Peder Knudssøn - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. aug. 2025 kl. 12:17

2025-08-15T12:17:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 12:17
Linje 25:		Linje 25:
	{{DEFAULTSORT:Knudssøn, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Knudssøn, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

Cnyborg på 17. apr. 2024 kl. 06:58

2024-04-17T06:58:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 06:58
Linje 2:		Linje 2:

	== Livsløp ==		== Livsløp ==
	Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1577]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra 1577 til mellom 1604 og 1608, senere [[~~Leksikon:Stiftsskriver\|~~stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>		Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1577]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra 1577 til mellom 1604 og 1608, senere [[stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>

	=== Fogd på Hadeland 1577 - 1608 ===		=== Fogd på Hadeland 1577 - 1608 ===

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:09:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:09
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1545]]		[[Kategori:Fødsler i 1545]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1631]]		[[Kategori:Dødsfall i 1631]]
			{{bm}}

Havre: rettet årstall

2023-01-17T08:31:51Z

rettet årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Knudssøn]]''' (født i [[København]] [[1545]], død cirka [[1631]]) var [[fogd]] på [[~~Toten~~]], en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] på [[Toten]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Knudssøn]]''' (født i [[København]] [[1545]], død cirka [[1631]]) var [[fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]], en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] på [[Toten]].</onlyinclude>

	== Livsløp ==		== Livsløp ==
	Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[~~1578~~]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra ~~1578~~ til mellom 1604 og 1608, senere [[Leksikon:Stiftsskriver\|stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>		Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1577]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra 1577 til mellom 1604 og 1608, senere [[Leksikon:Stiftsskriver\|stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>

	=== Fogd på ~~Toten 1578~~ - 1608 ===		=== Fogd på Hadeland 1577 - 1608 ===
	Peder Knudssøn ~~var allerede~~ fogd ~~på [[Hadeland]] da~~ han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[~~Valdres~~]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]], Kra. 1895, s. 218.</ref>		Peder Knudssøn lot tinglese fogdebrevet sitt i Vardal i 1577.<ref>Fosmo, Otto Adolf, ''«Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense»'', Vestoppland Slektshistorielag 2022:164</ref> Som fogd fikk han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet [[Hadeland]], [[Valdres]], [[Toten]] med [[Vardal]] og [[Biri]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]], Kra. 1895, s. 218.</ref>

	=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===		=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===

Kallrustad: /* Livsløp */

2019-02-11T08:38:21Z

Livsløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:

	== Livsløp ==		== Livsløp ==
	Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester, Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1578]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra 1578 til mellom 1604 og 1608, senere [[Leksikon:Stiftsskriver\|stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>		Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1578]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]] fra 1578 til mellom 1604 og 1608, senere [[Leksikon:Stiftsskriver\|stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>

	=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===		=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===
Linje 8:		Linje 8:

	=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===		=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===
	Som stiftsskriver fra 1608 fikk den da over 60 år gamle Peder Knudssøn et betydelig utvidet virkeområde. Med stillingen fulgte ansvaret for å føre tilsyn med kirkene og med [[Leksikon:Kirkeverge\|kirkevergenes]] arbeid, holde Kirkens jordebøker i orden og føre regnskap over de forskjellige kirkelige inntektene. Alt skulle meldes inn til [[Stattholder\|stattholderen]] på Akershus, som nettopp fra 1608 var [[Enevold Kruse]] (1554 - 1621), avløst i 1618 av [[Jens Juel (1580 - 1634)]]. Stiftsskriveren må ha gått i konstant fare for å trå biskopen for nære, som fra 1608 var katolikkjegeren [[Nils Clausen Senning]]. Han ble i 1617 erstattet av Peders frende [[Niels Simonsen Glostrup]]. Glostrup var gift med Peder Knudssøns søsterdatter, Anna Andersdatter (Wincke) og var blitt utnevnt av Kongen mot domkapitlets innstilling.		Som stiftsskriver fra 1608 fikk den da over 60 år gamle Peder Knudssøn et betydelig utvidet virkeområde. Med stillingen fulgte ansvaret for å føre tilsyn med kirkene og med [[Leksikon:Kirkeverge\|kirkevergenes]] arbeid, holde Kirkens jordebøker i orden og føre regnskap over de forskjellige kirkelige inntektene. Alt skulle meldes inn til [[Stattholder\|stattholderen]] på Akershus, som nettopp fra 1608 var [[Enevold Kruse]] (1554 - 1621), avløst i 1618 av [[Jens Juel (1580 - 1634)]]. Stiftsskriveren må ha gått i konstant fare for å trå biskopen for nære, som fra 1608 var katolikkjegeren [[Nils Clausen Senning]]. Han ble i 1617 erstattet av Peders frende [[Niels Simonsen Glostrup]]. Glostrup var gift med Peder Knudssøns søsterdatter, Anna Andersdatter (Wincke) og var blitt utnevnt av Kongen mot domkapitlets innstilling.

	== Nettverk ==		== Nettverk ==

PaulVIF: /* Nettverk */

2017-08-12T14:06:30Z

Nettverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 14:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Nettverk ==		== Nettverk ==
	Peder Knudssøn tilhørte en familie som på hans eldre dager utgjorde et bredt nettverk av familieallianser. Ludvig Daae antyder at en viktig node i dette nettverket var Peders søsterdatter Karen Andersdatter (Wincke), som i 1613 ble selveste Kong [[Christian IV]]s elskerinne for et par år. Flere av hennes søsken kom til Norge: Anna ble som nevnt gift med biskop Glostrup. Broren Hans Andersen Wincke, ble fogd i [[Buskeruds fogderi\|Buskerud]]. Han var kommet til Norge senest i 1607 og giftet seg til en stor godssamling da han kapret adelsfruen Inger Jørgensdatter Valravn, enke etter Thorbjørn Skaktavl til Nordvi. Han havnet imidlertid i feide med stesønnen, og unngikk fengsel kun med kongens iøyenfallende gunst. Broren Erik Andersen var Toller i Holmestrand, mens søsteren Bodil Andersdatter ble gift med senere biskop [[Oluf Boesen]]. Endelig antok Daae at Barbara Andersdatter Wincke var søster av ovennevnte, og gift med Hans Berg, sønn av kanniken Claus Berg<ref>''Nils Glostrups Visitasbøker'', Ludvig Daae og H.J. Huitfelt-Kaas (red.), Thronsen 1895, s. IIIff.</ref>		Peder Knudssøn tilhørte en familie som på hans eldre dager utgjorde et bredt nettverk av familieallianser. Ludvig Daae antyder at en viktig node i dette nettverket var Peders søsterdatter Karen Andersdatter (Wincke), som i 1613 ble selveste Kong [[Christian IV]]s elskerinne for et par år. Flere av hennes søsken kom til Norge: Anna ble som nevnt gift med biskop Glostrup. Broren Hans Andersen Wincke, ble fogd i [[Buskeruds fogderi\|Buskerud]]. Han var kommet til Norge senest i 1607 og giftet seg til en stor godssamling da han kapret adelsfruen Inger Jørgensdatter Valravn, enke etter Thorbjørn Skaktavl til Nordvi. Han havnet imidlertid i feide med stesønnen, og unngikk fengsel kun med kongens iøyenfallende gunst. Broren Erik Andersen var Toller i Holmestrand, mens søsteren Bodil Andersdatter ble gift med senere biskop [[Oluf Boesen]]. Endelig antok Daae at Barbara Andersdatter Wincke var søster av ovennevnte, og gift med Hans Berg, sønn av kanniken Claus Berg<ref>''Nils Glostrups Visitasbøker'', Ludvig Daae og [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfelt-Kaas]] (red.), Thronsen 1895, s. IIIff.</ref>

	Blant Peders nærmeste familie var også båndene til eliten vevd tett. Hans rådmann- og ordførerbror er allerede nevnt. Biskop [[Jens Nilssøn]] var på Hallingstad i 1594 og viet Peders stedatter Marte Olsdotter til herr Thomas Lagessøn (1566 - 1630), sogneprest på Toten fra 1594, og i Oslo fra 1603 til han døde i pesten der i 1630. Det var biskopen selv og adelsmannen Jørgen Hanssøn Kruckow til Tjerne (død 1601) som ledsaget brudgommen, mens bruden ble ledsaget av [[Leksikon:Brurmann/-kvinne\|brudkvinnene]] Margrete Brockenhuus, Jørgen Kruckows frue, og adelsfruen Barbra Olafsdotter Teiste (født ca. 1572). Ledesvennen var Barbras mann, adelsmannen og lagmann på Opplandene, Arild Olufssøn Gyldensø. Videre nevnes flere adelige, geistlige og brorgerlige. Bryllupet omtales i biskopens visitasbøker.<ref>Christiansen 1996, s. 408f.</ref><ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=144&storleik= ''Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574 - 1597'', Yngvar Nielsen (red.), Brøgger 1885, s. 289ff.]</ref>		Blant Peders nærmeste familie var også båndene til eliten vevd tett. Hans rådmann- og ordførerbror er allerede nevnt. Biskop [[Jens Nilssøn]] var på Hallingstad i 1594 og viet Peders stedatter Marte Olsdotter til herr Thomas Lagessøn (1566 - 1630), sogneprest på Toten fra 1594, og i Oslo fra 1603 til han døde i pesten der i 1630. Det var biskopen selv og adelsmannen Jørgen Hanssøn Kruckow til Tjerne (død 1601) som ledsaget brudgommen, mens bruden ble ledsaget av [[Leksikon:Brurmann/-kvinne\|brudkvinnene]] Margrete Brockenhuus, Jørgen Kruckows frue, og adelsfruen Barbra Olafsdotter Teiste (født ca. 1572). Ledesvennen var Barbras mann, adelsmannen og lagmann på Opplandene, Arild Olufssøn Gyldensø. Videre nevnes flere adelige, geistlige og brorgerlige. Bryllupet omtales i biskopens visitasbøker.<ref>Christiansen 1996, s. 408f.</ref><ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=144&storleik= ''Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574 - 1597'', Yngvar Nielsen (red.), Brøgger 1885, s. 289ff.]</ref>

PaulVIF: /* Fogd på Toten 1578 - 1608 */

2017-08-12T14:06:05Z

Fogd på Toten 1578 - 1608

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 14:06
Linje 5:		Linje 5:

	=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===		=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===
	Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref>		Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]], Kra. 1895, s. 218.</ref>

	=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===		=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===

Kallrustad: lenke, foreløpig rød

2016-01-25T13:34:57Z

lenke, foreløpig rød

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Knudssøn]]''' (født i [[København]] [[1545]], død cirka [[1631]]) var [[fogd]] på [[Toten]], en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på Hallingstad på Toten.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Knudssøn]]''' (født i [[København]] [[1545]], død cirka [[1631]]) var [[fogd]] på [[Toten]], en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] på [[Toten]].</onlyinclude>

	== Livsløp ==		== Livsløp ==

Havre på 22. sep. 2015 kl. 08:00

2015-09-22T08:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 08:00
Linje 5:		Linje 5:

	=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===		=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===
	Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på ~~gårdene Hallingstad og [[Evang]] på Toten~~ og et fiskeri ~~i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt~~.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men ~~hadde~~ i 1608 tiltrådt et annet verv. ~~Etter bønn~~ fra ~~Peder ga~~ høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], ~~ham i 1585~~ også ~~forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund. Med forleningen fulgte en~~ attest på at ~~Peder~~ "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref> Kongen fornyet sin forlening i 1589,<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 56f.</ref> men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 482.</ref> Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]].<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f.</ref>		Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref>

	=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===		=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===
Linje 16:		Linje 16:

	== Næringsvirksomhet ==		== Næringsvirksomhet ==
			I kraft av sine embeter hadde Peder krongods i forlening. I 1578 fikk han Kongens forlening på gårdene Hallingstad og [[Evang]] på Toten og et fiskeri i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> Etter bønn fra Peder ga høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], ham i 1585 også forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund.<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Kongen fornyet sin forlening i 1589,<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 56f.</ref> men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 482.</ref> Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]].<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f.</ref> Forleningene var allikevel bare en liten del av familiens eiendomsmasse.

	I sin tid på Hallingstad utvidet Peder og Gunhild godssamlingen hun utvilsomt hadde med seg inn i ekteskapet, og bygget opp et betydelig godskompleks på Østlandet, inkludert innlandsfiskerier og sagbruk. Sannsynligvis har de drevet en betydelig trelasthandel, både direkte og gjennom kontakter med ledende handelsmenn i Oslo. I odelsjordebøkene for utlikningen av [[Rosstjenesten]] for 1624-26 oppgis en mengde eiendommer på Toten, Hadeland, Ringerike, [[Land]], [[Vardal]], [[Biri]], [[Hedemarken]], [[Østerdalen]], [[Solør]], [[Gudbrandsdalen]] og Valdres.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/57/ Stattholderembetet, Odelsjordebøker Akershus len 1624-26, Toten.]</ref> Peder nevnes siste gang i landskattelistene i 1631, og stod der som eier av 72 gårdparter fordelt utover Østlandet.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/2570/5/ Lensregnskaper, Landskatt 1631, Toten.]</ref> Året etter var han avløst av ektefellen Gunhild Monsdotter. I 1647 framstår godset som oppløst og en mengde av partene var gått over i gårdbrukernes eie.		I sin tid på Hallingstad utvidet Peder og Gunhild godssamlingen hun utvilsomt hadde med seg inn i ekteskapet, og bygget opp et betydelig godskompleks på Østlandet, inkludert innlandsfiskerier og sagbruk. Sannsynligvis har de drevet en betydelig trelasthandel, både direkte og gjennom kontakter med ledende handelsmenn i Oslo. I odelsjordebøkene for utlikningen av [[Rosstjenesten]] for 1624-26 oppgis en mengde eiendommer på Toten, Hadeland, Ringerike, [[Land]], [[Vardal]], [[Biri]], [[Hedemarken]], [[Østerdalen]], [[Solør]], [[Gudbrandsdalen]] og Valdres.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/57/ Stattholderembetet, Odelsjordebøker Akershus len 1624-26, Toten.]</ref> Peder nevnes siste gang i landskattelistene i 1631, og stod der som eier av 72 gårdparter fordelt utover Østlandet.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/2570/5/ Lensregnskaper, Landskatt 1631, Toten.]</ref> Året etter var han avløst av ektefellen Gunhild Monsdotter. I 1647 framstår godset som oppløst og en mengde av partene var gått over i gårdbrukernes eie.

Havre på 22. sep. 2015 kl. 07:46

2015-09-22T07:46:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 07:46
Linje 5:		Linje 5:

	=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===		=== Fogd på Toten 1578 - 1608 ===
	Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på gårdene Hallingstad og [[Evang]] på Toten og et fiskeri i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men hadde i 1608 tiltrådt et annet verv. Etter bønn fra Peder ga høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], ham i 1585 også forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund. Med forleningen fulgte en attest på at Peder "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580, H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref> Kongen fornyet sin forlening i 1589,<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 56f.</ref> men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 482.</ref> Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]].<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f.</ref>		Peder Knudssøn var allerede fogd på [[Hadeland]] da han i 1578 fikk Kongens forlening på gårdene Hallingstad og [[Evang]] på Toten og et fiskeri i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Toten og [[Valdres]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning\|Akershus]] så sent som i 1604, men hadde i 1608 tiltrådt et annet verv. Etter bønn fra Peder ga høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], ham i 1585 også forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund. Med forleningen fulgte en attest på at Peder "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref> Kongen fornyet sin forlening i 1589,<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 56f.</ref> men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 482.</ref> Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]].<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f.</ref>

	=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===		=== Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 - ===