Pengeurt i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Økologi */

2025-08-27T14:32:37Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 14:32
Linje 18:		Linje 18:
	Pengeurt er trolig fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Pengeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Thlaspi_arvense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Pengeurt er historisk sett kjent fra kulturlandskapet i hele fylket bortsett fra i de sydøstlige områdene<ref>Artsdatabanken. Pengeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/297097,6586409/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B61281%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Pengeurt er trolig fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Pengeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Thlaspi_arvense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Pengeurt er historisk sett kjent fra kulturlandskapet i hele fylket bortsett fra i de sydøstlige områdene<ref>Artsdatabanken. Pengeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/297097,6586409/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B61281%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Pengeurt vokser på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, jordhauger, potetland, veikanter, strender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. </ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Pengeurt vokser på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, jordhauger, potetland, veikanter, strender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Pengeurt omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779. Han skriver at den ikke vokser i slik mengde at det setter smak på melk og kjøtt<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Arten ble først samlet i [[Moss kommune\|Moss]] i 1877 av [[Eleonore Holmboe]]<ref>Holmboe, Eleonore, 1877. Herbarieark av pengeurt samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1144070948 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Pengeurt omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779. Han skriver at den ikke vokser i slik mengde at det setter smak på melk og kjøtt<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Arten ble først samlet i [[Moss kommune\|Moss]] i 1877 av [[Eleonore Holmboe]]<ref>Holmboe, Eleonore, 1877. Herbarieark av pengeurt samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1144070948 Digitalt] på GBIF.</ref>.

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-02-24T13:38:08Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2025 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Pengeurt
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Thlaspi arvense'' L.
	\| bilde =		\|familie=Korsblomstfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =12.2.2025
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Thlaspi_arvense.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =116
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Thlaspi_arvense_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =238
	\| ruter01a =		\| ruter01a =224
	\| først =		\| først =1877
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Pengeurt''' ''Thlaspi arvense'' er en art som vokser i kulturlandskapet i [[Østfold]]. Planten har en løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Den vokser ofte i radkulturer som potet og grønnsaker. Pengeurt har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''Pengeurt''' ''Thlaspi arvense'' er en art som vokser i kulturlandskapet i [[Østfold]]. Planten har en løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Den vokser ofte i radkulturer som potet og grønnsaker. Pengeurt har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Pengeurt er trolig fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse~~. '''Kilde'''~~ Stabbetorp, Odd. Pengeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk. Pengeurt er historisk sett kjent fra kulturlandskapet i hele fylket bortsett fra i de sydøstlige områdene~~. '''Kilde'''~~ Artsdatabanken. Pengeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.		Pengeurt er trolig fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Pengeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Thlaspi_arvense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Pengeurt er historisk sett kjent fra kulturlandskapet i hele fylket bortsett fra i de sydøstlige områdene<ref>Artsdatabanken. Pengeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/297097,6586409/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B61281%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Pengeurt vokser på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, jordhauger, potetland, veikanter, strender og skrotemark .		Pengeurt vokser på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, jordhauger, potetland, veikanter, strender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. </ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Pengeurt omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779. Han skriver at den ikke vokser i slik mengde at det setter smak på melk og kjøtt ''~~'KILDE'~~'' 112. Arten ble først samlet på i Moss i 1877 av Eleonore Holmboe ~~internlink. '''KILDE'''~~ Holmboe, Eleonore, 1877. Herbarieark av pengeurt samlet i Moss. Digitalt på GBIF.		Pengeurt omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779. Han skriver at den ikke vokser i slik mengde at det setter smak på melk og kjøtt<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Arten ble først samlet i [[Moss kommune\|Moss]] i 1877 av [[Eleonore Holmboe]]<ref>Holmboe, Eleonore, 1877. Herbarieark av pengeurt samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1144070948 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}'''Pengeurt''' ''Thlaspi arvense'' er en art som vokser i kulturlandskapet i Østfold. Planten har en løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Den vokser ofte i radkulturer som potet og…

2025-02-24T13:06:59Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}'''Pengeurt''' ''Thlaspi arvense'' er en art som vokser i kulturlandskapet i Østfold. Planten har en løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Den vokser ofte i radkulturer som potet og…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}'''Pengeurt''' ''Thlaspi arvense'' er en art som vokser i kulturlandskapet i [[Østfold]]. Planten har en løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Den vokser ofte i radkulturer som potet og grønnsaker. Pengeurt har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
==Hyppighet og utbredelse==
Pengeurt er trolig fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse. '''Kilde''' Stabbetorp, Odd. Pengeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk. Pengeurt er historisk sett kjent fra kulturlandskapet i hele fylket bortsett fra i de sydøstlige områdene. '''Kilde''' Artsdatabanken. Pengeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
==Økologi==
Pengeurt vokser på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, jordhauger, potetland, veikanter, strender og skrotemark .
==Oppdagelseshistorikk==
Pengeurt omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779. Han skriver at den ikke vokser i slik mengde at det setter smak på melk og kjøtt '''KILDE''' 112. Arten ble først samlet på i Moss i 1877 av Eleonore Holmboe internlink. '''KILDE''' Holmboe, Eleonore, 1877. Herbarieark av pengeurt samlet i Moss. Digitalt på GBIF.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av pengeurt ''Thlaspi arvense'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/taxon/Thlaspi%20arvense/101321 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://artsdatabanken.no/Pages/345683/ Pengeurt], Arter på nett, Artsdatabanken
*[https://snl.no/pengeurt Pengeurt] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pengeurt&oldid=23551362 Pengeurt] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Thlaspi%20arvense/101321 Pengeurt] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]