Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 28. mai 2025 kl. 07:49

2025-05-28T07:49:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 07:49
Linje 8:		Linje 8:
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1889		\| utskilt = 1889
	\| gnr =		\| gnr = 145/5
	\| bnr = ~~145/5~~		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Pennaholtet Brandval Finnskog 1950-tallet.jpg		\| bilde = Pennaholtet Brandval Finnskog 1950-tallet.jpg
	\| bildetekst = Pennaholtet. {{Byline\|Helge Bråten\|1950-tallet}}		\| bildetekst = Pennaholtet. {{Byline\|Helge Bråten\|1950-tallet}}
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	'''[[Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5)\|Pennaholtet]]''' er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Græsberget på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.		'''[[Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5)\|Pennaholtet]]''' er småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. Den var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Græsberget (Kongsvinger gnr. 145)\|Græsberget]] på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte [[Græsberget skole\|Græsberget skolekrets]].

	Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og ~~250 m~~ sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.		Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 0,25 km sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

	Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.		Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Linje 25:		Linje 25:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|5		\|5
	\|Utmark		\|Utmark
	\|0 mark 06 øre		\|0 mark 06 øre
	\|Marius Bråten		\|Marius Bråten

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:27:31Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:27
Linje 20:		Linje 20:
	Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.		Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

	Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.		Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

	Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:		Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:16:24Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:16
Linje 20:		Linje 20:
	Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.		Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

	Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.		Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

	Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:		Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].		*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
	*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:		*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
	**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.		**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.

Per tore på 16. jan. 2022 kl. 11:00

2022-01-16T11:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 11:00
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	'''[[Pennaholtet (~~Brandval Finnskog~~)\|Pennaholtet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Græsberget i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.		'''[[Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5)\|Pennaholtet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Græsberget på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.

	Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.		Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

	Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt ~~1,5~~ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.		Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1½ tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

	Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:		Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:

Per tore: Per tore flyttet siden Pennaholtet (Brandval Finnskog) til Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5): Markerer at Pennaholtet er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-16T10:58:52Z

Per tore flyttet siden Pennaholtet (Brandval Finnskog) til Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5): Markerer at Pennaholtet er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 10:58
(Ingen forskjell)

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 13:09

2022-01-11T13:09:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 13:09
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Pennaholtet (Brandval Finnskog)\|Pennaholtet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Græsberget i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.		'''[[Pennaholtet (Brandval Finnskog)\|Pennaholtet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Græsberget i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.

	Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (~~Brandval Finnskog~~)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.		Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10)\|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

	Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1,5 tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.		Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1,5 tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

Per tore på 9. des. 2021 kl. 16:03

2021-12-09T16:03:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 16:03
Linje 32:		Linje 32:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.		*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
			*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.

Per tore: Opprettet ny side

2021-09-08T12:11:20Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Pennaholtet
| altnavn =
| førstnevnt = Ca. 1840
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1889
| gnr =
| bnr = 145/5
| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Pennaholtet Brandval Finnskog 1950-tallet.jpg
| bildetekst = Pennaholtet. {{Byline|Helge Bråten|1950-tallet}}

}}

'''[[Pennaholtet (Brandval Finnskog)|Pennaholtet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Græsberget i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.

Pennaholtet lå vel 1 km sør for Merratjennet og 250 m sør for bruket [[Bråten (Brandval Finnskog)|Bråten]] på Græsberget. Plassen skal være ryddet rundt 1840 av Mathis Mathisen.

Pennaholtet var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter. Det ble i 1875 satt 1,5 tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

Pennaholtet ble utskilt i 1889 og ble drevet som selveierbruk både i 1900 og 1910. Marius Bråten står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|5
|Utmark
|0 mark 06 øre
|Marius Bråten
|}

==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.

==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=0}}.
**[[Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
**Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Finnskogen]]

{{Artikkelkoord|60.34828|N|12.35162|Ø}}
{{bm}}