Peder Aalseth (1890–1955) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Peder Aalseth til Peder Aalseth (1890–1955) uten å etterlate en omdirigering

2025-06-16T07:02:58Z

Cnyborg flyttet siden Peder Aalseth til Peder Aalseth (1890–1955) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 07:02

Cnyborg på 16. jun. 2025 kl. 07:02

2025-06-16T07:02:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdalen]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].		'''[[Peder Aalseth (1890–1955)\|Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdalen]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen i daværende [[Biri herred]], som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude>		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen i daværende [[Biri herred]], som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude>

Cnyborg på 13. jun. 2025 kl. 11:47

2025-06-13T11:47:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:
	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

	Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, [[Simen Kalstad Aalseth\|Simen Kalstad]] (1926–1970) og Ingeborg Polly. Skjøtet på Nordre Ålset ble overført til sønnene Bernt og Simen i 1951, med [[føderåd]] for foreldrene, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, [[Simen Kalstad Aalseth (1926–1970)\|Simen Kalstad]] (1926–1970) og Ingeborg Polly. Skjøtet på Nordre Ålset ble overført til sønnene Bernt og Simen i 1951, med [[føderåd]] for foreldrene, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

	Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.		Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:10:41Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:10
Linje 34:		Linje 34:
	*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]		*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]

	{{DEFAULTSORT:~~ÅLSET; PEDER~~}}		{{DEFAULTSORT:Ålset, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skogeiere]]		[[Kategori:Skogeiere]]

Cnyborg på 5. feb. 2025 kl. 11:41

2025-02-05T11:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:41
Linje 6:		Linje 6:
	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

	Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, [[Simen Kalstad Aalseth\|Simen Kalstad]] (1926–1970) og Ingeborg Polly. Skjøtet på Nordre Ålset ble overført til sønnene Bernt og Simen i 1951, med [[føderåd]] for foreldrene, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, [[Simen Kalstad Aalseth\|Simen Kalstad]] (1926–1970) og Ingeborg Polly. Skjøtet på Nordre Ålset ble overført til sønnene Bernt og Simen i 1951, med [[føderåd]] for foreldrene, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

	Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.		Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:18:10Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 31:		Linje 31:
	*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951		*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
	*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377.		*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 831.
	*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]		*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Biri-Snertingdal bygdebok 3

2024-10-17T07:54:35Z

Robot: Erstatter mal: Biri-Snertingdal bygdebok 3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:54
Linje 30:		Linje 30:
	*«Jøssinglister over folk som drev 'filleagitasjon'», ''Velgeren'' 17. oktober 1945.		*«Jøssinglister over folk som drev 'filleagitasjon'», ''Velgeren'' 17. oktober 1945.
	*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951		*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.		*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
	*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]		*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:14Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 22:		Linje 22:
	*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.
	*«Personalia», ''Lillehammer Tilskuer'' 28. mai 1920		*«Personalia», ''Lillehammer Tilskuer'' 28. mai 1920
	*''Vestopland'' 24. august 1932		*''Vestopland'' 24. august 1932

MortenHV: FT 1920!

2021-06-01T08:46:20Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:46
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.
			*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:42

2020-12-07T17:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:42
Linje 14:		Linje 14:
	I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».		I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».

	Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.		Da [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|landssviksaken]] kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til [[tvangsarbeid]] i to år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:46
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.
			*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.