Peder Aas (1809–1890) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:55:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Peder Aas.jpg\|Peder Aas\|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}		{{Thumb\|Peder Aas.jpg\|Peder Aas\|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}
	'''[[Peder Aas (1809–1890)\|Peder Aas Rochman]]''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''[[Peder Aas (1809–1890)\|Peder Aas Rochman]]''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

Cnyborg på 19. okt. 2023 kl. 08:59

2023-10-19T08:59:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:59
Linje 27:		Linje 27:
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
	*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.		*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.
			*{{Hbr1-1\|pf01053186003607\|Peder Aas}}.

	{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}

Cnyborg på 19. okt. 2023 kl. 08:42

2023-10-19T08:42:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:42
Linje 19:		Linje 19:
	*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med [[Tøger Vidding]].		*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med [[Tøger Vidding]].
	*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.		*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.
	*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i [[Sør-Trøndelag]] kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med [[Peder Aas]].		*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i [[Sør-Trøndelag]] kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med Peder Aas.
	*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].		*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
	*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].		*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Peder Aas til Peder Aas (1809–1890) uten å etterlate en omdirigering: mange med dette navnet

2023-10-19T08:38:59Z

Cnyborg flyttet siden Peder Aas til Peder Aas (1809–1890) uten å etterlate en omdirigering: mange med dette navnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:38
(Ingen forskjell)

Cnyborg: klargjør til flytting

2023-10-19T08:38:48Z

klargjør til flytting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Peder Aas.jpg\|Peder Aas\|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}		{{thumb høyre\|Peder Aas.jpg\|Peder Aas\|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}
	'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''[[Peder Aas (1809–1890)\|Peder Aas Rochman]]''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

	Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke\|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.		Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke\|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T10:40:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 10:40
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Senja kommune]]		[[Kategori:Senja kommune]]
	[[Kategori:Tranøy]]		[[Kategori:Tranøy]]

	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1890]]		[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Kirkeverger]]		[[Kategori:Kirkeverger]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

2020-01-03T09:43:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:43
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tranøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Tranøy]]

	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1890]]		[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Kirkeverger]]		[[Kategori:Kirkeverger]]

Gunnar E. Kristiansen på 5. apr. 2019 kl. 18:06

2019-04-05T18:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 18:06
Linje 6:		Linje 6:
	Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».		Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».

	Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".		Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] hvor 207 kyr og tre okser ble framvist, var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".

	Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.		Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.

Gunnar E. Kristiansen: Litt mer + "ny" kategori

2019-04-05T18:03:28Z

Litt mer + "ny" kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 18:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

	Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.		Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke\|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.

	Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».		Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».

			Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".

	Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.		Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.
Linje 24:		Linje 26:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
			*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.

	{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tranøy kommune]]		[[Kategori:Tranøy kommune]]

Cnyborg: lenkeretting

2018-09-18T08:49:36Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 08:49
Linje 11:		Linje 11:

	== Eiere av Harstadhamn ==		== Eiere av Harstadhamn ==
	*'''Hans Iversen Wolff''', ([[1664]]-[[1744]]), var sønn av fogd Wolff i [[Ervik]] og g. m. [[Karen Povelsdrt. Egede]], datter av sorenskriver [[Povel Egede]]. Han eide Harstad Nordre og Harstadhamn. Av økonomiske grunner ble han nødt til å fradele Harstadhamn.		*'''Hans Iversen Wolff''', ([[1664]]-[[1744]]), var sønn av fogd Wolff i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]] og g. m. [[Karen Povelsdrt. Egede]], datter av sorenskriver [[Povel Egede]]. Han eide Harstad Nordre og Harstadhamn. Av økonomiske grunner ble han nødt til å fradele Harstadhamn.
	*'''Kristen Wolff''', f. [[1706]], overtok Harstadhamn etter sin far [[Hans Iversen Wolff]].		*'''Kristen Wolff''', f. [[1706]], overtok Harstadhamn etter sin far [[Hans Iversen Wolff]].
	*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].		*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].