Per Krohg - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Bakgrunn */

2025-10-12T18:22:37Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2025 kl. 18:22
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Per Krohg var sønn av kunstmaler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925) og kunstmaler [[Oda Krohg\|Othilia (Oda) Lasson]] (1860–1935). De bodde i hans første år i [[Oslo\|Kristiania]], men flyttet i 1897 til [[Paris]], hvor han i hovedsak bodde fram til 1930, bortsett fra årene 1905–1906 og 1916–1918, samt lange sommeropphold i Norge.		Per Krohg var sønn av kunstmaler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925) og kunstmaler [[Oda Krohg\|Othilia (Oda), født Lasson]] (1860–1935). De bodde i hans første år i [[Oslo\|Kristiania]], men flyttet i 1897 til [[Paris]], hvor han i hovedsak bodde fram til 1930, bortsett fra årene 1905–1906 og 1916–1918, samt lange sommeropphold i Norge.

	Han viste tidlig talent og fikk sin første opplæring av foreldrene. I Paris var han elev av sin far i årene 1903–1907 på Académie Colarossi og i årene 1909–1910 var han elev av Henri Matisse. Han gjorde seg svært tidlig bemerket som avistegner, og i 1901 ble hans første tegninger publisert i ''[[Verdens Gang]]'' til artikler av faren.		Han viste tidlig talent og fikk sin første opplæring av foreldrene. I Paris var han elev av sin far i årene 1903–1907 på Académie Colarossi og i årene 1909–1910 var han elev av Henri Matisse. Han gjorde seg svært tidlig bemerket som avistegner, og i 1901 ble hans første tegninger publisert i ''[[Verdens Gang]]'' til artikler av faren.

Stigrp: /* Bakgrunn */

2025-10-12T18:22:19Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2025 kl. 18:22
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Per Krohg var sønn av kunstmaler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925) og kunstmaler [[Oda Krohg\|Othilia Lasson]] (1860–1935). De bodde i hans første år i [[Oslo\|Kristiania]], men flyttet i 1897 til [[Paris]], hvor han i hovedsak bodde fram til 1930, bortsett fra årene 1905–1906 og 1916–1918, samt lange sommeropphold i Norge.		Per Krohg var sønn av kunstmaler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925) og kunstmaler [[Oda Krohg\|Othilia (Oda) Lasson]] (1860–1935). De bodde i hans første år i [[Oslo\|Kristiania]], men flyttet i 1897 til [[Paris]], hvor han i hovedsak bodde fram til 1930, bortsett fra årene 1905–1906 og 1916–1918, samt lange sommeropphold i Norge.

	Han viste tidlig talent og fikk sin første opplæring av foreldrene. I Paris var han elev av sin far i årene 1903–1907 på Académie Colarossi og i årene 1909–1910 var han elev av Henri Matisse. Han gjorde seg svært tidlig bemerket som avistegner, og i 1901 ble hans første tegninger publisert i ''[[Verdens Gang]]'' til artikler av faren.		Han viste tidlig talent og fikk sin første opplæring av foreldrene. I Paris var han elev av sin far i årene 1903–1907 på Académie Colarossi og i årene 1909–1910 var han elev av Henri Matisse. Han gjorde seg svært tidlig bemerket som avistegner, og i 1901 ble hans første tegninger publisert i ''[[Verdens Gang]]'' til artikler av faren.

Marthe Glad: fjerner ufritt bilde

2024-11-05T12:35:52Z

fjerner ufritt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 12:35
Linje 39:		Linje 39:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Chat Noirs første lokale.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}		Fil:Chat Noirs første lokale.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	Chat Noirs første lokale2.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}		Fil:Chat Noirs første lokale2.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	~~Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}~~		Fil:Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Fil:Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Fil:Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Fil:Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ legger til eksempel

2024-06-07T15:54:17Z

Galleri: legger til eksempel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 15:54
Linje 43:		Linje 43:
	Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}

Stigrp: /* Virke */ retter pirk

2024-06-07T14:44:22Z

Virke: retter pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 14:44
Linje 14:		Linje 14:
	Som kunstmaler debuterte han på [[Høstutstillingen]] i 1907 med bildet «Efter solnedgang».		Som kunstmaler debuterte han på [[Høstutstillingen]] i 1907 med bildet «Efter solnedgang».

	Han virket i denne perioden i Paris, hvor han bodde. Men i 1913 dekorerte han [[Chat Noir]]s første lokaler i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]], og laget ved flere anledninger oppfinnsomt sceneutstyr. Chat Noir ble etablert av hans tante [[Bokken Lasson]] og hennes kommende ektemann og [[Vilhelm Dybwad]] i 1912.		Han virket i denne perioden i Paris, hvor han bodde. Men i 1913 dekorerte han [[Chat Noir]]s første lokaler i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]], og laget ved flere anledninger oppfinnsomt sceneutstyr. Chat Noir ble etablert av hans tante [[Bokken Lasson]] og hennes kommende ektemann [[Vilhelm Dybwad]] i 1912.

	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

Stigrp: setter inn sitat

2024-06-07T14:41:30Z

setter inn sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 14:41
Linje 18:		Linje 18:
	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

	Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer over dørene i salen på [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, ~~avbrudt~~ av et år i fangenskap.		Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer over dørene i salen på [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrutt av et år i fangenskap.

	Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.		Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.
Linje 28:		Linje 28:
	Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].		Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].

	Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		== Ettermæle ==
			I et minneord over Per Krohg i [[Dagbladet]] 4. mars 1965, signert maleren [[Ole Mæhle]], ble han beskrevet slik (utdrag):

			{{sitat\|Per Krohg hadde en stor arv å forvalte som maler. Hvorledes hevde seg overfor sin store far. Han valgte fra første stund å male så forskjellig som mulig fra faren. ... I dag ser vi at far og sønn aldeles ikke er så ulike. Som malere har de meget felles, ikke bare i lysten til å fortelle en historie med poeng, men også i selve det maleriske grep på tingene. ... Et jern til å arbeide, en aldri hvilende fantasi, et oppkomme av ideer, aldri ro eller hvile, alltid spirituell, alltid på farten. Derfor han han også etterlatt seg et ruvende livsverk. I et slikt omfangsrikt livsverk kan selvsagt ikke alt bli like bra, men det blir nok igjen til å sikre ham en høy og varig plass i norsk kunsthistorie.}}

			Krohg er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på [[Karihaugen (strøk)\|Karihaugen]] oppkalt etter ham.		I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på [[Karihaugen (strøk)\|Karihaugen]] oppkalt etter ham.

Stigrp: legger til kilde, jf. sitat

2024-06-07T14:30:42Z

legger til kilde, jf. sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 14:30
Linje 50:		Linje 50:
	* [https://nbl.snl.no/Per_Krohg Per Krohg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Per_Krohg Per Krohg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* [https://nkl.snl.no/Per_Lasson_Krohg Per Lasson Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon''		* [https://nkl.snl.no/Per_Lasson_Krohg Per Lasson Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon''
			*''«Per Krohg er død». Dagbladet 1965.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19650304_97_53_1}}.

	* {{hbr1-1\|pf01052721110101\|Per Lasson Krohg}}		* {{hbr1-1\|pf01052721110101\|Per Lasson Krohg}}

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T11:22:52Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:22
Linje 30:		Linje 30:
	Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på Karihaugen oppkalt etter ham.		I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på [[Karihaugen (strøk)\|Karihaugen]] oppkalt etter ham.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T11:12:12Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:12
Linje 24:		Linje 24:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].

	I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York, sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).		I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygget i [[New York]], sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).

	Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].		Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].

PaulVIF: /* Galleri */

2021-09-22T11:11:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 41:		Linje 41:
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]]~~, med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952)~~.{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}		Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 12:35
Linje 39:		Linje 39:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Chat Noirs første lokale.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}		Fil:Chat Noirs første lokale.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	Chat Noirs første lokale2.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}		Fil:Chat Noirs første lokale2.jpg\|Dekorasjoner i [[Chat Noir]]s første lokale i [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]] (1913){{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	~~Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}~~		Fil:Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Fil:Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Fil:Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Fil:Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 15:54
Linje 43:		Linje 43:
	Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo inngangshall med fresker.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			Sjømannsskolen Oslo interiørmotiv 2014.jpg\|Interiørmotiv fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]], med kunst av Per Krohg (1922-1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 41:		Linje 41:
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]]~~, med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952)~~.{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}		Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}