasjer eller to fikk følge med.		I perioden fra 1914 til 1921 gikk en mindre motorbåt, '''MB Tryg''', på Jonsvannet. Den fraktet hovedsaklig melk fra gårdene, men deltok også i frakt av krøtter og slep av tømmer. Det kan heller ikke utelukkes at en passasjer eller to fikk følge med.

Jo-berth: Lagt til Samkult-mal

2025-04-15T16:33:01Z

Lagt til Samkult-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 16:33
Linje 538:		Linje 538:
	*Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997		*Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997

	<blockquote> </blockquote>		<blockquote>{{Samkult\|Jørn Berthelsen}}</blockquote>
	[[Kategori:Bilder av Anton M. Berthelsen]]		[[Kategori:Bilder av Anton M. Berthelsen]]
	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding\|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst, formatering}}~~
	{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}		{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}
	'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.		'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 05:42
Linje 28:		Linje 28:


	[[Fil:Ds Dronningen.jpg\|alt=\|380x380pk]] <sub>'''<u>DS Dronningen</u>'''. Bygget i Shields 1847.</sub>[[Fil:Ds Færdesmanden.jpg\|380x380pk]]<sub>'''~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB~~ <u>DS Færdesmanden</u>]'''. Byggenr 1 ved Akers MV 1856</sub>		[[Fil:Ds Dronningen.jpg\|alt=\|380x380pk]] <sub>'''<u>DS Dronningen</u>'''. Bygget i Shields 1847.</sub>[[Fil:Ds Færdesmanden.jpg\|380x380pk]]<sub>'''<u>DS Færdesmanden</u>'''. Byggenr 1 ved Akers MV 1856</sub>

	[[Fil:DS_Skibladner.jpg\|alt=\|537x537pk]]		[[Fil:DS_Skibladner.jpg\|alt=\|537x537pk]]

	<sub><u>~~[https://www.lillehammer.com/opplevelser/ds-skibladner-p631073~~ '''DS Skibladner'''].</u></sub> <sub>Bygget 1856 i Motala</sub>		<sub><u>'''DS Skibladner'''.</u></sub> <sub>Bygget 1856 i Motala</sub>

	[[Fil:DS_Kong_Oscar.jpg\|alt=DS Kong Oscar fra 1867\|537x537pk]] <blockquote>		[[Fil:DS_Kong_Oscar.jpg\|alt=DS Kong Oscar fra 1867\|537x537pk]] <blockquote>

	<sub><u>~~[http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/290-ds-kong-oscar-ved-lillehammer~~ '''DS Kong Oscar'''].</u></sub> <sub>Bygget 1867 ved Nyland MV. Omdøpt 1916 til DS Mjøsen</sub>		<sub><u>'''DS Kong Oscar'''.</u></sub> <sub>Bygget 1867 ved Nyland MV. Omdøpt 1916 til DS Mjøsen</sub>

	</blockquote>[[Fil:DS Tordenskjold.jpg\|380x380pk]] [[Fil:DS Tordenskjold Arr.jpg\|371x371pk]]		</blockquote>[[Fil:DS Tordenskjold.jpg\|380x380pk]] [[Fil:DS Tordenskjold Arr.jpg\|371x371pk]]

	<sub>'''~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTordenskjold%C2%BB_(1876)~~ <u>DS Tordenskjold</u>]'''. Bygd 1886 ved Trondhjems MV. Tegning fra verksted-arkiv, fra i Olstad, "Med hjul over Mjøsa gjennom hundre år", Hamar 1956</sub>		<sub>'''<u>DS Tordenskjold</u>'''. Bygd 1886 ved Trondhjems MV. Tegning fra verksted-arkiv, fra i Olstad, "Med hjul over Mjøsa gjennom hundre år", Hamar 1956</sub>


	[[Fil:MS Kvik.jpg\|380x380pk]]<sub><u>~~[http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik~~ '''MS Kvik'''.]</u> Bygget 1867 i Bergen som dampskip.</sub>		[[Fil:MS Kvik.jpg\|380x380pk]]<sub><u>'''MS Kvik'''.</u> Bygget 1867 i Bergen som dampskip.</sub>

	<sub>MS Kvik gikk i lokalfart Risør-Tvedestrand før det i 1920-årene ble ombygget til motordrift på Mjøsa. Den</sub> <sub>ble ombygd til ren lastebåt og endte opp som skipsvrak i Totenvika, før den ble <u>senket i Mjøsa 1975</u>.</sub>		<sub>MS Kvik gikk i lokalfart Risør-Tvedestrand før det i 1920-årene ble ombygget til motordrift på Mjøsa. Den</sub> <sub>ble ombygd til ren lastebåt og endte opp som skipsvrak i Totenvika, før den ble <u>senket i Mjøsa 1975</u>.</sub>


	[[Fil:DS Hamar.jpg\|380x380pk]] <sub>'''~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHamar%C2%BB~~ <u>DS Hamar</u>]'''. Bygget 1888 ved Nylands MV.</sub>[[Fil:DS Skreia.jpg\|380x380pk]]<sub>'''~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSkreia%C2%BB~~ <u>DS Skreia</u>]'''. Bygget 1902 ved Hamar Jernstøperi</sub>		[[Fil:DS Hamar.jpg\|380x380pk]] <sub>'''<u>DS Hamar</u>'''. Bygget 1888 ved Nylands MV.</sub>[[Fil:DS Skreia.jpg\|380x380pk]]<sub>'''<u>DS Skreia</u>'''. Bygget 1902 ved Hamar Jernstøperi</sub>


	[[Fil:DS Gjøvik.jpg\|537x537pk]] <sub>'''~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGj%C3%B8vik%C2%BB~~ <u>DS Gjøvik</u>]'''. Bygget 1901 ved Akers MV</sub>.		[[Fil:DS Gjøvik.jpg\|537x537pk]] <sub>'''<u>DS Gjøvik</u>'''. Bygget 1901 ved Akers MV</sub>.

	=== Losna ===		=== Losna ===
Linje 59:		Linje 59:

	[[Fil:No-nb digibok 2013050708025 0034 1.jpg\|miniatyr\|Svanfoss sluser i Vorma]]		[[Fil:No-nb digibok 2013050708025 0034 1.jpg\|miniatyr\|Svanfoss sluser i Vorma]]
	I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Svanfossen#:~:text=Svanfoss%20sluse%20ligger%20ved%20Svanfossen.%20Slusen%20gir%20adkomst,kommune%2C%20Nes%20kommune%20og%20Glommens%20og%20Laagens%20Brukseierforening.~~ <u>Svanfoss</u>] og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med [[kanalvesenet]] viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.		I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved <u>Svanfoss</u> og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med [[kanalvesenet]] viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.

	Reguleringen for Mjøsa og slusene i Svanfossen sto ferdig i 1910 og har blitt ombygget flere ganger opp gjennom årene. Reguleringen muliggjorde trafikk med større båter mellom Svanfoss og Eidsvoll. Samtidig ble forholdene bedret i Glomma mellom Funnefoss og Årnes, samt nedre del av Vorma. Det ga grunnlag for at flere forsøkte seg med passasjertrafikk på Vorma, blant dem '''MS Svan''' og '''MS Vormen''' fra 1911. Den siste av disse ble solgt i 1928, og det ser ut som ruten opphørte det året.		Reguleringen for Mjøsa og slusene i Svanfossen sto ferdig i 1910 og har blitt ombygget flere ganger opp gjennom årene. Reguleringen muliggjorde trafikk med større båter mellom Svanfoss og Eidsvoll. Samtidig ble forholdene bedret i Glomma mellom Funnefoss og Årnes, samt nedre del av Vorma. Det ga grunnlag for at flere forsøkte seg med passasjertrafikk på Vorma, blant dem '''MS Svan''' og '''MS Vormen''' fra 1911. Den siste av disse ble solgt i 1928, og det ser ut som ruten opphørte det året.

	Svanfoss sluse var stengt fra 1973 til 1993, da en restaurert sluse ble åpnet. Samtidig startet ~~[https://www.rb.no/ville-selge-popular-turistattraksjon-etter-havari-snur-og-vil-restaurere-for-1-2-mill-kroner/s/5-43-1624191?&session=ed5ad38a-cabf-4e25-9593-9d50bd1245f2~~ '''<u>MB Elvekongen</u>'''] cruisetrafikk i området.		Svanfoss sluse var stengt fra 1973 til 1993, da en restaurert sluse ble åpnet. Samtidig startet '''<u>MB Elvekongen</u>''' cruisetrafikk i området.

	=== Storsjøen i Rendalen ===		=== Storsjøen i Rendalen ===
	'''<u>~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Storsj%C3%B8en_(Rendalen)#T%C3%B8mmerfl%C3%B8ting~~ DS Renen]</u>''' ble satt i drift 1856, primært som lokalrutebåt. Ble også brukt til tømmerslep. Da jernbanen kom i Østerdalen i 1870-årene, forsvant tilbudet. I 1912 ble '''DS Storsjø''' satt i drift for tømmerfløting fram til 1984. Den tok også med passasjerer. Slepebåten fikk dieselmoter på 1950-tallet. MS Storsjø har egen venneforening med informasjon på Facebook.		'''<u>DS Renen</u>''' ble satt i drift 1856, primært som lokalrutebåt. Ble også brukt til tømmerslep. Da jernbanen kom i Østerdalen i 1870-årene, forsvant tilbudet. I 1912 ble '''DS Storsjø''' satt i drift for tømmerfløting fram til 1984. Den tok også med passasjerer. Slepebåten fikk dieselmoter på 1950-tallet. MS Storsjø har egen venneforening med informasjon på Facebook.

	=== Glomma gjennom Solør ===		=== Glomma gjennom Solør ===
Linje 74:		Linje 74:

	=== Storsjøen i Odalen ===		=== Storsjøen i Odalen ===
	Før vegnettet rundt Storsjøen ble utbygd, var Storsjøen en viktig ferdselsveg mellom Nord-Odal og Skarnes. I begynnelsen av 1900-tallet var det to båter som fraktet personer og varer: ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Storsj%C3%B8en_%28Odalen%29#B%C3%A5tliv~~ '''<u>DS Odølingen</u>'''] og ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABStorsj%C3%B8%C2%BB~~ '''<u>MS Storsjø</u>''']		Før vegnettet rundt Storsjøen ble utbygd, var Storsjøen en viktig ferdselsveg mellom Nord-Odal og Skarnes. I begynnelsen av 1900-tallet var det to båter som fraktet personer og varer: '''<u>DS Odølingen</u>''' og '''<u>MS Storsjø</u>'''

	=== Osensjøen i Trysil ===		=== Osensjøen i Trysil ===