Peder Claussøn Friis - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 08:30

2023-09-01T08:30:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:30
Linje 6:		Linje 6:
	Hans far hette Claus eller Nicolas Thorolfsen Friis, som omkring [[1550]] var [[prest\|sogneprest]] i [[Undal]], sør i [[Audnedal]]. Her vokste Peder opp. Han gikk på skole i [[Stavanger]] og overtok farens prestestilling i Undal, bare 21 år gammel. Samme år ble han valgt til [[prost]] over Lista prosti.		Hans far hette Claus eller Nicolas Thorolfsen Friis, som omkring [[1550]] var [[prest\|sogneprest]] i [[Undal]], sør i [[Audnedal]]. Her vokste Peder opp. Han gikk på skole i [[Stavanger]] og overtok farens prestestilling i Undal, bare 21 år gammel. Samme år ble han valgt til [[prost]] over Lista prosti.

	[[biskop\|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel\|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).		[[biskop\|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen (1535–1604)\|Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel\|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).

	== Streng luthersk prest ==		== Streng luthersk prest ==

Cnyborg på 22. jun. 2022 kl. 09:10

2022-06-22T09:10:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2022 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}
	'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle ~~prestegjeld~~ (~~Aust-Agder~~)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>		'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle (Lindesnes)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
Linje 18:		Linje 18:
	Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.		Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.

	Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]].		Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]]. For øvrig nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side.

	~~Forøvrig~~ nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side.

	Lensherren [[Peder Grubbe]] var i [[1604]] klaget inn til [[herredag\|herredagen]] i [[Bergen]] av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom [[9. juli]] [[1604]] ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.		Lensherren [[Peder Grubbe]] var i [[1604]] klaget inn til [[herredag\|herredagen]] i [[Bergen]] av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom [[9. juli]] [[1604]] ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.
Linje 54:		Linje 52:
	Selv etter at de originale håndskriftene var dratt frem av [[Tormod Torfæus\|Torfæus]] og [[Johan Peringskiöld\|Peringskiöld]], har Peder Claussøns sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom ([[1202]]-[[1217\|17]]), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original.		Selv etter at de originale håndskriftene var dratt frem av [[Tormod Torfæus\|Torfæus]] og [[Johan Peringskiöld\|Peringskiöld]], har Peder Claussøns sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom ([[1202]]-[[1217\|17]]), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original.

	==~~Eksterne lenker~~==		==Se også==
	*[~~http~~:~~//runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi~~ i ~~''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905~~]
	*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.~~html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]~~		* [[Kjeldearkiv:Peder Claussøn: «Beskriffuelse om Siøfinnerne i besynderlighed»]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.		* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.
			* [http://runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]
			*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]
			*{{WP-lenke\|Peder Claussøn Friis\|nb}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

RolfSteinar på 1. aug. 2021 kl. 16:59

2021-08-01T16:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2021 kl. 16:59
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Fødsler i 1545]]		[[Kategori:Fødsler i 1545]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1614]]		[[Kategori:Dødsfall i 1614]]
			[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-02T11:54:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 11:54
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Fødsler i 1545]]		[[Kategori:Fødsler i 1545]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1614]]		[[Kategori:Dødsfall i 1614]]
			{{bm}}

Cnyborg på 10. mar. 2020 kl. 14:33

2020-03-10T14:33:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 14:33
Linje 36:		Linje 36:
	Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland (øy)\|Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».		Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland (øy)\|Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».

	Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen\|bergenske]] oversettelsen.		Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]], av [[Ole Worm]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen\|bergenske]] oversettelsen.

	På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i [[1600]] oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop [[Laurids Scavenius\|Scavenius]]. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse ([[1609]]), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til ''Norriges Beskrivelse'' ([[1613]]).		På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i [[1600]] oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop [[Laurids Scavenius\|Scavenius]]. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse ([[1609]]), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til ''Norriges Beskrivelse'' ([[1613]]).
Linje 57:		Linje 57:
	*[http://runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]		*[http://runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]
	*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]		*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]

			==Litteratur og kilder==

			* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Kallrustad på 3. jun. 2019 kl. 06:29

2019-06-03T06:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}
	'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle ~~sokn~~ (Aust-Agder)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>		'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle prestegjeld (Aust-Agder)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==

Kallrustad: /* Streng luthersk prest */

2019-06-03T06:28:57Z

Streng luthersk prest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 06:28
Linje 16:		Linje 16:
	Bøndene i Lister var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.		Bøndene i Lister var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.

	Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn ~~nåtte~~ gi etter for ~~regneringens~~ krav.		Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.

	Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]].		Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]].

PaulVIF på 2. jun. 2019 kl. 19:20

2019-06-02T19:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i Sør-Audnedal. Trolig malt av Peter Reimers.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Claussen Friis.jpg\|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)\|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}
	'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle sokn (Aust-Agder)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>		'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle sokn (Aust-Agder)\|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie\|historisk]]-[[geografi\|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre\|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>

PaulVIF på 2. jun. 2019 kl. 19:19

2019-06-02T19:19:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 19:19
Linje 7:		Linje 7:

	[[biskop\|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel\|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).		[[biskop\|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel\|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).


	== Streng luthersk prest ==		== Streng luthersk prest ==

PaulVIF: /* Streng luthersk prest */

2019-06-02T19:18:07Z

Streng luthersk prest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 19:18
Linje 13:		Linje 13:
	Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og [[Lutherdommen\|luthersk]]. Han sørget for å utrydde restene etter [[katolisisme\|katolske]] kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt [[tiende]].		Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og [[Lutherdommen\|luthersk]]. Han sørget for å utrydde restene etter [[katolisisme\|katolske]] kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt [[tiende]].

	Han deltok med biskopen på [[herredag]]en i [[Skien]] (juli [[1576]]), hvor tienden for ~~Stavanger~~ [[len]] ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i [[Nedenes fogderi]], og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren [[1592]] til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.		Han deltok med biskopen på [[herredag]]en i [[Skien]] (juli [[1576]]), hvor tienden for [[Stavanger len]] ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i [[Nedenes fogderi]], og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren [[1592]] til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.

	Bøndene i Lister var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.		Bøndene i Lister var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.