Per Imerslund - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder */

2025-06-28T18:45:56Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2025 kl. 18:45
Linje 46:		Linje 46:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Emberland, Terje. ''Det ariske idol ~~: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund~~''. Utg. Aschehoug. Oslo. ~~2004~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2011060308060~~}}.		* Emberland, Terje. ''Det ariske idol''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060608088}}.
	* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}		*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}

Cnyborg: malrydding

2025-04-22T10:15:59Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:15
Linje 46:		Linje 46:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland, ~~Bernt Rougthvedt\|tittel=~~Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund~~\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[~~Aschehoug~~]]\|utgivelsessted=~~Oslo\|~~isbn=82~~-~~03-22964-6\|kapittel=\|side=~~}}		* Emberland, Terje. ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}		*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}

PaulVIF: /* Frontkjemper */

2025-03-01T18:12:34Z

Frontkjemper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 18:12
Linje 30:		Linje 30:

	Før han kunne sette i gang noe, hadde han et uhell som kom til å ende hans liv. Han falt på [[Østbanestasjonen]], og slo opp skuddskaden. Dette ble så alvorlig at han bare tre dager etter døde på Akers sykehus. Frontkjempergrupperinga kollapset raskt etter dette, og Terboven og Quisling kunne sitte trygt en stund til.		Før han kunne sette i gang noe, hadde han et uhell som kom til å ende hans liv. Han falt på [[Østbanestasjonen]], og slo opp skuddskaden. Dette ble så alvorlig at han bare tre dager etter døde på Akers sykehus. Frontkjempergrupperinga kollapset raskt etter dette, og Terboven og Quisling kunne sitte trygt en stund til.

			[[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola Furuseth]] skrev nekrolog over Imerslund i ''[[Ragnarok]]'' nr. 9–10 1943, s. 247.

	== Bokutgivelser ==		== Bokutgivelser ==

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2025-03-01T17:57:43Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 17:57
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2025-03-01T17:56:26Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 17:56
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2025-03-01T16:13:20Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 16:13
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

Kallrustad på 23. okt. 2024 kl. 06:55

2024-10-23T06:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}		{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var ~~en norsk~~ forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].		'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].

	Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.		Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:37:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 22:		Linje 22:
	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. ~~Etterhvert~~ gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

	== Frontkjemper ==		== Frontkjemper ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 37:		Linje 37:

	* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)		* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)
	* ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], samme år). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}}		* ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], samme år). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}}
	* ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'' ([[Kamban forlag]], 1944). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121124001}}		* ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'' ([[Kamban forlag]], 1944). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121124001}}

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 46:		Linje 46:
	* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side=}}		* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side=}}
	* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}		*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}
	* {{Hbr1-1\|pc00000004462141\|Per Imerslund}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000004462141\|Per Imerslund}}.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2023-11-09T08:02:09Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 08:02
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 17:57
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 17:56
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs (1897–1988)\|Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 16:13
Linje 20:		Linje 20:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etter hvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}		{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var ~~en norsk~~ forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].		'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].

	Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.		Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 37:		Linje 37:

	* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)		* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)
	* ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], samme år). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}}		* ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], samme år). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}}
	* ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'' ([[Kamban forlag]], 1944). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121124001}}		* ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'' ([[Kamban forlag]], 1944). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121124001}}

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 46:		Linje 46:
	* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side=}}		* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side=}}
	* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister''. Utg. Spartacus. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}		*[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}
	* {{Hbr1-1\|pc00000004462141\|Per Imerslund}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000004462141\|Per Imerslund}}.