Peder Laugesen Ravn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:01:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:01
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Østerdalen]]		[[Kategori:Østerdalen]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2023-03-24T09:16:51Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 09:16
Linje 108:		Linje 108:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.		* Elgvin, Johannes: ''En by i kamp : Stavanger bys historie 1536-1814''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.		* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.
	* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.		* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.

Cnyborg: /* Familie */

2022-05-05T14:11:06Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 14:11
Linje 93:		Linje 93:
	Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]].		Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]].

	Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe\|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. ~~1560~~, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Vi kjenner ikke til noen barn. Karen Stampe var i live i 1634.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76</ref>		Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe\|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. 1580, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Vi kjenner ikke til noen barn. Karen Stampe var i live i 1634.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76</ref>

	Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielssøn Griis]]. Griis er kjent for ei minnevise om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth\|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe.		Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielssøn Griis]]. Griis er kjent for ei minnevise om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth\|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe.

Cnyborg på 4. feb. 2022 kl. 09:28

2022-02-04T09:28:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 09:28
Linje 93:		Linje 93:
	Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]].		Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]].

	Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe\|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. 1560, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Vi kjenner ikke til noen barn.		Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe\|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. 1560, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Vi kjenner ikke til noen barn. Karen Stampe var i live i 1634.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76</ref>

	Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielssøn Griis]]. Griis er kjent for ei minnevise om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth\|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe.		Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielssøn Griis]]. Griis er kjent for ei minnevise om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth\|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe.

Cnyborg på 4. feb. 2022 kl. 09:01

2022-02-04T09:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Peder Laugesen Ravn]]'''<ref>Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.</ref> var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1620 til 1634 og i [[Bergen]] fra 1634 til 1641.		'''[[Peder Laugesen Ravn]]'''<ref>Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.</ref> var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1620 til 1634 og i [[Bergen]] fra 1634 til 1641. Han ble avsatt etter konflikt med innbyggere i Bergen - Ravn var en stridbar mann - og døde en gang mellom 1641 og 1650.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

Cnyborg på 3. feb. 2022 kl. 12:56

2022-02-03T12:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 12:56
Linje 69:		Linje 69:
	==Eiendom==		==Eiendom==

	Ravn kjøpte i 1622 to grunner i Stavanger. En av dem lå på [[Grimsager (Stavanger)\|Grimsager]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, 17.</ref> Tomten på Grimsager, som tilhørte [[Stavanger domkapitel]], overtok han av [[Povel Hansen (rådmann)\|Povel Hansen]], hospitalsforstander og senere rådmann.<ref>''Stavanger Domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 482.</ref> I 1625 solgte Ravn sin bygård med «sjøhus, samt hans hauge paa Grimsager» til [[Tomas Cortsen Wegner]] for 592 rd., penger som han skyldte soknepresten [[Anders Kjellsen Tybo]] på [[Hinderå]] (Nedstrand) i [[Ryfylke]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 38.</ref>		Ravn kjøpte i 1622 to grunner i Stavanger. En av dem lå på [[Grimsager (Stavanger)\|Grimsager]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, 17.</ref> Tomten på Grimsager, som tilhørte [[Stavanger domkapitel]], overtok han av [[Povel Hansen (rådmann)\|Povel Hansen]], hospitalsforstander og senere rådmann.<ref>''Stavanger Domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 482.</ref> I 1625 solgte Ravn sin bygård med «sjøhus, samt hans hauge paa Grimsager» til [[Tomas Cortsen Wegner]] for 592 rd., penger som han skyldte soknepresten [[Anders Kjellsen Tybo]] på [[Hinderå]] (Nedstrand) i [[Ryfylke]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 38.</ref>

			Den 20. september 1633 brøt det ut [[Bybrannen i Stavanger 1633\|bybrann]] i Stavanger, og Peder Ravn mista det meste av sitt gods der.<ref>Elgvin 1956: 116.</ref>

	I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref>		I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref>
Linje 106:		Linje 108:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

			* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.		* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.
	* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.		* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.

Cnyborg: /* Peder Rafns visebog */

2022-01-31T09:42:43Z

Peder Rafns visebog

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 09:42
Linje 98:		Linje 98:
	Hos [[Nasjonalbiblioteket]] finnes ei bok som var i Peder Laugesen Ravns eie. Den er kjent som [[Peder Rafns visebog]], og er en samling av 104 visetrykk fra perioden 1617 til 1634. På innsiden av permen står en håndskrevet dedikasjon til «Peder Raffnn Laugeszenn Bergen og gulletings Laugmand».<ref>Tunold 1936: 1.</ref> Den første visa i boka er tilegna Peder Ravn og hans kone Karen Hansdatter. Tittelbladet på denne mangler, men navnene deres dukker opp som et [[akrostikon]], altså ved at det staves av første bokstav i hvert vers. Leser man disse initalene nedover står det «Peder Raven» og «Karen Hansdaatter», etterfulgt av «Amen».		Hos [[Nasjonalbiblioteket]] finnes ei bok som var i Peder Laugesen Ravns eie. Den er kjent som [[Peder Rafns visebog]], og er en samling av 104 visetrykk fra perioden 1617 til 1634. På innsiden av permen står en håndskrevet dedikasjon til «Peder Raffnn Laugeszenn Bergen og gulletings Laugmand».<ref>Tunold 1936: 1.</ref> Den første visa i boka er tilegna Peder Ravn og hans kone Karen Hansdatter. Tittelbladet på denne mangler, men navnene deres dukker opp som et [[akrostikon]], altså ved at det staves av første bokstav i hvert vers. Leser man disse initalene nedover står det «Peder Raven» og «Karen Hansdaatter», etterfulgt av «Amen».

	En annen av visene i boka er svogeren Hans Nielssøn Griis sin vise om bybrannen i 1624. Vi finner også andre norske forfattere: [[Oluf Lauritssøn Nidarctander]], [[Oluf Jonssøn Lind]], [[Peder Rasmussøn (d. 1640)\|Peder Rasmussøn]] og [[Peder Krabbe]].		En annen av visene i boka er svogeren Hans Nielssøn Griis sin vise om bybrannen i 1624. Vi finner også andre norske forfattere: [[Oluf Lauritssøn Nidarctander]], [[Oluf Jonssøn Lind]], [[Peder Rasmussøn (d. 1640)\|Peder Rasmussøn]] og [[Peder Krabbe (1596–1686)\|Peder Krabbe]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 28. jan. 2022 kl. 11:40

2022-01-28T11:40:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 11:40
Linje 35:		Linje 35:
	I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>		I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>

	I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref>		I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref> Adlaug ble dømt til døden av byretten, med lagmannens godkjenning, den 28. august 1634.<ref>''Samlinger til Stavangers historie''. B I, s. 179.</ref>

	Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>		Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>
Linje 108:		Linje 108:
	* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.		* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.
	* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.		* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.
			* ''Samlinger til Stavangers historie''. Utg. Stavanger kommune. Stavanger. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000060}}.
	* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}.		* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}.
	* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.		* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.

Cnyborg på 28. jan. 2022 kl. 11:37

2022-01-28T11:37:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 11:37
Linje 34:		Linje 34:

	I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>		I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>

			I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref>

	Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>		Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>
Linje 106:		Linje 108:
	* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.		* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.
	* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.		* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.
			* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}.
	* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.		* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.
	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Cnyborg på 28. jan. 2022 kl. 11:24

2022-01-28T11:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 11:24
Linje 33:		Linje 33:
	I 1630 ble Ravn og lagmann Hans Glad i Bergen oppnevnt til å behandle en eiendomstvist mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen om retten til ødegården Årvik.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 253.</ref>		I 1630 ble Ravn og lagmann Hans Glad i Bergen oppnevnt til å behandle en eiendomstvist mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen om retten til ødegården Årvik.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 253.</ref>

	I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref>		I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>

	Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>

	Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>		Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 11:40
Linje 35:		Linje 35:
	I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>		I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)\|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune\|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref>

	I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref>		I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref> Adlaug ble dømt til døden av byretten, med lagmannens godkjenning, den 28. august 1634.<ref>''Samlinger til Stavangers historie''. B I, s. 179.</ref>

	Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>		Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref>
Linje 108:		Linje 108:
	* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.		* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}.
	* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.		* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.
			* ''Samlinger til Stavangers historie''. Utg. Stavanger kommune. Stavanger. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000060}}.
	* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}.		* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}.
	* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.		* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}.