Peder Børresen (1849–1934) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:22Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 10:		Linje 10:
	Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.		Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.

	I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.16''~~. 19330516~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.		I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.

	Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.		Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2635887 av Stigrp 30. mai 2025 07:49:56

2026-02-25T08:50:31Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2635887 av Stigrp 30. mai 2025 07:49:56

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:50
Linje 10:		Linje 10:
	Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.		Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.

	I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.		I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.16''. 19330516. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.

	Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.		Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:45:19Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 10:		Linje 10:
	Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.		Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.

	I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.~~16''. 19330516.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.		I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.

	Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.		Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.

Stigrp på 30. mai 2025 kl. 07:49

2025-05-30T07:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:49
Linje 10:		Linje 10:
	Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.		Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.

	I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.16''. 19330516. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref> ~~i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet~~.		I 1933, da han fylte 84 år, ble han hedret med et portrett i [[Østerdal Folkeblad]] skrevet av [[Haakon Hovdin]], som fremhevet hans innsats og betydning i lokalsamfunnet<ref>''Østerdal Folkeblad 1933.05.16''. 19330516. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oesterdalfolkeblad_null_null_19330516_4_55_1}}.</ref>.

	Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.		Deloverskriftene er laget i etterkant, for å gjøre teksten mer oversiktlig. Lenker er også lagt til.

Stigrp på 30. mai 2025 kl. 07:49

2025-05-30T07:49:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}
	'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''(født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .		'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]''' (født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .

	Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.		Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.

Stigrp: fotonoter skal helst stå i slutten av setningen hvis den angår hele budskapet

2025-05-30T07:49:09Z

fotonoter skal helst stå i slutten av setningen hvis den angår hele budskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}
	'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''~~<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref>~~ (født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket.		'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''(født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .

	Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.		Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 07:39

2025-05-30T07:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:39
Linje 50:		Linje 50:
	Haakon Hovdin.		Haakon Hovdin.

	== ~~Kilder~~ ==		== Referanser==
	<references />		<references />

			==Kilder og litteratur==

			* {{hbr1-1\|pf01037066001159\|Peder Børresen}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Åmot kommune]]		[[Kategori:Åmot kommune]]
Linje 59:		Linje 64:
	[[Kategori:Dødsfall i 1934]]		[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
	{{DEFAULTSORT:Børresen, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Børresen, Peder}}
			{{bm}}

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:15

2025-05-28T11:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:15
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Skomakere]]		[[Kategori:Skomakere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1849]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
			{{DEFAULTSORT:Børresen, Peder}}

Randihagen på 7. mai 2025 kl. 19:31

2025-05-07T19:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:31
Linje 6:		Linje 6:
	Som ungdom kom han til [[Åmot kommune\|Åmot]] i Østerdalen og var i lære hos skomakeren Tørger Olsen på Kilde gård i seks år, før han overtok virksomheten etter Olsen. Han drev som omreisende skomaker og tok senere med seg flere lærlinger. I 1876 fikk han et barn utenfor ekteskap med piken Olene Pedersdatter på Rogstad, datteren Gudborg (1876-).		Som ungdom kom han til [[Åmot kommune\|Åmot]] i Østerdalen og var i lære hos skomakeren Tørger Olsen på Kilde gård i seks år, før han overtok virksomheten etter Olsen. Han drev som omreisende skomaker og tok senere med seg flere lærlinger. I 1876 fikk han et barn utenfor ekteskap med piken Olene Pedersdatter på Rogstad, datteren Gudborg (1876-).

	I 1879 giftet han seg med Ingeborg Gundersen Rødsbakken (1858-), og sammen fikk de fem barn, Marie Berthea (1879-), Gunhilde (1880-), Berthe Beate (1882-), Peter (1883-) og Berte Pernille (1885-)		I 1879 giftet han seg med Ingeborg Gundersen Rødsbakken (1858-), og sammen fikk de fem barn, Marie Berthea (1879-), Gunhilde (1880-), Berthe Beate (1882-), Peter (1883-) og Berte Pernille (1885-). Etter at Ingeborg døde tidlig, giftet han seg igjen i 1901 med Maren Moen, som han levde med til hennes død i 1927.

	Etter at Ingeborg døde tidlig, giftet han seg igjen i 1901 med Maren Moen, som han levde med til hennes død i 1927.

	Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.		Børresen var en respektert lokal skikkelse på Rena, både som håndverker og som aktiv deltaker i [[herredsstyre]], [[skolestyre]], [[fattigstyre]] og flere lokale komiteer. Han var kjent som en dyktig debattant og forsvarer av sine standpunkter. Han drev sitt skomakerverksted frem til 1929, da han var 80 år gammel.

Randihagen på 7. mai 2025 kl. 19:27

2025-05-07T19:27:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:27
Linje 17:		Linje 17:

	== Skomaker P. Børresen, Rena ==		== Skomaker P. Børresen, Rena ==
	"Jeg kommer inn til gamle Børresen. Han ligger på sengen og hviler, røkende sin langpipe, og såsnart han ser mig, stråler øinene, og han rekker mig hånden til sitt vante, kraftige håndtrykk. Like kjekk er han og åndsfrisk til tross for sine 84 år. Han fylte nemlig året her om dagen.		"Jeg kommer inn til gamle Børresen. Han ligger på sengen og hviler, røkende sin [[langpipe]], og såsnart han ser mig, stråler øinene, og han rekker mig hånden til sitt vante, kraftige håndtrykk. Like kjekk er han og åndsfrisk til tross for sine 84 år. Han fylte nemlig året her om dagen.

	Peder Børresen er født 5. mai 1849 under gården Ophus i Ringsaker. Faren var skredder og het Børre Monsen. Moren het Berte Pedersdtr. De var 9 søskende, 2 lever, en søster og Peder som var den næstyngste av barneflokken. Hun bor i [[Romedal]] og er ugift.		Peder Børresen er født 5. mai 1849 under gården Ophus i Ringsaker. Faren var skredder og het Børre Monsen. Moren het Berte Pedersdtr. De var 9 søskende, 2 lever, en søster og Peder som var den næstyngste av barneflokken. Hun bor i [[Romedal]] og er ugift.

	Som gutt vokste Børresen op hos far og mor, og var i heimen til konfirmasjonsalderen, gikk gjennem stedets almueskole som var på omgang på gårdene, en lengere og kortere tid, eftersom gårdene var store til og hadde råd, det lengste fjorten dager på et sted. Børresen gikk hele skoletiden under samme lærer, og denne het Johannes Sæterlien, en Ringsakersokning fra gården Sæterlien, ikke langt fra Børresens heim.		Som gutt vokste Børresen op hos far og mor, og var i heimen til konfirmasjonsalderen, gikk gjennem stedets [[almueskole]] som var på omgang på gårdene, en lengere og kortere tid, eftersom gårdene var store til og hadde råd, det lengste fjorten dager på et sted. Børresen gikk hele skoletiden under samme lærer, og denne het Johannes Sæterlien, en Ringsakersokning fra gården Sæterlien, ikke langt fra Børresens heim.

	=== Konfirmasjonen ===		=== Konfirmasjonen ===
	Fra sine skoledager fortæller Børresen en pussig historie som han oplevet. Han kunde nemlig ikke få skudsmål hos sin lærer da han skulde læse til [[Konfirmasjon\|konfirmasjonen]] hos presten. Men gutten visste råd. Han gikk til mor og fikk henne til å følge sig til prosten, som bodde på prestegården ved Ringsaker kirke. Denne het Berner, og dit var det 3 mil å gå. Prosten tok gutten med sig inn på et værelse og overhørte ham og sier: »Jeg kan ikke skjønne, hvorfor du ikke har fått skudsmål hos din lærer«. Gutten svarer: »Det er standsforskjell i skolen vår. Nu har læreren gitt skudsmål til 3 gårdmannsbarn som ikke er bedre til å lese enn jeg«. Prosten sier videre »at dette er det ingen mening i, at du skal måtte gå den lange veien hit. Du skal få gå hos ~~kapellanen«~~, og til ham var det en halv mils vei.		Fra sine skoledager fortæller Børresen en pussig historie som han oplevet. Han kunde nemlig ikke få [[Skussmål\|skudsmål]] hos sin lærer da han skulde læse til [[Konfirmasjon\|konfirmasjonen]] hos presten. Men gutten visste råd. Han gikk til mor og fikk henne til å følge sig til prosten, som bodde på prestegården ved [[Ringsaker kirke]]. Denne het Berner, og dit var det 3 mil å gå. Prosten tok gutten med sig inn på et værelse og overhørte ham og sier: »Jeg kan ikke skjønne, hvorfor du ikke har fått skudsmål hos din lærer«. Gutten svarer: »Det er standsforskjell i skolen vår. Nu har læreren gitt skudsmål til 3 gårdmannsbarn som ikke er bedre til å lese enn jeg«. Prosten sier videre »at dette er det ingen mening i, at du skal måtte gå den lange veien hit. Du skal få gå hos [[Kapellan\|kapellanen]]«, og til ham var det en halv mils vei.

	Peder Børresen blev da konfirmert om høsten av prosten i [[Ringsaker kirke]], selv om han ikke hadde fått skudsmål hos sin lærer. Så var den saken over.		Peder Børresen blev da konfirmert om høsten av prosten i [[Ringsaker kirke]], selv om han ikke hadde fått skudsmål hos sin lærer. Så var den saken over.
Linje 31:		Linje 31:
	Far og mor var dyktige og arbeidsomme mennesker som lå i det fra tidlig morgen til sent på kveld, og denne flid og arbeidsomhet i heimen kom godt med under opveksten for barna. De fikk med sig en god arv ut i livet. Snille og påpasselige var de med alt som angikk barna, og skulde det mangle dem noe gjorde de sitt beste for at de kunde få det såsant det var noen råd. Det kunde mangen gang være hårdt for far og mor, som en kan forstå; for det var 11 i matfatet. Strenge og alvorlige kunde de også være, og Børresen nevner her en liten episode om sin mor. Han og hans bror Andreas hadde fått tak i en kortstokk. Men så kom mor og fikk se det, og hun tok kortene og brente dem op.		Far og mor var dyktige og arbeidsomme mennesker som lå i det fra tidlig morgen til sent på kveld, og denne flid og arbeidsomhet i heimen kom godt med under opveksten for barna. De fikk med sig en god arv ut i livet. Snille og påpasselige var de med alt som angikk barna, og skulde det mangle dem noe gjorde de sitt beste for at de kunde få det såsant det var noen råd. Det kunde mangen gang være hårdt for far og mor, som en kan forstå; for det var 11 i matfatet. Strenge og alvorlige kunde de også være, og Børresen nevner her en liten episode om sin mor. Han og hans bror Andreas hadde fått tak i en kortstokk. Men så kom mor og fikk se det, og hun tok kortene og brente dem op.

	Far og mor begynte å rydde og bygge sig heim i ville skogen. Der fantes ikke en grønn flekk. Men de siste årene Børresen var heime fødde de på bruket 2 kuer, 1 kvig, sau og gjeit, avlet alt det korn og all den potet de trengte i husholdningen, og det var ikke så lite; for de var som sagt 11 i tallet som skulde ha mat. Børresen nevner herunder at far og mor holdt så sterkt på at de skulde greie sig selv og ikke komme fattigvesenet eller noen annen til byrde, og det var opfatningen utover landsbygdene dengang.		Far og mor begynte å rydde og bygge sig heim i ville skogen. Der fantes ikke en grønn flekk. Men de siste årene Børresen var heime fødde de på bruket 2 kuer, 1 kvig, sau og gjeit, avlet alt det korn og all den potet de trengte i husholdningen, og det var ikke så lite; for de var som sagt 11 i tallet som skulde ha mat. Børresen nevner herunder at far og mor holdt så sterkt på at de skulde greie sig selv og ikke komme [[fattigvesenet]] eller noen annen til byrde, og det var opfatningen utover landsbygdene dengang.

	=== Skomaker ===		=== Skomaker ===
Linje 41:		Linje 41:

	=== En flink debattant ===		=== En flink debattant ===
	Børresen har hatt mange interesser også utenfor sin faglige gjerning. Dette var folk opmerksom på, og la beslag på ham i herredsstyre, skolestyre og fattigstyre, i en rekke komiteer og i de forskjellige gjøremål ellers i sin bygd. Han hadde ordet i sin makt, var en flink debattant, modig og uforferdet til å holde frem sine meninger som han forfektet, ofte gjennem sterk motstand. En gang hendte det i en kvass debatt mellem ham og ~~ord- føreren~~ at Børresen sa til ham: "Har ordføreren all makt og myndighet i denne forsamling, da kan vi andre gå. Da kan han sitte her alene. Men jeg mener det, at derfor er det så mange av oss, at vi skulde drøfte sakene på best mulig måte og få det beste resultat ut.«		Børresen har hatt mange interesser også utenfor sin faglige gjerning. Dette var folk opmerksom på, og la beslag på ham i herredsstyre, skolestyre og fattigstyre, i en rekke komiteer og i de forskjellige gjøremål ellers i sin bygd. Han hadde ordet i sin makt, var en flink debattant, modig og uforferdet til å holde frem sine meninger som han forfektet, ofte gjennem sterk motstand. En gang hendte det i en kvass debatt mellem ham og [[Ordfører\|ordføreren]] at Børresen sa til ham: "Har ordføreren all makt og myndighet i denne forsamling, da kan vi andre gå. Da kan han sitte her alene. Men jeg mener det, at derfor er det så mange av oss, at vi skulde drøfte sakene på best mulig måte og få det beste resultat ut.«

	=== Gift to ganger ===		=== Gift to ganger ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}
	'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''(født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .		'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]''' (født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .

	Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.		Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2025-05-07 kl. 20.34.24.png\|Skomaker Peder Børresen (1849-1934).\|Fotograf: Ukjent.}}
	'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''~~<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref>~~ (født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket.		'''[[Peder Børresen (1849–1934)\|Peder Børresen]]'''(født 5. mai 1849 på gården Ophus i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 10. mars 1934 på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i Åmot) var skomaker og lokalpolitiker kjent for sitt engasjement og sin dyktighet i håndverket<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000010155536\|Peder Børresen (1849-1934)}}</ref> .

	Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.		Børresen vokste opp i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], der foreldrene Børre Monsen og Berte Pedersdatter etablerte seg i et fattigslig område i skogen. Til tross for vanskelige forhold klarte familien seg ved selvberging, og dette preget Børresens videre liv.