Peder Hallingstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:12:11Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:12
Linje 52:		Linje 52:
	* {{hbr1-1\|pf01052097003644\|Peder Hallingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01052097003644\|Peder Hallingstad}}.

	{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD,; PEDER}}		{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD,, PEDER}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:59Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 45:		Linje 45:
	*{{Digitalarkivet\|pg00000001641465\|Peder Tollefsen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}}		*{{Digitalarkivet\|pg00000001641465\|Peder Tollefsen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36.		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36.
	*{{Totens bygdebok II}} s. 101-103.		*{{Totens bygdebok II}} s. 101-103.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-31T20:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 20:54
Linje 50:		Linje 50:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01052097003644\|Peder Hallingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01052097003644\|Peder Hallingstad}}.

	{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}}		{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD,; PEDER}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
Linje 65:		Linje 63:
	[[Kategori:Fødsler i 1786]]		[[Kategori:Fødsler i 1786]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1882]]		[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2019-04-26T07:47:57Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 07:47
Linje 46:		Linje 46:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36.		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36.
	*~~[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|~~Totens bygdebok II~~]]'', Oslo 1953,~~ s. 101-103.		*{{Totens bygdebok II}} s. 101-103.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Cnyborg: hbr

2015-12-18T11:51:11Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2015 kl. 11:51
Linje 40:		Linje 40:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling ~~person~~\|pf01058260000391\|Peder Tollefsen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260000391\|Peder Tollefsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038069006090\|Peder Tollefsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038069006090\|Peder Tollefsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052097003644\|Peder Hansen (sic!) Hallingstad\|1875\|Vardal prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052097003644\|Peder Hansen (sic!) Hallingstad\|1875\|Vardal prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pg00000001641465\|Peder Tollefsen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}}		*{{Digitalarkivet\|pg00000001641465\|Peder Tollefsen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]
Linje 48:		Linje 48:
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01052097003644\|Peder Hallingstad}}.

	{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}}		{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}}

Kallrustad: /* Føderåd i Vardal */

2015-11-19T10:15:51Z

Føderåd i Vardal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 10:15
Linje 36:		Linje 36:
	Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.		Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.

	Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde ~~fått~~ et «Slagtilfælde».		Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde hatt et «Slagtilfælde».

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: bilde

2015-11-19T09:58:12Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peder Hallingstad.png\|Peder Hallingstad.\|''Totens bygdebok II''}}
	'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843).		'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843).

Kallrustad: /* Ordfører */

2015-11-19T09:34:54Z

Ordfører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:
	I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.		I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.

	I ~~1837~~ ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.		I 1838 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.

	Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne.		Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne.

	Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.		Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.

	== Føderåd i Vardal ==		== Føderåd i Vardal ==

Kallrustad: Den første ordføreren i Vestre Toten, Sølvskatten 100+

2015-11-19T09:32:46Z

Den første ordføreren i Vestre Toten, Sølvskatten 100+

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843).		'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843).

Linje 13:		Linje 12:

	*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal.		*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal.
	*Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden i [[Kise (Østre Toten)\|Kise]].		*Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden [[Kise (Østre Toten)\|Kise]].
	*Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)\|Braastad]] i Vardal.		*Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)\|Braastad]] i Vardal.

	== Velstående bonde ==		== Velstående bonde ==

	Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816\|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+\|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette.		Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816\|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+ (tabell)\|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette.

	I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.»		I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.»
Linje 24:		Linje 23:
	== Ordfører ==		== Ordfører ==

	I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han ~~et elitesjikt~~ av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.		I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.

	I 1837 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.		I 1837 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.
Linje 31:		Linje 30:

	Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.		Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.

	~~Slektskretsen, Gjestrum s. 35 og 36.~~

	== Føderåd i Vardal ==		== Føderåd i Vardal ==

	Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa ~~i disse åra~~, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.		Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.

	~~Fordi garden nå ble solgt ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde.~~

			Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde fått et «Slagtilfælde».

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling person\|pf01058260000391\|Peder Tollefsen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01058260000391\|Peder Tollefsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling person\|pf01038069006090\|Peder Tollefsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling person\|pf01052097003644\|Peder Hansen (sic!) Hallingstad\|1875\|Vardal prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01052097003644\|Peder Hansen (sic!) Hallingstad\|1875\|Vardal prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|		*{{Digitalarkivet\|pg00000001641465\|Peder Tollefsen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]
			*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Kallrustad: Utvider

2015-11-19T09:19:52Z

Utvider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:19
Linje 13:		Linje 13:

	*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal.		*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal.
	*Helene, gift med Johan Jakobsen på nabogarden i [[Kise (Østre Toten)\|Kise]].		*Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden i [[Kise (Østre Toten)\|Kise]].
			*Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)\|Braastad]] i Vardal.

			== Velstående bonde ==

			Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816\|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+\|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette.

			I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.»

			== Ordfører ==

			I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han et elitesjikt av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.

			I 1837 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.

			Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne.

			Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.

			Slektskretsen, Gjestrum s. 35 og 36.

			== Føderåd i Vardal ==

			Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa i disse åra, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.

			Fordi garden nå ble solgt ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling person\|\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01058260000391\|Peder Tollefsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{~~Digitalarkivet~~\|~~pv00000002049335~~\|~~Haagen~~ Hansen ~~\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793~~ (~~brudgom~~)}}		*{{folketelling person\|pf01052097003644\|Peder Hansen (sic!) Hallingstad\|1875\|Vardal prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|~~Haagen Hans Hallingstad~~\|~~Ministerialbok for~~ Vardal prestegjeld ~~1814-1831 (brudgom)~~}}		*{{Digitalarkivet\|
	*{{Digitalarkivet\|~~pg00000000372923\|Haagen Hansen~~\|~~Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831~~-~~1853 (avdød)}}~~		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.]
			*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Linje 33:		Linje 59:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1786]]		[[Kategori:Fødsler i 1786]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1882]]		[[Kategori:Dødsfall i 1882]]