Peder Lind-Solstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Andreas Olssøn» til «Andreas Olssøn»

2025-10-29T09:13:06Z

Teksterstatting – «Andreas Olssøn» til «Andreas Olssøn»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 09:13
Linje 52:		Linje 52:

	== Hvor kom NS-påvirkningen fra? ==		== Hvor kom NS-påvirkningen fra? ==
	Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.		Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn (1886–1956)\|Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.

	Høsten 1939 ble Lind-Solstad sendt til Kirkenes av general Fleischer for å være NTBs mann og pressesjef for forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Han fikk også etterretningsoppdrag. Oberst William N. Fayes stab i Øst-Finnmark var en nærmest ren NS-stab. Han overtok staben 22. desember 1939. Den besto av kapt. [[Erling Søvik]], løyt. [[Karl A. Marthinsen]], kapt. Oluf T. Lund, politifullmektig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og kapt. Bell Evjen. En av stabens oppgaver var etterretningsoppdrag mot potensielle landsforrædere ved eventuell invasjon fra [[Sovjetunionen]]. Man kan anta at Lind-Solstad lot seg påvirke av det miljøet han her var havnet i.		Høsten 1939 ble Lind-Solstad sendt til Kirkenes av general Fleischer for å være NTBs mann og pressesjef for forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Han fikk også etterretningsoppdrag. Oberst William N. Fayes stab i Øst-Finnmark var en nærmest ren NS-stab. Han overtok staben 22. desember 1939. Den besto av kapt. [[Erling Søvik]], løyt. [[Karl A. Marthinsen]], kapt. Oluf T. Lund, politifullmektig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og kapt. Bell Evjen. En av stabens oppgaver var etterretningsoppdrag mot potensielle landsforrædere ved eventuell invasjon fra [[Sovjetunionen]]. Man kan anta at Lind-Solstad lot seg påvirke av det miljøet han her var havnet i.

Kallrustad: /* Kilder */

2025-09-22T09:52:28Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 09:52
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig~~]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 54:		Linje 54:
	Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.		Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.

	Høsten 1939 ble Lind-Solstad sendt til Kirkenes av general Fleischer for å være NTBs mann og pressesjef for forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Han fikk også etterretningsoppdrag. Oberst William N. Fayes stab i Øst-Finnmark var en nærmest ren NS-stab. Han overtok staben 22.desember 1939. Den besto av kapt. [[Erling Søvik]], løyt. [[Karl A. Marthinsen]], kapt. Oluf T. Lund, politifullmektig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og kapt. Bell Evjen. En av stabens oppgaver var etterretningsoppdrag mot potensielle landsforrædere ved eventuell invasjon fra [[Sovjetunionen]]. Man kan anta at Lind-Solstad lot seg påvirke av det miljøet han her var havnet i.		Høsten 1939 ble Lind-Solstad sendt til Kirkenes av general Fleischer for å være NTBs mann og pressesjef for forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Han fikk også etterretningsoppdrag. Oberst William N. Fayes stab i Øst-Finnmark var en nærmest ren NS-stab. Han overtok staben 22. desember 1939. Den besto av kapt. [[Erling Søvik]], løyt. [[Karl A. Marthinsen]], kapt. Oluf T. Lund, politifullmektig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og kapt. Bell Evjen. En av stabens oppgaver var etterretningsoppdrag mot potensielle landsforrædere ved eventuell invasjon fra [[Sovjetunionen]]. Man kan anta at Lind-Solstad lot seg påvirke av det miljøet han her var havnet i.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 08:10

2020-12-09T08:10:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 08:10
Linje 5:		Linje 5:

	Under opphold i Øst-Finnmark høsten 1939 og vinteren 1940 var Lind-Solstad oberst Fayes pressesjef og NTB-mann og sendte ut velskrevne beretninger om grufulle krigshendelser med nedslakting av soldater både på sovjetisk og finsk side og om en finsk sivilbefolkning på flukt. Av skildringene får en inntrykk av at korrespondenten opererte tett på krigshandlingene.		Under opphold i Øst-Finnmark høsten 1939 og vinteren 1940 var Lind-Solstad oberst Fayes pressesjef og NTB-mann og sendte ut velskrevne beretninger om grufulle krigshendelser med nedslakting av soldater både på sovjetisk og finsk side og om en finsk sivilbefolkning på flukt. Av skildringene får en inntrykk av at korrespondenten opererte tett på krigshandlingene.
	{{thumb ~~høyre~~\|Klipp fra Lofotposten 1940.jpg\|Klipp fra Lofotposten 10. april 1940. Peder Lind-Solstads rolle i NS-systemet gir et godt bilde på praktiske utslag av diktaturet.}}		{{thumb\|Klipp fra Lofotposten 1940.jpg\|Klipp fra Lofotposten 10. april 1940. Peder Lind-Solstads rolle i NS-systemet gir et godt bilde på praktiske utslag av diktaturet.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Avisartikkel fra 1941.jpg\|Klipp fra Harstad Tidende 27. juni 1941 med deler av en av Peder Lind-Solstads propagandaartikler.}} {{thumb ~~høyre~~\|Annonse for Den Norske Legion.jpg\|Eksempel på påtvungne verveannonser for å rekruttere norske ungdommer til å kjempe på tysk side i krigen.}}		{{thumb\|Avisartikkel fra 1941.jpg\|Klipp fra Harstad Tidende 27. juni 1941 med deler av en av Peder Lind-Solstads propagandaartikler.}} {{thumb\|Annonse for Den Norske Legion.jpg\|Eksempel på påtvungne verveannonser for å rekruttere norske ungdommer til å kjempe på tysk side i krigen.}}

	== Mange tiltalepunkter ==		== Mange tiltalepunkter ==
	For flere forhold under okkupasjonstiden ble det i rettsoppgjøret i [[1946]] reist tiltale i 13 punkter mot Lind-Solstad, og han fikk streng straff. Han var også varaordfører i Sandtorg under hele okkupasjonstiden, uten at dette var med i tiltalepunktene. Ordfører var [[Erik Johan Bull]].		For flere forhold under okkupasjonstiden ble det i rettsoppgjøret i [[1946]] reist tiltale i 13 punkter mot Lind-Solstad, og han fikk streng straff. Han var også varaordfører i Sandtorg under hele okkupasjonstiden, uten at dette var med i tiltalepunktene. Ordfører var [[Erik Johan Bull]].
	Under rettsoppgjøret ble det satt frem 13 tiltalepunkter, hvorav mange var svært alvorlige. – Han hadde meldt seg inn i NS 20. september 1940 og sto som betalende medlem frem til kapitulasjonen i [[1945]]. Sammen med Andreas Olssøn grunnla han Harstad lag av NS og holdt en tale på et konstituerende møte den 2. oktober 1940, hvor han la frem partiets program. Han var medlem av ~~kamporganisasjonen~~ (KO), og [[Hirden]] fra 1941 til kapitulasjonen, og tok aktivt del i Hirdens arbeid. På møter og tilstelninger bar han uniform. Høsten [[1941]] bevilget han penger til [[Den Norske Legion]]. – 20. mai [[1942]] meldte han seg som støttemedlem i [[Germanske SS Norge]] og mottok medlemsbok i oktober.		Under rettsoppgjøret ble det satt frem 13 tiltalepunkter, hvorav mange var svært alvorlige. – Han hadde meldt seg inn i NS 20. september 1940 og sto som betalende medlem frem til kapitulasjonen i [[1945]]. Sammen med Andreas Olssøn grunnla han Harstad lag av NS og holdt en tale på et konstituerende møte den 2. oktober 1940, hvor han la frem partiets program. Han var medlem av [[NS Kamporganisasjon]] (KO), og [[Hirden]] fra 1941 til kapitulasjonen, og tok aktivt del i Hirdens arbeid. På møter og tilstelninger bar han uniform. Høsten [[1941]] bevilget han penger til [[Den Norske Legion]]. – 20. mai [[1942]] meldte han seg som støttemedlem i [[Germanske SS Norge]] og mottok medlemsbok i oktober.

	== Propagandaleder ==		== Propagandaleder ==
Linje 38:		Linje 38:

	== Lønnsom virksomhet ==		== Lønnsom virksomhet ==
	Lind-Solstad hadde betydelige inntekter for sin virksomhet for NS og tyskerne. Som presseleder hadde han en lønn på kr. 7.000 pr. år, til sammen kr. 28.000,-. som redaktør i Tromsø fikk han kr 2.400,-. Som Abwehr-agent tjente han til sammen kr. 18.000,-		Lind-Solstad hadde betydelige inntekter for sin virksomhet for NS og tyskerne. Som presseleder hadde han en lønn på kr. 7 000 pr. år, til sammen kr. 28 000,-. som redaktør i Tromsø fikk han kr 2 400,-. Som Abwehr-agent tjente han til sammen kr. 18 000,-

	== Arrestert av sine egne ==		== Arrestert av sine egne ==
Linje 44:		Linje 44:

	== Dommen ==		== Dommen ==
	I [[Hålogaland Lagmannsrett]] ble det 31. mai 1946 avsagt dom over Peder Lind-Solstad. Den lød på tvangsarbeid i 15 år og 10 års tap av rettigheter etter landssvikanordningens bestemmelser. I tillegg måtte han tåle inndragning av kr 40.000,- til statskassen (tilsvarer ca en million i 2014-kroner) og kr 100,- i saksomkostninger.		I [[Hålogaland Lagmannsrett]] ble det 31. mai 1946 avsagt dom over Peder Lind-Solstad. Den lød på [[tvangsarbeid]] i 15 år og 10 års tap av rettigheter etter landssvikanordningens bestemmelser. I tillegg måtte han tåle inndragning av kr 40 000,- til statskassen (tilsvarer ca en million i 2014-kroner) og kr 100,- i saksomkostninger.

	Retten la vekt på hans langvarige og «skjendigste art av bistand» hvor hvert enkelt punkt i tiltalen kvalifiserte til strenge straffer. Retten betegnet han også som en opportunist som i enhver henseende har søkt å utnytte situasjonen til egen fordel, bl.a. ved å skaffe seg alkohol, som han lå under for. – I formildende retning ble det lagt vekt på at tiltalte under krigsoperasjonene i Nord-Norge 1940 gjorde frivillig regulær militærtjeneste. Annen formildende momenter fant ikke retten å legge vekt på. Heller ikke at tiltalte hevdet å ha hjulpet folk fra å bli arrestert av tysk politi.		Retten la vekt på hans langvarige og «skjendigste art av bistand» hvor hvert enkelt punkt i tiltalen kvalifiserte til strenge straffer. Retten betegnet han også som en opportunist som i enhver henseende har søkt å utnytte situasjonen til egen fordel, bl.a. ved å skaffe seg alkohol, som han lå under for. – I formildende retning ble det lagt vekt på at tiltalte under krigsoperasjonene i Nord-Norge 1940 gjorde frivillig regulær militærtjeneste. Annen formildende momenter fant ikke retten å legge vekt på. Heller ikke at tiltalte hevdet å ha hjulpet folk fra å bli arrestert av tysk politi.

	== Etter sonet straff ==		== Etter sonet straff ==
	Lind-Solstad sonet ca. seks år av den idømte tvangsarbeidsstraffen og ble satt fri 16. februar [[1951]]. Etter det fikk han ikke ansettelse som journalist, men ble tatt inn på sin gamle arbeidsplass, Harstad Tidende, som korrekturleser, og drev dessuten noe frilansvirksomhet. Denne jobben gjorde han med stor iver og var å se i redaksjonen «til alle døgnets tider».		Lind-Solstad sonet ca. seks år av den idømte tvangsarbeidsstraffen og ble satt fri 16. februar [[1951]]. Etter det fikk han ikke ansettelse som journalist, men ble tatt inn på sin gamle arbeidsplass, Harstad Tidende, som korrekturleser, og drev dessuten noe frilansvirksomhet. Denne jobben gjorde han med stor iver og var å se i redaksjonen «til alle døgnets tider».

	== Hvor kom NS-påvirkningen fra? ==		== Hvor kom NS-påvirkningen fra? ==
	Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.		Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.

Cnyborg: hbr

2018-04-12T07:30:59Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 07:30
Linje 62:		Linje 62:
	*Nekrolog i Aftenposten 13. november 1971.		*Nekrolog i Aftenposten 13. november 1971.
	*Nord-Norges Ukeblad nr 1, januar 1940. Artikkel av Peder Lind-Solstad om de russisk/finske krigshandlingene.		*Nord-Norges Ukeblad nr 1, januar 1940. Artikkel av Peder Lind-Solstad om de russisk/finske krigshandlingene.
	*Borgersrud, Lars: ''Vi er jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie 1930- 1945''. Oslo 2010		*Borgersrud, Lars: ''Vi er jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie 1930- 1945''. Oslo 2010.
			* {{hbr1-1\|pf01036944000036\|Peder Lind-Solstad}}.

	{{DEFAULTSORT:Lind-Solstad, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Lind-Solstad, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 72:		Linje 74:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Mange tiltalepunkter */

2017-07-20T13:16:50Z

Mange tiltalepunkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 13:16
Linje 10:		Linje 10:
	== Mange tiltalepunkter ==		== Mange tiltalepunkter ==
	For flere forhold under okkupasjonstiden ble det i rettsoppgjøret i [[1946]] reist tiltale i 13 punkter mot Lind-Solstad, og han fikk streng straff. Han var også varaordfører i Sandtorg under hele okkupasjonstiden, uten at dette var med i tiltalepunktene. Ordfører var [[Erik Johan Bull]].		For flere forhold under okkupasjonstiden ble det i rettsoppgjøret i [[1946]] reist tiltale i 13 punkter mot Lind-Solstad, og han fikk streng straff. Han var også varaordfører i Sandtorg under hele okkupasjonstiden, uten at dette var med i tiltalepunktene. Ordfører var [[Erik Johan Bull]].
	Under rettsoppgjøret ble det satt frem 13 tiltalepunkter, hvorav mange var svært alvorlige. – Han hadde meldt seg inn i NS 20. september 1940 og sto som betalende medlem frem til kapitulasjonen i [[1945]]. Sammen med Andreas Olssøn grunnla han Harstad lag av NS og holdt en tale på et konstituerende møte den 2. oktober 1940, hvor han la frem partiets program. Han var medlem av kamporganisasjonen (KO), og [[Hirden]] fra 1941 til kapitulasjonen, og tok aktivt del i Hirdens arbeid. På møter og tilstelninger bar han uniform. Høsten [[1941]] bevilget han penger til [[Den Norske Legion]]. – 20. mai [[1942]] meldte han seg som støttemedlem i [[Germanske-SS-Norge]] og mottok medlemsbok i oktober.		Under rettsoppgjøret ble det satt frem 13 tiltalepunkter, hvorav mange var svært alvorlige. – Han hadde meldt seg inn i NS 20. september 1940 og sto som betalende medlem frem til kapitulasjonen i [[1945]]. Sammen med Andreas Olssøn grunnla han Harstad lag av NS og holdt en tale på et konstituerende møte den 2. oktober 1940, hvor han la frem partiets program. Han var medlem av kamporganisasjonen (KO), og [[Hirden]] fra 1941 til kapitulasjonen, og tok aktivt del i Hirdens arbeid. På møter og tilstelninger bar han uniform. Høsten [[1941]] bevilget han penger til [[Den Norske Legion]]. – 20. mai [[1942]] meldte han seg som støttemedlem i [[Germanske SS Norge]] og mottok medlemsbok i oktober.

	== Propagandaleder ==		== Propagandaleder ==

PaulVIF: /* Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes */

2017-02-08T11:28:29Z

Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2017 kl. 11:28
Linje 16:		Linje 16:

	== Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes ==		== Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes ==
	Lind-Solstad sto i allerede i 1941 i nær kontakt med det tyske sikkerhetspolitiet ~~i Harstad~~ (SD) og var deres Vertrauensmann (V-mann). Som sådan sendte han såkalte stemningsrapporter til [[Gestapo]]-sjefen med opplysninger om navngitte politiske motstandere, og på egen hånd foreslo han at upålitelige personer burde sikres. Han ga spesielt opplysninger om Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn som sammen med rapporter fra andre V-menn dannet grunnlag for tyskernes overvåkningsarbeid og oppsetting av gissellister over «gode nordmenn». I Harstad fantes det en slik liste over 21 personer som var utsett til skyting i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger. Dette førte til at Agnar Saue, Tønder Einmo og Wilhelm Østgaard Hansen ble arrestert i september 1941, uten at retten fant det bevist at tiltalte sto bak de tre arrestasjonene. I rettssaken ble det lagt frem tre brev som Lind-Solstad hadde skrevet til [[Sipo]] i Harstad. I brev av 27. september 1941 skrev han at såkalte høyere klasser og en del intellektuelle var skyld i at stemningen blant Harstads befolkning var så hatsk mot NS og tyskerne. «... Sålenge vi ikke kan slå ned på disse, vil vårt arbeid i vesentlig grad være vanskeliggjort».		Lind-Solstad sto i allerede i 1941 i nær kontakt med det tyske sikkerhetspolitiet [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Harstad og var deres Vertrauensmann (V-mann). Som sådan sendte han såkalte stemningsrapporter til [[Gestapo]]-sjefen med opplysninger om navngitte politiske motstandere, og på egen hånd foreslo han at upålitelige personer burde sikres. Han ga spesielt opplysninger om Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn som sammen med rapporter fra andre V-menn dannet grunnlag for tyskernes overvåkningsarbeid og oppsetting av gissellister over «gode nordmenn». I Harstad fantes det en slik liste over 21 personer som var utsett til skyting i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger. Dette førte til at Agnar Saue, Tønder Einmo og Wilhelm Østgaard Hansen ble arrestert i september 1941, uten at retten fant det bevist at tiltalte sto bak de tre arrestasjonene. I rettssaken ble det lagt frem tre brev som Lind-Solstad hadde skrevet til [[Sipo]] i Harstad. I brev av 27. september 1941 skrev han at såkalte høyere klasser og en del intellektuelle var skyld i at stemningen blant Harstads befolkning var så hatsk mot NS og tyskerne. «... Sålenge vi ikke kan slå ned på disse, vil vårt arbeid i vesentlig grad være vanskeliggjort».

	I brev den 26. februar 1945 ga han en lengre uttalelse om stillingen i distriktet, kulturelt, sosialt, økonomisk, forsyningsmessig og politisk. På grunn av krigssituasjonen er rapporten holdt i en mistrøstig tone, og han anbefalte at det politiske arbeidet burde hvile «sålenge den nuværende situasjon står på». Retten fant det ikke bevist at han hadde mottatt lønn hos Sipo, men antok at honoraret i likhet med andre V-menn ble honorert i form av brennevin og tobakk.		I brev den 26. februar 1945 ga han en lengre uttalelse om stillingen i distriktet, kulturelt, sosialt, økonomisk, forsyningsmessig og politisk. På grunn av krigssituasjonen er rapporten holdt i en mistrøstig tone, og han anbefalte at det politiske arbeidet burde hvile «sålenge den nuværende situasjon står på». Retten fant det ikke bevist at han hadde mottatt lønn hos Sipo, men antok at honoraret i likhet med andre V-menn ble honorert i form av brennevin og tobakk.

Gunnar Reppen på 8. feb. 2016 kl. 11:40

2016-02-08T11:40:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 11:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peder Lind-Solstad]]''' (født 19. juli [[1904]], død 11. november [[1971]]) var journalist og redaksjonssekretær i [[Harstad Tidende]] før [[1940]] og korrekturleser i samme avis fra [[1950-årene]]. Han kom fra en gudfryktig familie av baptister i [[Kilbotn (Harstad)\|Kilbotn]] i [[Sandtorg kommune]], sønn av Jørgen Lind Solstad (1864-1955) og Othelie Solstad (1868-1942), som hadde sju barn og to pleiebarn. Peder tok middelsskoleeksamen i [[Harstad kommune\|Harstad]] [[1921]] og examen artium på [[Volda]] Landsgymas og senere handelsgymnas i [[Oslo]]. I [[1925]] ble han ansatt som forretningsfører i [[Harstad Tidende]] og redaksjonssekretær året etter. Han ble valgt til formann i skigruppa til [[Harstad Idrettslag]] og han var med å starte [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] i 1938 og ble valgt til revisor i foreningen. Samme året ble han valgt inn i [[Sandtorg kommune\|Sandtorg kommunestyre]] på en borgerlig fellesliste, og i [[1940]] var han en av grunnleggerne av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Harstad lag av Nasjonal samling]] (NS).		'''[[Peder Lind-Solstad]]''' (født 19. juli [[1904]], død 11. november [[1971]]) var journalist og redaksjonssekretær i [[Harstad Tidende]] før [[1940]] og korrekturleser i samme avis fra [[1950-årene]]. Han kom fra en gudfryktig familie av baptister i [[Kilbotn (Harstad)\|Kilbotn]] i [[Sandtorg kommune]], sønn av Jørgen Lind Solstad (1864-1955) og Othelie Solstad (1868-1942), som hadde sju barn og to pleiebarn. Peder tok middelsskoleeksamen i [[Harstad kommune\|Harstad]] [[1921]] og examen artium på [[Volda]] Landsgymas og senere handelsgymnas i [[Oslo]]. I [[1925]] ble han ansatt som forretningsfører i [[Harstad Tidende]] og redaksjonssekretær året etter. Han ble valgt til formann i skigruppa til [[Harstad Idrettslag]] og han var med å starte [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] i 1938 og ble valgt til revisor i foreningen. Samme året ble han valgt inn i [[Sandtorg kommune\|Sandtorg kommunestyre]] på en borgerlig fellesliste, og i [[1940]] var han en av grunnleggerne av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Harstad lag av Nasjonal samling]] (NS).

	Da Lind-Solstad ble ansatt i Harstad Tidende i de økonomisk vanskelige 1920-åra, hadde avisen tre konkurrenter: Venstre-avisen [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]], Arbeiderparti-avisen [[Folkeviljen]] og kommunistavisen [[Dagens Nyheter]]. Alle fire hadde økonomiske problemer. Men fra 1925 begynte Harstad Tidende å bedre sin stilling og ble etter hvert den ledende avisen. Da Lind-Solstad ble redaksjonssekretær, overtok [[Nils J. Hunstad]] som forretningsfører (disponent), og sammen med redaktør [[Ola Berg]] fikk avisen en kompetent ledertroika som utvilsomt styrket avisens konkurranseevne. I perioden [[1928]]-[[1930]] fungerte Lind-Solstad som redaktør i [[~~Vesterålens~~ Avis]].		Da Lind-Solstad ble ansatt i Harstad Tidende i de økonomisk vanskelige 1920-åra, hadde avisen tre konkurrenter: Venstre-avisen [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]], Arbeiderparti-avisen [[Folkeviljen]] og kommunistavisen [[Dagens Nyheter]]. Alle fire hadde økonomiske problemer. Men fra 1925 begynte Harstad Tidende å bedre sin stilling og ble etter hvert den ledende avisen. Da Lind-Solstad ble redaksjonssekretær, overtok [[Nils J. Hunstad]] som forretningsfører (disponent), og sammen med redaktør [[Ola Berg]] fikk avisen en kompetent ledertroika som utvilsomt styrket avisens konkurranseevne. I perioden [[1928]]-[[1930]] fungerte Lind-Solstad som redaktør i [[Vesteraalens Avis]].

	Under opphold i Øst-Finnmark høsten 1939 og vinteren 1940 var Lind-Solstad oberst Fayes pressesjef og NTB-mann og sendte ut velskrevne beretninger om grufulle krigshendelser med nedslakting av soldater både på sovjetisk og finsk side og om en finsk sivilbefolkning på flukt. Av skildringene får en inntrykk av at korrespondenten opererte tett på krigshandlingene.		Under opphold i Øst-Finnmark høsten 1939 og vinteren 1940 var Lind-Solstad oberst Fayes pressesjef og NTB-mann og sendte ut velskrevne beretninger om grufulle krigshendelser med nedslakting av soldater både på sovjetisk og finsk side og om en finsk sivilbefolkning på flukt. Av skildringene får en inntrykk av at korrespondenten opererte tett på krigshandlingene.
Linje 16:		Linje 16:

	== Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes ==		== Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes ==
	Lind-Solstad sto i allerede i 1941 i nær kontakt med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad (SD) og var deres ~~Vertrauungsmann~~ (V-mann). Som sådan sendte han såkalte stemningsrapporter til [[Gestapo]]-sjefen med opplysninger om navngitte politiske motstandere, og på egen hånd foreslo han at upålitelige personer burde sikres. Han ga spesielt opplysninger om Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn som sammen med rapporter fra andre V-menn dannet grunnlag for tyskernes overvåkningsarbeid og oppsetting av gissellister over «gode nordmenn». I Harstad fantes det en slik liste over 21 personer som var utsett til skyting i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger. Dette førte til at Agnar Saue, Tønder Einmo og Wilhelm Østgaard Hansen ble arrestert i september 1941, uten at retten fant det bevist at tiltalte sto bak de tre arrestasjonene. I rettssaken ble det lagt frem tre brev som Lind-Solstad hadde skrevet til [[Sipo]] i Harstad. I brev av 27. september 1941 skrev han at såkalte høyere klasser og en del intellektuelle var skyld i at stemningen blant Harstads befolkning var så hatsk mot NS og tyskerne. «... Sålenge vi ikke kan slå ned på disse, vil vårt arbeid i vesentlig grad være vanskeliggjort».		Lind-Solstad sto i allerede i 1941 i nær kontakt med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad (SD) og var deres Vertrauensmann (V-mann). Som sådan sendte han såkalte stemningsrapporter til [[Gestapo]]-sjefen med opplysninger om navngitte politiske motstandere, og på egen hånd foreslo han at upålitelige personer burde sikres. Han ga spesielt opplysninger om Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn som sammen med rapporter fra andre V-menn dannet grunnlag for tyskernes overvåkningsarbeid og oppsetting av gissellister over «gode nordmenn». I Harstad fantes det en slik liste over 21 personer som var utsett til skyting i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger. Dette førte til at Agnar Saue, Tønder Einmo og Wilhelm Østgaard Hansen ble arrestert i september 1941, uten at retten fant det bevist at tiltalte sto bak de tre arrestasjonene. I rettssaken ble det lagt frem tre brev som Lind-Solstad hadde skrevet til [[Sipo]] i Harstad. I brev av 27. september 1941 skrev han at såkalte høyere klasser og en del intellektuelle var skyld i at stemningen blant Harstads befolkning var så hatsk mot NS og tyskerne. «... Sålenge vi ikke kan slå ned på disse, vil vårt arbeid i vesentlig grad være vanskeliggjort».

	I brev den 26. februar 1945 ga han en lengre uttalelse om stillingen i distriktet, kulturelt, sosialt, økonomisk, forsyningsmessig og politisk. På grunn av krigssituasjonen er rapporten holdt i en mistrøstig tone, og han anbefalte at det politiske arbeidet burde hvile «sålenge den nuværende situasjon står på». Retten fant det ikke bevist at han hadde mottatt lønn hos Sipo, men antok at honoraret i likhet med andre V-menn ble honorert i form av brennevin og tobakk.		I brev den 26. februar 1945 ga han en lengre uttalelse om stillingen i distriktet, kulturelt, sosialt, økonomisk, forsyningsmessig og politisk. På grunn av krigssituasjonen er rapporten holdt i en mistrøstig tone, og han anbefalte at det politiske arbeidet burde hvile «sålenge den nuværende situasjon står på». Retten fant det ikke bevist at han hadde mottatt lønn hos Sipo, men antok at honoraret i likhet med andre V-menn ble honorert i form av brennevin og tobakk.

Gunnar Reppen: /* Etterretningsvirksomhet */

2015-06-21T08:25:41Z

Etterretningsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2015 kl. 08:25
Linje 35:		Linje 35:

	== Etterretningsvirksomhet ==		== Etterretningsvirksomhet ==
	Lind-Solstad arbeidet undrer dekknavnet «Torgeir» i hele okkupasjonstiden for den hemmelige, tyske etterretningstjenesten – Abwehr III/F i Tromsø som V-mann, idet han undertegnet forpliktelseserklæring og til stadighet sendte meldinger pr. radio fra Harstad til avdelingskontoret i Tromsø. Radioen ble betjent av en annen V-mann i Harstad (navnene på andre V-menn i Harstad er ikke frigitt). Meldingene inneholdt bl.a. opplysninger om nordmenn som kunne mistenkes å være kommunister eller stå i forbindelse med de allierte, samt mistanke om illegale våpen og radioer blant folk. Han vervet også to underagenter i Harstad og tre i [[Narvik]]. For dette arbeidet hadde han en lønn på kr. 500,- pr. måned pluss rasjon av brennevin og tobakk, mens underagentene fikk kr. 100,-, som ble utbetalt fra Tromsø gjennom LS.		Lind-Solstad arbeidet undrer dekknavnet «Torgeir» i hele okkupasjonstiden for den hemmelige, tyske etterretningstjenesten – Abwehr III/F i Tromsø som V-mann, idet han undertegnet forpliktelseserklæring og til stadighet sendte meldinger pr. radio fra Harstad til avdelingskontoret i Tromsø. Radioen ble betjent av en annen V-mann i Harstad (navnene på andre V-menn i Harstad er ikke frigitt pr sept 2013.) Meldingene inneholdt bl.a. opplysninger om nordmenn som kunne mistenkes å være kommunister eller stå i forbindelse med de allierte, samt mistanke om illegale våpen og radioer blant folk. Han vervet også to underagenter i Harstad og tre i [[Narvik]]. For dette arbeidet hadde han en lønn på kr. 500,- pr. måned pluss rasjon av brennevin og tobakk, mens underagentene fikk kr. 100,-, som ble utbetalt fra Tromsø gjennom LS.

	== Lønnsom virksomhet ==		== Lønnsom virksomhet ==

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 08:31

2015-05-13T08:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 08:31
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
	[[Kategori:~~Personer fra andre~~ verdenskrig~~\|Harstad~~]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]