Peder Fauchald - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */

2026-04-21T12:00:43Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 12:00
Linje 7:		Linje 7:

	[[Bilde:Formannskap Østre Toten 1837.jpg\|thumb\|260px\|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»]]		[[Bilde:Formannskap Østre Toten 1837.jpg\|thumb\|260px\|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»]]
	Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Bråstad fra [[Vardal]] og Marte Pedersdatter Faukal (1764–1799). Mora døde da Peder var åtte år gammal, og faren gifta seg opp att med Birte Mikkelsdatter Fårlund (1778–1856). Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet.		Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Bråstad (1762–1823) fra [[Vardal]] og Marte Pedersdatter Faukal (1764–1799). Mora døde da Peder var åtte år gammal, og faren gifta seg opp att med Birte Mikkelsdatter Fårlund (1778–1856). Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet.

	I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst:		I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst:

Kallrustad: /* Bakgrunn */

2026-04-21T11:19:23Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 11:19
Linje 4:		Linje 4:
	Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>		Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn og familie ==

	[[Bilde:Formannskap Østre Toten 1837.jpg\|thumb\|260px\|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»]]Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen ~~Braastad~~ fra [[Vardal]] og ~~Marthe~~ Pedersdatter ~~Fauchald~~. Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet.		[[Bilde:Formannskap Østre Toten 1837.jpg\|thumb\|260px\|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»]]
			Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Bråstad fra [[Vardal]] og Marte Pedersdatter Faukal (1764–1799). Mora døde da Peder var åtte år gammal, og faren gifta seg opp att med Birte Mikkelsdatter Fårlund (1778–1856). Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet.

	I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst:		I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst:

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:12:01Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:12
Linje 88:		Linje 88:
	* {{hbr1-1\|pf01058260000366\|Peder Fauchald}}.		* {{hbr1-1\|pf01058260000366\|Peder Fauchald}}.

	{{DEFAULTSORT:~~FAUCHALD~~, ~~PEDER~~}}		{{DEFAULTSORT:Fauchald, Peder}}

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:35Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 73:		Linje 73:
	*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.		*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.
	*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: «Peder Fauchald», i ''[[Norsk biografisk leksikon]] I'', 1929, s. 82-85.		*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: «Peder Fauchald», i ''[[Norsk biografisk leksikon]] I'', 1929, s. 82-85.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:18Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Peder Fauchald.jpg\|Peder Fauchald}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Peder Fauchald.jpg\|Peder Fauchald}}
	'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.		'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.

Linje 22:		Linje 22:

	== Ung mann med mange verv ==		== Ung mann med mange verv ==
	{{~~thumb høyre~~\|Kart 1820 Utsnitt Faukal.jpg\|[[Chr. Collin]]s kart fra 1820. Faukal i midten, mens Stor-Bjørnstad ligger rett nordafor. Lensmannsgarden Velt-Bjørnstad («Lille Biørnstad»), der Fauchald ble valgt til ordfører, er eiendommen nordvestafor Faukal.}}		{{Thumb\|Kart 1820 Utsnitt Faukal.jpg\|[[Chr. Collin]]s kart fra 1820. Faukal i midten, mens Stor-Bjørnstad ligger rett nordafor. Lensmannsgarden Velt-Bjørnstad («Lille Biørnstad»), der Fauchald ble valgt til ordfører, er eiendommen nordvestafor Faukal.}}
	Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>		Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>

Linje 30:		Linje 30:

	== Stortingets mest liberale bonde? ==		== Stortingets mest liberale bonde? ==
	{{~~thumb høyre~~\|Fauchalds gate skilt.jpg\|Fra Fauchalds gate på Gjøvik, som er oppkalt etter Toten-bonden Peder Fauchald.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}		{{Thumb\|Fauchalds gate skilt.jpg\|Fra Fauchalds gate på Gjøvik, som er oppkalt etter Toten-bonden Peder Fauchald.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}
	{{~~thumb høyre~~\| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg\| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg\| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for.		Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for.

Kallrustad: lenker

2022-05-05T12:49:26Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 12:49
Linje 25:		Linje 25:
	Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>		Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>

	Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn\|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)\|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>		Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn\|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og [[Ordfører i Vardal\|Vardals første ordfører]]. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble [[ordfører i Vestre Toten]]. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)\|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>

	Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.		Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.

Kallrustad: A. O. Vinjes sang, andre verset

2020-10-07T08:40:48Z

A. O. Vinjes sang, andre verset

@@ Linje 47: / Linje 47: @@
 Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref>
-Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref>
+Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73. Det ble trykt et lite sanghefte, og et eksemplar av dette oppbevares ved Mjøsmuseet Kapp.</ref> Sangen ble sunget til melodien ''I Rosenlund under Sagashall'', og det andre verset (av fire) lød slik:
 Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>

Kallrustad: korr.

2020-10-06T09:15:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 09:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.		'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.

	Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>		Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: bm-merking

2018-11-20T11:10:36Z

bm-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 11:10
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Dødsfall i 1856]]		[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-11-20T11:09:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 11:09
Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»]		*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»]
	*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.		*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 73:		Linje 73:
	*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.		*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.
	*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: «Peder Fauchald», i ''[[Norsk biografisk leksikon]] I'', 1929, s. 82-85.		*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: «Peder Fauchald», i ''[[Norsk biografisk leksikon]] I'', 1929, s. 82-85.