Peer Qvam (1911–1977) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn illustrasjon (faksimile)

2026-02-19T13:08:15Z

setter inn illustrasjon (faksimile)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peer Qvam arkitekt minneord.jpg\|Faksimile fra ''Jarlsberg (Holmestrandsposten)'' 6. august 1977, utsnitt av minneord over Peer Qvam.}}
	'''[[Peer Qvam (1911–1977)\|Peer Hafslo Qvam]]''' (født [[24. desember]] [[1911]] i [[Holmestrand]], død [[27. juli]] [[1977]] på [[Nesodden kommune\|Nesodden]]) var [[arkitekt]]. Han er best kjent for å ha tegnet en rekke av stasjonene til åpningen av [[T-banen]] i [[Oslo]] i 1966.		'''[[Peer Qvam (1911–1977)\|Peer Hafslo Qvam]]''' (født [[24. desember]] [[1911]] i [[Holmestrand]], død [[27. juli]] [[1977]] på [[Nesodden kommune\|Nesodden]]) var [[arkitekt]]. Han er best kjent for å ha tegnet en rekke av stasjonene til åpningen av [[T-banen]] i [[Oslo]] i 1966.

Stigrp: /* Kilder og litteratur */ kilde

2026-02-19T13:02:11Z

Kilder og litteratur: kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:02
Linje 20:		Linje 20:
	* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.		* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.
	* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.		* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.
			*''Jarlsberg 1977.08.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_jarlsberg_null_null_19770806_135_82_1}}. Minneord.
	* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no		* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no
	* {{Hbr1-1\|pf01063301012757\|Peer Hafslo Qvam}}		* {{Hbr1-1\|pf01063301012757\|Peer Hafslo Qvam}}

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-08-22T19:34:45Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 19:34
Linje 21:		Linje 21:
	* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.		* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.
	* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no		* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no
			* {{Hbr1-1\|pf01063301012757\|Peer Hafslo Qvam}}

	{{DEFAULTSORT:Qvam, Peer}}		{{DEFAULTSORT:Qvam, Peer}}

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 19:16

2025-08-22T19:16:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 19:16
Linje 3:		Linje 3:
	Qvam tok [[examen artium]] på reallinjen ved [[Trondheim katedralskole]] i 1931.		Qvam tok [[examen artium]] på reallinjen ved [[Trondheim katedralskole]] i 1931.

	Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos [[Johan ~~Joachim~~ Meyer (~~1860–1940~~)\|Johan Meyer ~~d.y.~~]] samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.		Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos [[Johan Meyer (1897–1944)\|Johan Meyer]] (1897–1944) samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.

	I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby#AS_Balkeby\|AS Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.		I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby#AS_Balkeby\|AS Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 19:14

2025-08-22T19:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 19:14
Linje 3:		Linje 3:
	Qvam tok [[examen artium]] på reallinjen ved [[Trondheim katedralskole]] i 1931.		Qvam tok [[examen artium]] på reallinjen ved [[Trondheim katedralskole]] i 1931.

	Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.		Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos [[Johan Joachim Meyer (1860–1940)\|Johan Meyer d.y.]] samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.

	I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby#AS_Balkeby\|AS Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.		I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby#AS_Balkeby\|AS Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 06:52

2025-08-22T06:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 06:52
Linje 5:		Linje 5:
	Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.		Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.

	I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.		I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby#AS_Balkeby\|AS Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.

	I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]] og hadde kontorer i åttende etasje i [[Rådhusgata_(Oslo)\|Rådhusgata]] 17. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].		I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]] og hadde kontorer i åttende etasje i [[Rådhusgata_(Oslo)\|Rådhusgata]] 17. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 06:51

2025-08-22T06:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 06:51
Linje 5:		Linje 5:
	Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.		Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.

	I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]] og hadde kontorer i [[Rådhusgata_(Oslo)\|Rådhusgata]] 17. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].		I adresseboka for 1954 er han oppført som boende i [[Balkeby]], i femte etasje i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 5B.

			I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]] og hadde kontorer i åttende etasje i [[Rådhusgata_(Oslo)\|Rådhusgata]] 17. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].

	Alle T-banestasjonene Qvam tegnet, åpnet i 1966 og ligger langs [[Grorudbanen]], inkludert fellesstrekningen fra sentrum og til Tøyen. Qvams stasjoner er [[Jernbanetorget stasjon\|Jernbanetorget]], [[Grønland stasjon\|Grønland]], [[Tøyen stasjon\|Tøyen]], [[Carl Berners plass stasjon\|Carl Berners plass]], [[Risløkka stasjon\|Risløkka]], [[Vollebekk stasjon\|Vollebekk]] og [[Veitvet stasjon\|Veitvet]]. De er bearbeidet en god del visuelt siden Qvams tid, og standarden er oppgradert.		Alle T-banestasjonene Qvam tegnet, åpnet i 1966 og ligger langs [[Grorudbanen]], inkludert fellesstrekningen fra sentrum og til Tøyen. Qvams stasjoner er [[Jernbanetorget stasjon\|Jernbanetorget]], [[Grønland stasjon\|Grønland]], [[Tøyen stasjon\|Tøyen]], [[Carl Berners plass stasjon\|Carl Berners plass]], [[Risløkka stasjon\|Risløkka]], [[Vollebekk stasjon\|Vollebekk]] og [[Veitvet stasjon\|Veitvet]]. De er bearbeidet en god del visuelt siden Qvams tid, og standarden er oppgradert.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-08-22T06:48:47Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 06:48
Linje 17:		Linje 17:
	* Gunnarsjaa, Arne. «Peer Qvam» i ''Arkitekturleksikon'', s. 630. Utg. Abstrakt forlag. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010011104070\|dide=628}}.		* Gunnarsjaa, Arne. «Peer Qvam» i ''Arkitekturleksikon'', s. 630. Utg. Abstrakt forlag. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010011104070\|dide=628}}.
	* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.		* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.
			* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.
	* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no		* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 06:42

2025-08-22T06:42:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 06:42
Linje 5:		Linje 5:
	Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.		Qvam ble utdannet ved [[Norges tekniske høgskole]] (uteksaminert 1936) og arbeidet en periode hos Johan Meyer d.y. samt hos [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]]. Sammen med de to sistnevnte vant han i 1938 en arkitektkonkurranse om tegning av [[Jar kirke]]. Arbeidet ble påbegynt først i 1958 med Qvam som utførende arkitekt, og kirken ble innviet i 1961.

	I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]]. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].		I perioden 1946–58 arbeidet Qvam i kompaniskap med [[John Engh]] og hadde kontorer i [[Rådhusgata_(Oslo)\|Rådhusgata]] 17. Sammen vant de i 1946 en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg som forutsatte at den gamle [[Østbanestasjonen]] ble revet. Verneinteresser satte en stopper for rivningen, og planene ble omarbeidet en rekke ganger før [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] så dagens lys med Engh som utførende arkitekt. Qvam var blant konsulentene ved planleggingen av Oslotunnelen (jernbanetunnelen mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] og [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]]) og skal ha bidratt til utformingen av Elisenberg stasjon, som aldri åpnet, og [[Nationaltheatret stasjon]].

	Alle T-banestasjonene Qvam tegnet, åpnet i 1966 og ligger langs [[Grorudbanen]], inkludert fellesstrekningen fra sentrum og til Tøyen. Qvams stasjoner er [[Jernbanetorget stasjon\|Jernbanetorget]], [[Grønland stasjon\|Grønland]], [[Tøyen stasjon\|Tøyen]], [[Carl Berners plass stasjon\|Carl Berners plass]], [[Risløkka stasjon\|Risløkka]], [[Vollebekk stasjon\|Vollebekk]] og [[Veitvet stasjon\|Veitvet]]. De er bearbeidet en god del visuelt siden Qvams tid, og standarden er oppgradert.		Alle T-banestasjonene Qvam tegnet, åpnet i 1966 og ligger langs [[Grorudbanen]], inkludert fellesstrekningen fra sentrum og til Tøyen. Qvams stasjoner er [[Jernbanetorget stasjon\|Jernbanetorget]], [[Grønland stasjon\|Grønland]], [[Tøyen stasjon\|Tøyen]], [[Carl Berners plass stasjon\|Carl Berners plass]], [[Risløkka stasjon\|Risløkka]], [[Vollebekk stasjon\|Vollebekk]] og [[Veitvet stasjon\|Veitvet]]. De er bearbeidet en god del visuelt siden Qvams tid, og standarden er oppgradert.

PaulVIF på 22. aug. 2025 kl. 06:12

2025-08-22T06:12:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 06:12
Linje 18:		Linje 18:
	* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.		* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.
	* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no		* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no

			{{DEFAULTSORT:Qvam, Peer}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Arkitekter]]
			[[Kategori:Holmestrand kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1911]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:02
Linje 20:		Linje 20:
	* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.		* ''Studentene fra 1931'', s. 301. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1931. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012008023\|side=390}}.
	* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.		* ''Oslo adressebok'', ss. 372 (kontoret) og 1292 (privat). Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001\|side=1326}}.
			*''Jarlsberg 1977.08.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_jarlsberg_null_null_19770806_135_82_1}}. Minneord.
	* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no		* [https://grav.no/grav/139235/976820010/291870/Oslo Peer Qvam] på grav.no
	* {{Hbr1-1\|pf01063301012757\|Peer Hafslo Qvam}}		* {{Hbr1-1\|pf01063301012757\|Peer Hafslo Qvam}}