Peder Olsen Østvold (1828–1907) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «»

2025-06-10T08:53:44Z

Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «<references/>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:53
Linje 34:		Linje 34:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: slektsopplysninger fra HBR

2024-07-23T12:50:09Z

slektsopplysninger fra HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 12:50
Linje 14:		Linje 14:
	*Olaus (1853)		*Olaus (1853)
	*Bernt (1856)		*Bernt (1856)
	*Olea (~~1859~~)		*Olea, g. Roang (1859–1925)
	*Kristian (1863)		*Kristian (1863)
	*Johanne Marie, g. Haavaldsen (1867–1935)		*Johanne Marie, g. Haavaldsen (1867–1935)

Kallrustad: /* Andre ekteskap */

2024-04-26T13:14:30Z

Andre ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 13:14
Linje 28:		Linje 28:
	Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i [[Vang i Valdres]], men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til [[Mjøsa\|Mjøs]]området i siste halvdel av 1800-tallet.		Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i [[Vang i Valdres]], men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til [[Mjøsa\|Mjøs]]området i siste halvdel av 1800-tallet.

	Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra [[Østre Skjervum (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østre Skjervum]]. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de rundt 1900 overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514340118 ~~Toten tingrett: Panteregister~~ nr. 21, 1901, s. 113.]</ref>		Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra [[Østre Skjervum (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østre Skjervum]]. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de rundt 1900 overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.<ref>Allerede i folketellinga 1900 er Peder og Anne titulert som føderådsfolk, men Andreas fikk ikke tinglyst skjøte på Østvoll før i 1906, se [https://www.digitalarkivet.no/tl20070514340118 panteregister nr. 21, 1901, s. 113.]</ref>

	Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.		Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.

Kallrustad på 26. apr. 2024 kl. 13:11

2024-04-26T13:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Peder Olsen Østvold (1828–1907)\|Peder Olsen Østvold]]''' (født 30. november 1828 i [[Vardal]], død 13. november 1907 samme sted) var husmann, seinere småbruker. På 1860-tallet bodde han og familien i [[Hurdalen]] på [[Øvre Romerike]], men resten av livet holdt han til i Vardal ved [[Gjøvik]]. Han var gift to ganger.
	'''[[Peder Olsen Østvold (1828–1907)\|Peder Olsen Østvold]]''' (født 30. november 1828 i [[Vardal]], død 13. november 1907 samme sted) var husmann, seinere småbruker. På 1860-tallet bodde han og familien i [[Hurdalen]] på [[Øvre Romerike]], men resten av livet ~~ser~~ han ~~ut til å ha holdt~~ til i Vardal ved [[Gjøvik]]. Han var gift to ganger.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Han vokste opp nord i Vardal, som sønn av Ole Pedersen (f. ca. 1798) og Berte Pedersdatter (f. ca. 1801). Peder hadde minst tre søsken. Da han ble født, var familien husmannsfolk under [[Dal (Gjøvik gnr. 83/1)\|Dal]], men de flytta snart til ei stue under [[Tranberg (Gjøvik)\|Tranberg]]. Der bodde de fortsatt da Peder den 1. oktober 1843 ble konfirmert, med karakteren «God».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000001244632\|Peter Olsen (konfirmant)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853}}</ref>		Han vokste opp nord i Vardal, som sønn av Ole Pedersen (f. ca. 1798) og Berte Pedersdatter (f. ca. 1801). Peder hadde minst tre søsken. Da han ble født, var familien husmannsfolk under [[Dal (Gjøvik gnr. 83/1)\|Dal]], men de flytta snart til ei stue under [[Tranberg (Gjøvik)\|Tranberg]]. Der bodde de fortsatt da Peder den 1. oktober 1843 ble konfirmert, med karakteren «God».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000001244632\|Peter Olsen (konfirmant)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853}}.</ref>

	== Første ekteskap ==		== Første ekteskap ==
Linje 20:		Linje 19:
	*Peter (1872)		*Peter (1872)

	De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref> I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I [[folketellinga 1865]] finner vi dem på «Braate-Engen» i [[Strømmen skole (Hurdal)\|Strømmen skolekrets]] i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.<ref>{{folketelling\|pf01038026002486\|Peder Olsen\|1865\|Hurdal prestegjeld}}</ref>		De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref> I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I [[folketellinga 1865]] finner vi dem på «Braate-Engen» i [[Strømmen skole (Hurdal)\|Strømmen skolekrets]] i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.<ref>{{folketelling\|pf01038026002486\|Peder Olsen\|1865\|Hurdal prestegjeld}}.</ref>

	De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på [[Nordland under Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Nordland]], en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.		De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på [[Nordland under Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Nordland]], en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.

Kallrustad: /* Andre ekteskap */

2024-04-26T13:09:15Z

Andre ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 13:09
Linje 29:		Linje 29:
	Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i [[Vang i Valdres]], men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til [[Mjøsa\|Mjøs]]området i siste halvdel av 1800-tallet.		Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i [[Vang i Valdres]], men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til [[Mjøsa\|Mjøs]]området i siste halvdel av 1800-tallet.

	Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra Skjervum. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.		Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra [[Østre Skjervum (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østre Skjervum]]. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de rundt 1900 overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514340118 Toten tingrett: Panteregister nr. 21, 1901, s. 113.]</ref>

	Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.		Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.

Kallrustad: /* Andre ekteskap */

2024-04-26T13:04:52Z

Andre ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 13:04
Linje 31:		Linje 31:
	Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra Skjervum. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.		Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra Skjervum. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.

	Peder døde på Østvoll 13. november 1907, 80 år gammal.		Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Andre ekteskap */

2024-04-26T13:03:05Z

Andre ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 13:03
Linje 27:		Linje 27:

	== Andre ekteskap ==		== Andre ekteskap ==
	Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. ~~SJØLEIER~~.		Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i [[Vang i Valdres]], men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til [[Mjøsa\|Mjøs]]området i siste halvdel av 1800-tallet.

			Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket [[Østvoll (Gjøvik gnr. 14/16)\|Østvoll]] (gnr. 14/16) fra Skjervum. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og [[Bergen]], nordvest for industristedet [[Hunndalen]]. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.

			Peder døde på Østvoll 13. november 1907, 80 år gammal.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 26. apr. 2024 kl. 12:49

2024-04-26T12:49:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 12:49
Linje 20:		Linje 20:
	*Peter (1872)		*Peter (1872)

	De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref> I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I [[folketellinga 1865]] finner vi dem på «Braate-Engen» i [[Strømmen skole (Hurdal)\|Strømmen skolekrets]] i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.<ref{{folketelling\|pf01038026002486\|Peder Olsen\|1865\|Hurdal prestegjeld}}</ref>		De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref> I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I [[folketellinga 1865]] finner vi dem på «Braate-Engen» i [[Strømmen skole (Hurdal)\|Strømmen skolekrets]] i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.<ref>{{folketelling\|pf01038026002486\|Peder Olsen\|1865\|Hurdal prestegjeld}}</ref>

	De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på [[Nordland under Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Nordland]], en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.		De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på [[Nordland under Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Nordland]], en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.

Kallrustad: /* Første ekteskap */

2024-04-26T12:48:59Z

Første ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 12:48
Linje 20:		Linje 20:
	*Peter (1872)		*Peter (1872)

	De fire eldste barna ble født i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref>		De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref> I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I [[folketellinga 1865]] finner vi dem på «Braate-Engen» i [[Strømmen skole (Hurdal)\|Strømmen skolekrets]] i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.<ref{{folketelling\|pf01038026002486\|Peder Olsen\|1865\|Hurdal prestegjeld}}</ref>

	Hurdalen til 1870. Attpåklatten Peter ble født ~~etter at de flytta tilbake til Vardal~~. ~~Både i Vardal og Hurdalen var Kari og Ole titulert som husmannsfolk~~. ~~MER OM PLASSENE DE BODDE PÅ~~.		De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på [[Nordland under Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Nordland]], en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.

	~~TILBAKE TIL BERG, MANGE HUSMANNSPLASSER DER:~~ Kari ~~døde på plassen Nordland under Berg~~, 44 år gammal.		I 1874 døde Kari, 44 år gammal.

	== Andre ekteskap ==		== Andre ekteskap ==

Kallrustad: /* Første ekteskap */

2024-04-19T13:54:52Z

Første ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 13:54
Linje 8:		Linje 8:
	== Første ekteskap ==		== Første ekteskap ==

	I 1850 gifta han seg med [[Kari Olsdatter Nordland (1829–1874)\|Kari Olsdatter]] (1829–1874). Da bryllupet sto, bodde begge i [[Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Bergsleia]], i samme grannelag som Tranberg. Karis foreldre het Ole Johannessen (født ca. 1800) og Oline Olsdatter (født ca. 1802), og i likhet med Peders mor og far var de husmannsfolk.		I 1850 gifta han seg med [[Kari Olsdatter Nordland (1829–1874)\|Kari Olsdatter]] (1829–1874). Da bryllupet sto, bodde begge i [[Berg (Gjøvik gnr. 75/1)\|Bergsleia]], i samme grannelag som Tranberg.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000009081730\|Peder Olsen (brudgom)\|Klokkerbok for Vardal prestegjeld 1831-1853}}.</ref> Karis foreldre het Ole Johannessen (født ca. 1800) og Oline Olsdatter (født ca. 1802), og i likhet med Peders mor og far var de husmannsfolk.

	Kari og Peder fikk disse ungene:		Kari og Peder fikk disse ungene:
Linje 22:		Linje 22:
	De fire eldste barna ble født i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref>		De fire eldste barna ble født i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i [[Hurdalen]]. Peder meldte flytting dit i august 1859.<ref>{{Digitalarkivet\|pu00000000046760\|Peder Olsen (utflytter)\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866}}.</ref>

	til 1870. Attpåklatten Peter ble født etter at de flytta tilbake til Vardal. Både i Vardal og Hurdalen var Kari og Ole titulert som husmannsfolk.		Hurdalen til 1870. Attpåklatten Peter ble født etter at de flytta tilbake til Vardal. Både i Vardal og Hurdalen var Kari og Ole titulert som husmannsfolk. MER OM PLASSENE DE BODDE PÅ.

	Kari døde på plassen Nordland under Berg, 44 år gammal. Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter.		TILBAKE TIL BERG, MANGE HUSMANNSPLASSER DER: Kari døde på plassen Nordland under Berg, 44 år gammal.

			== Andre ekteskap ==
			Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. SJØLEIER.

	== Referanser ==		== Referanser ==