Pavel Fraenkl - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. mar. 2025 kl. 09:26

2025-03-27T09:26:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 31. januar 1975; utsnitt av omtale av Pavel Fraenkl.}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 31. januar 1975; utsnitt av omtale av Pavel Fraenkl.}}
	'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904~~]] i [[Tsjekkoslovakia~~]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.		'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.

	Fraenkl var dosent i ~~tjekkisk~~ litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl ble født i [[Østerrike-Ungarn]], i den delen som i 1918 ble [[Tsjekkoslovakia]]. Dermed ble han som fjortenåring tsjekkoslovakisk statsborger. Han var dosent i tsjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].

	Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].		Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].

Stigrp på 9. nov. 2024 kl. 08:02

2024-11-09T08:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 08:02
Linje 8:		Linje 8:
	Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>		Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>

	Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.		Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952), ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-09T08:00:51Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile ~~1985~~.jpg\|Faksimile fra ~~Aftenposten 8~~. ~~november 1985:~~ utsnitt av ~~minneord over~~ Pavel Fraenkl ~~av Steinar Wiik~~.}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 31. januar 1975; utsnitt av omtale av Pavel Fraenkl.}}
	'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.		'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.

Stigrp på 9. nov. 2024 kl. 07:56

2024-11-09T07:56:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.}}
	'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.		'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.

	Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

2024-10-18T07:43:32Z

Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 33:		Linje 33:
	* {{hbr1-1\|PFd00108111985M11047A\|Pavel Fraenkl}}.		* {{hbr1-1\|PFd00108111985M11047A\|Pavel Fraenkl}}.
	* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.		* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.
	* {{~~Norsk fangeleksikon~~}}.		* ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Aftenposten 8. november 1985: minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.		* Aftenposten 8. november 1985: minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

2024-10-16T12:51:52Z

Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:51
Linje 27:		Linje 27:

	* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.		* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* {{WP-lenke\|Pavel Fraenkl\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pavel Fraenkl\|nb}}.
	* [https://snl.no/Pavel_Fraenkl Pavel Fraenkl] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Pavel_Fraenkl Pavel Fraenkl] i ''Store norske leksikon''.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:25Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 6:		Linje 6:
	Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].		Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].

	Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>		Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>

	Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.		Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.
Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.		* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* {{Holocaust i Norge 2017}}.
	* {{WP-lenke\|Pavel Fraenkl\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pavel Fraenkl\|nb}}.
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/124115 Pavel Fraenkl], Gravferdsetaten i Oslo.		* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/124115 Pavel Fraenkl], Gravferdsetaten i Oslo.
	* {{hbr1-1\|PFd00108111985M11047A\|Pavel Fraenkl}}.		* {{hbr1-1\|PFd00108111985M11047A\|Pavel Fraenkl}}.
	* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.		* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* Aftenposten 8. november 1985: minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.		* Aftenposten 8. november 1985: minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:00:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:00
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Fraenkl, Pavel}}		{{DEFAULTSORT:Fraenkl, Pavel}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Litteraturhistorikere]]		[[Kategori:Litteraturhistorikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[~~kategori~~:Kritikere]]		[[Kategori:Kritikere]]
	[[Kategori:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[~~kategori~~:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1985]]		[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2022-01-15T14:50:31Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 14:50
Linje 18:		Linje 18:
	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - ~~hans~~ hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - han hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 5. jan. 2022 kl. 11:51

2022-01-05T11:51:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 11:51
Linje 18:		Linje 18:
	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - hans hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 31. januar 1975; utsnitt av omtale av Pavel Fraenkl.}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 31. januar 1975; utsnitt av omtale av Pavel Fraenkl.}}
	'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904~~]] i [[Tsjekkoslovakia~~]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.		'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.

	Fraenkl var dosent i ~~tjekkisk~~ litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl ble født i [[Østerrike-Ungarn]], i den delen som i 1918 ble [[Tsjekkoslovakia]]. Dermed ble han som fjortenåring tsjekkoslovakisk statsborger. Han var dosent i tsjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].

	Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].		Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl faksimile 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.}}
	'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.		'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker, den første professor i teatervitenskap i Norge. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom\|jødene]] fra Norge som overlevde.

	Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].