Peder Wright Cappelen (1931–1992) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv */

2024-11-15T07:17:26Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 07:17
Linje 14:		Linje 14:
	Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].		Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].

	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Den første boka, ''Simen'', solgte på kort tid hele 100 000 eksemplarer. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han i 1958 å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Den første boka, ''Simen'', solgte på kort tid hele 100 000 eksemplarer. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.

	Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gösta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].		Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gösta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-15T07:15:57Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder W Cappelen faksimile 1992.jpg\|Faksimile fra ''~~Dagbladet~~'' 6. januar 1992; utsnitt av omtale av Peder Wright Cappelen ved hans bortgang.}}		{{thumb\|Peder Wright Cappelen faksimile 1992.jpg\|Faksimile fra ''Tønsberg Blad'' 6. januar 1992; utsnitt av omtale av Peder Wright Cappelen ved hans bortgang.}}
	'''[[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]]''' (født [[18. januar]] [[1931]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[4. januar]] [[1992]] samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra 1960-åra til 1980-åra en av landets mest produktive dramatikere.		'''[[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]]''' (født [[18. januar]] [[1931]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[4. januar]] [[1992]] samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra 1960-åra til 1980-åra en av landets mest produktive dramatikere.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2024-06-27T09:12:47Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peder W Cappelen faksimile 1992.jpg\|Faksimile fra ''Dagbladet'' 6. januar 1992; utsnitt av omtale av Peder Wright Cappelen ved hans bortgang.}}
	'''[[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]]''' (født [[18. januar]] [[1931]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[4. januar]] [[1992]] samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra 1960-åra til 1980-åra en av landets mest produktive dramatikere.		'''[[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]]''' (født [[18. januar]] [[1931]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[4. januar]] [[1992]] samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra 1960-åra til 1980-åra en av landets mest produktive dramatikere.

Linje 28:		Linje 29:

	* [https://nbl.snl.no/Peder_W_Cappelen Peder W Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [https://nbl.snl.no/Peder_W_Cappelen Peder W Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''«Peder W. Cappelen er død». Dagbladet 1992.01.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920106_124_5_1}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002573827\|Peder Wright Cappelen}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002573827\|Peder Wright Cappelen}}.

Cnyborg på 26. jun. 2024 kl. 12:25

2024-06-26T12:25:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2024 kl. 12:25
Linje 28:		Linje 28:

	* [https://nbl.snl.no/Peder_W_Cappelen Peder W Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [https://nbl.snl.no/Peder_W_Cappelen Peder W Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{Hbr1-1\|pc00000002573827\|Peder Wright Cappelen}}.

	{{DEFAULTSORT:Cappelen, Peder Wright}}		{{DEFAULTSORT:Cappelen, Peder Wright}}

Stigrp: setter inn bilde

2023-06-17T11:36:17Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 11:36
Linje 10:		Linje 10:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Cappelen grav Tanum.jpg\|Peder Wright Cappelen er gravlagt i familiegrav på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].		Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].

Linje 22:		Linje 22:

	Hans siste bok ble ''Goddag, regnbue!'' som kom mot slutten av 1991. Den 4. januar 1992 døde han brått av en hjerneblødning.		Hans siste bok ble ''Goddag, regnbue!'' som kom mot slutten av 1991. Den 4. januar 1992 døde han brått av en hjerneblødning.

			Peder Wright Cappelen er gravlagt i familiegrav på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp: /* Liv */

2022-05-07T00:30:47Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 00:30
Linje 15:		Linje 15:
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Den første boka, ''Simen'', solgte på kort tid hele 100 000 eksemplarer. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Den første boka, ''Simen'', solgte på kort tid hele 100 000 eksemplarer. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.

	Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[~~Gøsta~~ Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].		Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gösta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].

	Som dramatiker debuterte han i 1963 med en satirisk musikal, ''Dikter i ulvepels''. Den ble satt opp på [[Oslo Nye Teater]]. Neste stykke, ''Tornerose, den sovende skjønnhet'', der eventyrfiguren våkner opp i dagens samfunn, ble rost av kritikerne, som mente det var skrevet av en poet. Tornerose var ikke den eneste eventyrfiguren han brukte, og han henta også inspirasjon fra [[sagalitteraturen]] og historia. Av stykker som henta inspirasjon derfra kan nevnes ''Lóke'', ''Kark'', ''Trollspill'' og ''Hvittenland''. Han skrev også en trilogi med historisk tema: ''Lucie, jomfru til Austråt'', ''Dyveke, duen på Akershus'' og ''Knut Alvsson''. De ble oppført av [[Riksteatret]] på en utendørsscene på [[Akershus slott og festning]]. ''Eufemia-natten'' ble oppført samme sted i 1986, og i 1990 ble ''En møydom'' oppført på [[Slottsfjellet (Tønsberg)\|Slottsfjellet]] i [[Tønsberg]]. Flere av hans stykker er oversatt til engelsk, og har blant annet blitt oppført av emsemblet The Delphic Players i Belfast.		Som dramatiker debuterte han i 1963 med en satirisk musikal, ''Dikter i ulvepels''. Den ble satt opp på [[Oslo Nye Teater]]. Neste stykke, ''Tornerose, den sovende skjønnhet'', der eventyrfiguren våkner opp i dagens samfunn, ble rost av kritikerne, som mente det var skrevet av en poet. Tornerose var ikke den eneste eventyrfiguren han brukte, og han henta også inspirasjon fra [[sagalitteraturen]] og historia. Av stykker som henta inspirasjon derfra kan nevnes ''Lóke'', ''Kark'', ''Trollspill'' og ''Hvittenland''. Han skrev også en trilogi med historisk tema: ''Lucie, jomfru til Austråt'', ''Dyveke, duen på Akershus'' og ''Knut Alvsson''. De ble oppført av [[Riksteatret]] på en utendørsscene på [[Akershus slott og festning]]. ''Eufemia-natten'' ble oppført samme sted i 1986, og i 1990 ble ''En møydom'' oppført på [[Slottsfjellet (Tønsberg)\|Slottsfjellet]] i [[Tønsberg]]. Flere av hans stykker er oversatt til engelsk, og har blant annet blitt oppført av emsemblet The Delphic Players i Belfast.
Linje 21:		Linje 21:
	Peder Wright Cappelen gikk sine egne veier som forfatter, og i 1975 brøt han med [[Forfatterforeningen]]. Grunnen han oppga var at han ikke følte noe fellesskap med forfattere som skulle politisere alle livsområder og som bare gikk i hverandre fotspor.		Peder Wright Cappelen gikk sine egne veier som forfatter, og i 1975 brøt han med [[Forfatterforeningen]]. Grunnen han oppga var at han ikke følte noe fellesskap med forfattere som skulle politisere alle livsområder og som bare gikk i hverandre fotspor.

	Hans siste bok ble ''Goddag, regnbue!'' som kom mot slutten av 1991. Den 4. januar 1992 døde han brått av en hjerneblødning.		Hans siste bok ble ''Goddag, regnbue!'' som kom mot slutten av 1991. Den 4. januar 1992 døde han brått av en hjerneblødning.

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:34:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:34
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1931]]		[[Kategori:Fødsler i 1931]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-07-26T12:22:33Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 12:22
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] (1891–1982) og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]] (1901–1983). På farssida tilhørte han slekta [[Cappelen]].		Han var sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] (1891–1982) og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]] (1901–1983). På farssida tilhørte han slekta [[Cappelen]].

	Den 5. juni 1955 ble han gift med kunsthistoriker [[Tone Wikborg]] (f. 1930), som var datter av høyesterettsadvokat [[Erling Wikborg (1894–1992)\|Erling Wikborg]] og [[Dagny Dahll (1898–1980). Dette ekteskapet ble oppløst i 1966.		Den 5. juni 1955 ble han gift med kunsthistoriker [[Tone Wikborg]] (f. 1930), som var datter av høyesterettsadvokat [[Erling Wikborg (1894–1992)\|Erling Wikborg]] og [[Dagny Dahll (1898–1980)\|Dagny Dahll]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1966.

	Den 12. februar 1966 gifta han seg for andre gang med skuespiller [[Kari Simonsen]] (f. 1937), som er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). De var gift til hans død.		Den 12. februar 1966 gifta han seg for andre gang med skuespiller [[Kari Simonsen]] (f. 1937), som er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). De var gift til hans død.

Cnyborg på 26. jul. 2016 kl. 12:22

2016-07-26T12:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 12:22
Linje 13:		Linje 13:
	Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].		Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].

	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Den første boka, ''Simen'', solgte på kort tid hele 100 000 eksemplarer. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.

	Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gøsta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].		Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gøsta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)\|Jens Johannessen]].

Cnyborg: Ny side: '''Peder Wright Cappelen (1931–1992)|''' (født 18. januar 1931 i Bærum, død 4. januar 1992 samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra...

2016-07-26T12:21:22Z

Ny side: '''Peder Wright Cappelen (1931–1992)''' (født 18. januar 1931 i Bærum, død 4. januar 1992 samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra...

Ny side

'''[[Peder Wright Cappelen (1931–1992)|Peder Wright Cappelen]]''' (født [[18. januar]] [[1931]] i [[Bærum kommune|Bærum]], død [[4. januar]] [[1992]] samme sted) var forfatter og forlegger. Han var fra 1960-åra til 1980-åra en av landets mest produktive dramatikere.

==Slekt og familie==

Han var sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)|Jørgen Wright Cappelen]] (1891–1982) og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)|Ragni Holm Johannessen]] (1901–1983). På farssida tilhørte han slekta [[Cappelen]].

Den 5. juni 1955 ble han gift med kunsthistoriker [[Tone Wikborg]] (f. 1930), som var datter av høyesterettsadvokat [[Erling Wikborg (1894–1992)|Erling Wikborg]] og [[Dagny Dahll (1898–1980). Dette ekteskapet ble oppløst i 1966.

Den 12. februar 1966 gifta han seg for andre gang med skuespiller [[Kari Simonsen]] (f. 1937), som er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). De var gift til hans død.

==Liv==

Peder Cappelen vokste opp på gården [[Bjerke (gård i Bærum)|Bjerke]] nær [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Faren var tredje generasjons forlagsbokhandler i [[Cappelens forlag]], og på Bjerke var det stadig besøk av forfattere og kunstnere. Huset var også fylt av kunst, blant annet over hundre verker av [[Edvard Munch]]. Som ung gutt lærte Peder Cappelen også å sette pris på naturen, noe som senere skulle føre til at han skrev svært populære naturskildringer. Sammen med faren og brødrene gikk han i Vestmarka, på [[Hardangervidda]] og på familiens eiendom [[Eftang]] i [[Vestfold]].

Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo Handelsgymnas]] reiste han til [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]] for å studere forlagsvirksomhet. Han dro også til [[Frankrike]] for å lære fransk. Den franske kulturen og litteraturen som han fikk oppleve der ble viktig for ham. Tilbake i Norge kom han etter en tid fram til at det å drive det store Cappelens forlag ikke var noe for ham. I stedet ville han skrive selv, men for å sikre seg en inntekt kjøpte han et lite forlag, [[Helge Erichsens forlag]] i Oslo. Der begynte han å gi ut små billigbøker under serietittelen «Glade historier», og den første boka solgte i hele 10 000 eksemplarer. Han ga også ut nyutgaver av Helge Erichsens tidligere suksesser, som [[Øvre Richter Frich]]s bøker om Jonas Fjeld. Så gjorde han et stort kupp da han så at [[Kjell Aukrust]] hadde et stort potensiale. I kampen mot [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal Norsk Forlag]] vant han, og Aukrust ble en svært innbringende forfatter for det lille forlaget. Andre utgivelser som kan nevnes er [[Liv Ullmann]]s to memoarbøker og i 1963 første bind av Marcel Prousts ''På sporet av den tapte tid''. Det siste var et resultat av hans forkjærlighet for fransk litteratur.

Forlaget gikk utmerket, og Cappelen fikk ikke bare god tid til å skrive, men også ro til å gjøre det i og med at inntektene var sikra. I begynnelsen ble det artikler i ''[[Dagbladet]]'', en serie lørdagsartikler fra [[Flyndrefjord]] ved familieeiendommen Eftang. I 1960 ble de samla i hans debutbok ''Eventyret ute''. I 1964 ga han ut ''Alene med vidda'', som ble svært godt mottatt av kritikerne. Begge bøker hadde tegninger av [[Gøsta Hammarlund]]. Han videreførte naturtemaet i ''I vidda på ny'' fra 1974. Andre bøker med naturopplevelser som tema er ''Vandringer'' fra 1968 og fabelsamlinga ''Seljefløyten'' fra 1966. Bøkene ''Høstblad'', ''Fugl i vår'' og ''Sommerfabel, fra Vidda til Skagen'' var illustrert med akvareller av [[Jens Johannessen (f. 1934)|Jens Johannessen]].

Som dramatiker debuterte han i 1963 med en satirisk musikal, ''Dikter i ulvepels''. Den ble satt opp på [[Oslo Nye Teater]]. Neste stykke, ''Tornerose, den sovende skjønnhet'', der eventyrfiguren våkner opp i dagens samfunn, ble rost av kritikerne, som mente det var skrevet av en poet. Tornerose var ikke den eneste eventyrfiguren han brukte, og han henta også inspirasjon fra [[sagalitteraturen]] og historia. Av stykker som henta inspirasjon derfra kan nevnes ''Lóke'', ''Kark'', ''Trollspill'' og ''Hvittenland''. Han skrev også en trilogi med historisk tema: ''Lucie, jomfru til Austråt'', ''Dyveke, duen på Akershus'' og ''Knut Alvsson''. De ble oppført av [[Riksteatret]] på en utendørsscene på [[Akershus slott og festning]]. ''Eufemia-natten'' ble oppført samme sted i 1986, og i 1990 ble ''En møydom'' oppført på [[Slottsfjellet (Tønsberg)|Slottsfjellet]] i [[Tønsberg]]. Flere av hans stykker er oversatt til engelsk, og har blant annet blitt oppført av emsemblet The Delphic Players i Belfast.

Peder Wright Cappelen gikk sine egne veier som forfatter, og i 1975 brøt han med [[Forfatterforeningen]]. Grunnen han oppga var at han ikke følte noe fellesskap med forfattere som skulle politisere alle livsområder og som bare gikk i hverandre fotspor.

Hans siste bok ble ''Goddag, regnbue!'' som kom mot slutten av 1991. Den 4. januar 1992 døde han brått av en hjerneblødning.

==Litteratur==

* [https://nbl.snl.no/Peder_W_Cappelen Peder W Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Cappelen, Peder Wright}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forleggere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1931]]
[[Kategori:Dødsfall i 1992]]