Paul Christiaan Winnemuller - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

2024-10-18T07:43:32Z

Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 34:		Linje 34:
	* Ulstein, Ragnar 1979: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen'', side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.		* Ulstein, Ragnar 1979: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen'', side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.
	* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.		* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.
	* {{~~Norsk fangeleksikon~~}}		* ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}
	* {{Hbr1-1\|FNG0000000044366\|Paul Christiaan Winnemuller}}.		* {{Hbr1-1\|FNG0000000044366\|Paul Christiaan Winnemuller}}.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 12:		Linje 12:
	== Rømningen fra Norge som gikk galt ==		== Rømningen fra Norge som gikk galt ==
	{{thumb\|Faksimile Dødsstraff for Englandsfarere i Den Nye Tid (Sarpsborg) 1942-02-26 side 1.jpg\|Faksimile av artikkelen som forteller om dødsstraffen.<br /><small>''Den nye tid'' (Sarpsborg)<br />26. februar 1942.</small>}}		{{thumb\|Faksimile Dødsstraff for Englandsfarere i Den Nye Tid (Sarpsborg) 1942-02-26 side 1.jpg\|Faksimile av artikkelen som forteller om dødsstraffen.<br /><small>''Den nye tid'' (Sarpsborg)<br />26. februar 1942.</small>}}
	Winnemüller hadde i følge avisen ''[[Den nye tid]]'' hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist [[Kåre Iversen Hafstad]] fra [[Kristiansund]], å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av [[okkupasjonsmakten]] 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt.<ref>Bahr, Willy 1945</ref> Fra 4. mai til 25. november satt han på [[Møllergata 19]], og ble så overført til [[Grini fangeleir]]. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I ''Griniboken'' fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, [[Jan Dolstra\|Dolstra]], [[Herman de Haan\|de Haan]] og [[Theodorus Johannes Dieters\|Dieters]]. Paul ble fange nummer 1057,<ref>Norsk fangeleksikon: 41.</ref> og ~~etterhvert~~ overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av ''Norges krig 1940-1945'' fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».		Winnemüller hadde i følge avisen ''[[Den nye tid]]'' hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist [[Kåre Iversen Hafstad]] fra [[Kristiansund]], å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av [[okkupasjonsmakten]] 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt.<ref>Bahr, Willy 1945</ref> Fra 4. mai til 25. november satt han på [[Møllergata 19]], og ble så overført til [[Grini fangeleir]]. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I ''Griniboken'' fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, [[Jan Dolstra\|Dolstra]], [[Herman de Haan\|de Haan]] og [[Theodorus Johannes Dieters\|Dieters]]. Paul ble fange nummer 1057,<ref>Norsk fangeleksikon: 41.</ref> og etter hvert overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av ''Norges krig 1940-1945'' fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».

	Dommen ble fullbyrdet ved skyting på [[Håøya (Frogn)\|Håøya]]. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.		Dommen ble fullbyrdet ved skyting på [[Håøya (Frogn)\|Håøya]]. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:52Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 28:		Linje 28:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	;Norskspråklig		;Norskspråklig
	* Bahr, Willy 1945: ''Klipp som ikke må glemmes : en samling avisutkipp fra dengang norsk presse var okkupert av nazistene 9. april 1940-7. mai 1945'', «Dødsstraff for Englandsfarere.» side 24. Oslo : Halvorsens bokhandel. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008041704023\|nb}}.		* Bahr, Willy 1945: ''Klipp som ikke må glemmes : en samling avisutkipp fra dengang norsk presse var okkupert av nazistene 9. april 1940-7. mai 1945'', «Dødsstraff for Englandsfarere.» side 24. Oslo : Halvorsens bokhandel. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041704023\|nb}}.
	* Christensen, Trygve 1993: ''Marka og krigen : Oslomarka 1940-1945'', side 218, Oslo : T. Christensen. ISBN 8299291607.		* Christensen, Trygve 1993: ''Marka og krigen : Oslomarka 1940-1945'', side 218, Oslo : T. Christensen. ISBN 8299291607.
	* Danielsen, Dagfin 2010: [https://www.oblad.no/nyheter-fra-frogn/frogn/gamle-drobak/seks-ungdommer-ble-skutt-pa-haoya/s/2-2.2610-1.5232361 «Seks ungdommer ble skutt på Håøya»] i ''[[Østlandets Blad]]'' 7. mai. Sett 5. mai 2018.		* Danielsen, Dagfin 2010: [https://www.oblad.no/nyheter-fra-frogn/frogn/gamle-drobak/seks-ungdommer-ble-skutt-pa-haoya/s/2-2.2610-1.5232361 «Seks ungdommer ble skutt på Håøya»] i ''[[Østlandets Blad]]'' 7. mai. Sett 5. mai 2018.
	* Hoffengh, Sissel 2017: [https://www.dagsavisen.no/oslo/her-ble-seks-unge-nordmenn-henrettet-1.939717 «Her ble seks unge henrettet»] i ''Dagsavisen Oslo'' 18. mars. Sett 5. mai 2018.		* Hoffengh, Sissel 2017: [https://www.dagsavisen.no/oslo/her-ble-seks-unge-nordmenn-henrettet-1.939717 «Her ble seks unge henrettet»] i ''Dagsavisen Oslo'' 18. mars. Sett 5. mai 2018.
	* Ulstein, Ragnar 1979: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen'', side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.		* Ulstein, Ragnar 1979: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen'', side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.
	* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.		* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.
	* {{Norsk fangeleksikon}}		* {{Norsk fangeleksikon}}
	* {{Hbr1-1\|FNG0000000044366\|Paul Christiaan Winnemuller}}.		* {{Hbr1-1\|FNG0000000044366\|Paul Christiaan Winnemuller}}.

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 07:05

2023-07-18T07:05:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 07:05
Linje 35:		Linje 35:
	* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.		* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|bm}}.
	* {{Norsk fangeleksikon}}		* {{Norsk fangeleksikon}}
			* {{Hbr1-1\|FNG0000000044366\|Paul Christiaan Winnemuller}}.

	;Nederlandskspråklig		;Nederlandskspråklig

Cnyborg: /* Rømningen fra Norge som gikk galt */

2018-05-07T07:06:34Z

Rømningen fra Norge som gikk galt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 07:06
Linje 14:		Linje 14:
	Winnemüller hadde i følge avisen ''[[Den nye tid]]'' hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist [[Kåre Iversen Hafstad]] fra [[Kristiansund]], å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av [[okkupasjonsmakten]] 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt.<ref>Bahr, Willy 1945</ref> Fra 4. mai til 25. november satt han på [[Møllergata 19]], og ble så overført til [[Grini fangeleir]]. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I ''Griniboken'' fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, [[Jan Dolstra\|Dolstra]], [[Herman de Haan\|de Haan]] og [[Theodorus Johannes Dieters\|Dieters]]. Paul ble fange nummer 1057,<ref>Norsk fangeleksikon: 41.</ref> og etterhvert overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av ''Norges krig 1940-1945'' fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».		Winnemüller hadde i følge avisen ''[[Den nye tid]]'' hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist [[Kåre Iversen Hafstad]] fra [[Kristiansund]], å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av [[okkupasjonsmakten]] 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt.<ref>Bahr, Willy 1945</ref> Fra 4. mai til 25. november satt han på [[Møllergata 19]], og ble så overført til [[Grini fangeleir]]. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I ''Griniboken'' fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, [[Jan Dolstra\|Dolstra]], [[Herman de Haan\|de Haan]] og [[Theodorus Johannes Dieters\|Dieters]]. Paul ble fange nummer 1057,<ref>Norsk fangeleksikon: 41.</ref> og etterhvert overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av ''Norges krig 1940-1945'' fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».

	Dommen ble fullbyrdet ved skyting på [[Håøya]]. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.		Dommen ble fullbyrdet ved skyting på [[Håøya (Frogn)\|Håøya]]. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.

	Etter krigen fortalte hun om henrettelsene, og i mai 1949 ble en minnesten avduket på retterstedet. De henrettede ble senere funnet, og Winnemuller ble kremert og sendt hjem til Nederland<ref>Kombuispraat, Speurwerk 31. mai 2017, 11:04.</ref> der hans urne ble satt ned på æreskirkegården i Loenen ved Apeldoorn. I nederlandsk litteratur er angitt at han ble skutt på [[Grini]] eller i Oslo, noe som ikke er korrekt.		Etter krigen fortalte hun om henrettelsene, og i mai 1949 ble en minnesten avduket på retterstedet. De henrettede ble senere funnet, og Winnemuller ble kremert og sendt hjem til Nederland<ref>Kombuispraat, Speurwerk 31. mai 2017, 11:04.</ref> der hans urne ble satt ned på æreskirkegården i Loenen ved Apeldoorn. I nederlandsk litteratur er angitt at han ble skutt på [[Grini]] eller i Oslo, noe som ikke er korrekt.

Cnyborg: Ny side: '''Paul Christiaan Winnemuller''' (født i Amsterdam 17. februar 1917, henrettet på Håøya 25. februar 1942) var en nederlandsk sjømann og bankfunksjon...

2018-05-07T07:03:55Z

Ny side: '''Paul Christiaan Winnemuller''' (født i Amsterdam 17. februar 1917, henrettet på Håøya 25. februar 1942) var en nederlandsk sjømann og bankfunksjon...

Ny side

'''[[Paul Christiaan Winnemuller]]''' (født i [[Amsterdam]] [[17. februar]] [[1917]], henrettet på [[Håøya]] [[25. februar]] [[1942]]) var en [[nederland]]sk sjømann og bankfunksjonær, og i Nederland dessuten definert som motstandsmann.

Han var det eneste barnet<ref>[https://www.wiewaswie.nl/nl/detail/31308072 Wie was wie: Echtscheiding 03.02.1921]. Sett 5. mai 2018.</ref> til Jacobus Antonius Christiaan Winnemuller (1887-1962) fra Arnhem som arbeidet som tjener (huisknecht) i Amsterdam, og hans åtte år yngre kone Christina Maria Antoinette f. van Steen (1895) fra Amsterdam. De giftet seg 17. oktober 1917, og skilte seg 3. februar fem år senere.<ref>[https://www.wiewaswie.nl/nl/detail/48488155 CBC: Folketelling i den Haag 1939]. Sett 5. mai 2018.</ref> Paul Christiaan flyttet med moren blant annet til Oisterwijk i Noord-Brabant,<ref>[https://images.memorix.nl/tlb/thumb/700x700/bf797b3e-f772-5311-b8b6-d93edc147e9b.jpg Bilde av kartotekkortet fra RAT.] [https://www.regionaalarchieftilburg.nl/zoek-een-persoon/persons?ss=%7B%22q%22:%22Paul%20Christiaan%20Winnem%C3%BCller%22%7D P.C. Winnemuller på RATs nettsted]. Sett 5. mai 2018</ref> de Bilt i Utrecht og og den Haag i Zuid-Holland. I følge Nederlands instituut voor oorlogs-, holocaust- en genocidestudies' (NIOD) æresliste over de falne 1940–1945 arbeidet han som bankfunksjonær før han tok hyre.<ref>[http://www.erelijst.nl/paul-christiaan--winnemueller P.C. Winnemuller på NIODs Erelijst van gevallenen 1940 - 1945]. Sett 5. mai 2018.</ref>

== Sjømannen ==
I bilaget til ''Nederlandsche Staatscourant'' 16. mai 1939 er en del av historien hans fortalt. Han mønstret på som «bediende» (messegutt?) på tankskipet M/S «Dordrecht» til rederiet Phs. van Ommeren's Scheepvaartbedrijf N.V. i Rotterdam 19. desember 1938. Farten skulle gå fra Gent i Belgia til Mexicogulfen og/eller steder rederen mente skipet burde gå til, og tilbake til havn i Nederland. Kontrakten gikk inn i [[Rotterdam]] dagen etter, og etter å ha vært i Mexicogulfen ankom skipet Birkenhead ved Liverpool tidlig i februar 1939. Da skal han sammen med «[[leksikon:koksmat|koksmaat]]» (messegutt) H.A.N. Schregardus ha søkt en bedre betalt stilling i Hannover. Ved ankomst i London 7. eller 8. februar kom beskjeden om at han og skipskameraten hadde blitt ansatt. De hadde snakket med kapteinen om at de ville mønstre av allerede i Birkenhead, og nå ville de gjerne ha bekreftet at neste havn faktisk skulle bli Rotterdam. Svaret de fikk av skipperen, at de måtte vaksineres for andre gang, tolket de det dithen at de ikke skulle til Rotterdam. Det stemte, etter ankomst i London fikk de høre at de skulle gå til Belgisk Kongo. Fire dager senere pakket de to sakene sine og forlot skipet uten videre formaliteter.

Rederiet anmeldte dem til Rådet for skipsfart for kontraktbrudd, og ba om at mønstringsbøkene ble holdt tilbake. Rådet var samstemt med generalinspektøren for skipsfart i at den ensidige avslutningen av kontrakten var urettmessig. At den anklagede mente arbeidet i Tyskland var bedre enn det han hadde ombord på Dordrecht, var ingen gyldig grunn for ensidig å avslutte kontrakten. Han var ikke tilstede under saken, og dommen ble at mønstringsboken skulle trekkes inn i ni måneder.

Enkelte antar at han ble vervet som spion for de allierte før han mønstret på i Tyskland.<ref>Kombuispraat, Speurwerk 31. mai 2017, 11:04.</ref>

== Rømningen fra Norge som gikk galt ==
{{thumb|Faksimile Dødsstraff for Englandsfarere i Den Nye Tid (Sarpsborg) 1942-02-26 side 1.jpg|Faksimile av artikkelen som forteller om dødsstraffen. ''Den nye tid'' (Sarpsborg) 26. februar 1942.}}
Winnemüller hadde i følge avisen ''[[Den nye tid]]'' hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist [[Kåre Iversen Hafstad]] fra [[Kristiansund]], å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av [[okkupasjonsmakten]] 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt.<ref>Bahr, Willy 1945</ref> Fra 4. mai til 25. november satt han på [[Møllergata 19]], og ble så overført til [[Grini fangeleir]]. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I ''Griniboken'' fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, [[Jan Dolstra|Dolstra]], [[Herman de Haan|de Haan]] og [[Theodorus Johannes Dieters|Dieters]]. Paul ble fange nummer 1057,<ref>Norsk fangeleksikon: 41.</ref> og etterhvert overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av ''Norges krig 1940-1945'' fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».

Dommen ble fullbyrdet ved skyting på [[Håøya]]. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.

Etter krigen fortalte hun om henrettelsene, og i mai 1949 ble en minnesten avduket på retterstedet. De henrettede ble senere funnet, og Winnemuller ble kremert og sendt hjem til Nederland<ref>Kombuispraat, Speurwerk 31. mai 2017, 11:04.</ref> der hans urne ble satt ned på æreskirkegården i Loenen ved Apeldoorn. I nederlandsk litteratur er angitt at han ble skutt på [[Grini]] eller i Oslo, noe som ikke er korrekt.

== Navn og fødselssted ==
Etternavnet hans er skrevet på flere måter. Nederlandske kilder, folketellinger og lignende skriver navnet uten umlaut på u'en, mens norske skriver det på tysk vis med umlaut. I denne artikkelen er nederlandsk skrivemåte valgt. Han er også omtalt med morens pikenavn, van Steen. Både ''Østlandets Blad'' og ''Dagsavisen Oslo'' har gitt ham etternavnet Kaufmann Winnemüller, andre kilder som bruker dette etternavnet er ikke funnet.<ref>Danielsen 2010 og Hoffengh 2017.</ref>

Offisielle nederlandske kilder bekrefter at han ble født i Amsterdam<ref>[https://www.regionaalarchieftilburg.nl/zoek-een-persoon/deeds/1e0bce59-dc85-ff6f-7aec-4958d2443ddf?person=4d8d397f-56bb-8889-af55-199156115225 Folkeregisteret for Oisterwijk i Noord-Brabant]</ref>, men var bosatt i den Haag i 1939<ref>[https://www.wiewaswie.nl/nl/detail/48710697 P.C. Winnemuller på Centrum voor familiegeschiedenis' nettsted]. Sett 5. mai 2018.</ref>. Norske kilder angir den Haag som fødested. Det at han var bosatt i den Haag da han reiste ut, eller det at Nederland har to hovedsteder (Amsterdam som er titulær hovedstad, mens den Haag er residensbyen), kan ha forårsaket denne diskrepansen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Norskspråklig
* Bahr, Willy 1945: ''Klipp som ikke må glemmes : en samling avisutkipp fra dengang norsk presse var okkupert av nazistene 9. april 1940-7. mai 1945'', «Dødsstraff for Englandsfarere.» side 24. Oslo : Halvorsens bokhandel. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008041704023|nb}}.
* Christensen, Trygve 1993: ''Marka og krigen : Oslomarka 1940-1945'', side 218, Oslo : T. Christensen. ISBN 8299291607.
* Danielsen, Dagfin 2010: [https://www.oblad.no/nyheter-fra-frogn/frogn/gamle-drobak/seks-ungdommer-ble-skutt-pa-haoya/s/2-2.2610-1.5232361 «Seks ungdommer ble skutt på Håøya»] i ''[[Østlandets Blad]]'' 7. mai. Sett 5. mai 2018.
* Hoffengh, Sissel 2017: [https://www.dagsavisen.no/oslo/her-ble-seks-unge-nordmenn-henrettet-1.939717 «Her ble seks unge henrettet»] i ''Dagsavisen Oslo'' 18. mars. Sett 5. mai 2018.
* Ulstein, Ragnar 1979: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen'', side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.
* Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: ''Griniboken. 1'', side 99-100, Oslo : Gyldendal. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042504009|bm}}.
* {{Norsk fangeleksikon}}

;Nederlandskspråklig
* [http://www.kombuispraat.com/viewtopic.php?t=5731 Kombuispraat], forum for sjøfolk. Besøkt 5. mai 2018.
* [https://oorlogsgravenstichting.nl/persoon/172008/paul-christiaan-winnemuller Graven i Loenen på nettstedet til Oorlogsgravenstichting]. Besøkt 5. mai 2018.
* [http://www.delpher.nl/nl/kranten/view?coll=ddd&query=Winnemuller&cql%5B%5D=%28date+_gte_+%2201-01-1938%22%29&cql%5B%5D=%28date+_lte_+%2231-12-1941%22%29&facets%5Bspatial%5D%5B%5D=Landelijk&resultsidentifier=MMKB08%3A000167879%3Ampeg21%3Aa0005&redirect=true&identifier=MMKB08%3A000167879%3Ampeg21%3Aa0005 ''Nederlandsche Staatscourant'' tirsdag 16. mai 1939, no 95], side 3. Besøkt 5. mai 2018.
* [http://www.delpher.nl/nl/kranten/view?coll=ddd&query=Winnemuller&cql%5B%5D=%28date+_gte_+%2201-01-1938%22%29&cql%5B%5D=%28date+_lte_+%2231-12-1941%22%29&facets%5Bspatial%5D%5B%5D=Landelijk&resultsidentifier=MMKB08%3A000190326%3Ampeg21%3Aa0006&redirect=true&identifier=MMKB08%3A000190326%3Ampeg21%3Aa0006 Bilag til ''Nederlandsche Staatscourant'' tirsdag 16. mai 1939, no 95]. Avsnitt No 60, upaginert. Besøkt 5. mai 2018.

{{DEFAULTSORT:Winnemuller, Paul Christiaan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Nederland]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Grinifanger]]
{{bm}}