Per Røed (1918–1992) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 27. des. 2025 kl. 11:03

2025-12-27T11:03:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 11:03
Linje 20:		Linje 20:
	I løpet av høsten 1940 ble han rekruttert til det gryende motstandsarbeidet av [[Thorvald Davidsen (1904–1979)\|Thorvald Davidsen]], hans kone [[Dagny Davidsen]] og [[Jens Christian Magnus]], som var motstandspionerer i [[Østre Bærum]]. Arbeidet besto lenge av produksjon av [[illegale aviser]], etterretningsarbeid og våpentrening i den grad man hadde utstyr til det. Som befal hadde han bedre forutsetninger enn mange andre til å lede militær trening.		I løpet av høsten 1940 ble han rekruttert til det gryende motstandsarbeidet av [[Thorvald Davidsen (1904–1979)\|Thorvald Davidsen]], hans kone [[Dagny Davidsen]] og [[Jens Christian Magnus]], som var motstandspionerer i [[Østre Bærum]]. Arbeidet besto lenge av produksjon av [[illegale aviser]], etterretningsarbeid og våpentrening i den grad man hadde utstyr til det. Som befal hadde han bedre forutsetninger enn mange andre til å lede militær trening.

	Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.		Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder (1917–1984)\|William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.

	I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe med kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.		I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe med kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.

EvaRogneflåten: /* Under krigen */

2025-10-09T10:49:22Z

Under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 10:49
Linje 18:		Linje 18:
	Etter hjemkomsten til Jar i juni 1940 ble han syk. Han hadde hatt lungebetennelse under felttoget, og symptomene likna på det. Men det viste seg at han hadde pådratt seg [[tuberkulose]]. Takket være at han ellers hadde svært god helse kunne han etter et par måneder på [[Bærum sykehus]] reise hjem. Med fet og næringsrik mat – en utfordring under krigen – og mye trening klarte han å komme i svært god form. Han begynte også å lese realfag, og tenkte på å utdanne seg til ingeniør.		Etter hjemkomsten til Jar i juni 1940 ble han syk. Han hadde hatt lungebetennelse under felttoget, og symptomene likna på det. Men det viste seg at han hadde pådratt seg [[tuberkulose]]. Takket være at han ellers hadde svært god helse kunne han etter et par måneder på [[Bærum sykehus]] reise hjem. Med fet og næringsrik mat – en utfordring under krigen – og mye trening klarte han å komme i svært god form. Han begynte også å lese realfag, og tenkte på å utdanne seg til ingeniør.

	I løpet av høsten 1940 ble han rekruttert til det gryende motstandsarbeidet av [[Thorvald Davidsen]], [[Dagny Davidsen]] og [[Jens Christian Magnus]], som var motstandspionerer i [[Østre Bærum]]. Arbeidet besto lenge av produksjon av [[illegale aviser]], etterretningsarbeid og våpentrening i den grad man hadde utstyr til det. Som befal hadde han bedre forutsetninger enn mange andre til å lede militær trening.		I løpet av høsten 1940 ble han rekruttert til det gryende motstandsarbeidet av [[Thorvald Davidsen (1904–1979)\|Thorvald Davidsen]], hans kone [[Dagny Davidsen]] og [[Jens Christian Magnus]], som var motstandspionerer i [[Østre Bærum]]. Arbeidet besto lenge av produksjon av [[illegale aviser]], etterretningsarbeid og våpentrening i den grad man hadde utstyr til det. Som befal hadde han bedre forutsetninger enn mange andre til å lede militær trening.

	Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.		Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.

	I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe med kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.		I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe med kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.

	== Frigjøringa ==		== Frigjøringa ==

EvaRogneflåten: /* Frigjøringa */

2025-10-09T09:46:53Z

Frigjøringa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 09:46
Linje 25:		Linje 25:

	== Frigjøringa ==		== Frigjøringa ==
	I tida rett etter frigjøringa gjorde Røed en tid tjeneste i den kongelige livvakten. Den 20. august 1940 ble hans avdeling satt inn som livvakter for [[Vidkun Quisling]] under rettssaken mot ham. De var med som eskorte fra [[Møllergata 19]] til rettslokalet i [[Gamle Logen (~~OslO~~)\|Gamle Logen]], og satt også nær Quisling i rettssalen. Det var selvsagt en betydelig fare for at noen kunne gjøre noe overilt, og det var presserende nødvendig for myndighetene å sørge for at det ble tydelig for alle at rettsstaten Norge var gjenoppretta.		I tida rett etter frigjøringa gjorde Røed en tid tjeneste i den kongelige livvakten. Den 20. august 1940 ble hans avdeling satt inn som livvakter for [[Vidkun Quisling]] under rettssaken mot ham. De var med som eskorte fra [[Møllergata 19]] til rettslokalet i [[Gamle Logen (Oslo)\|Gamle Logen]], og satt også nær Quisling i rettssalen. Det var selvsagt en betydelig fare for at noen kunne gjøre noe overilt, og det var presserende nødvendig for myndighetene å sørge for at det ble tydelig for alle at rettsstaten Norge var gjenoppretta.

	Da Quisling skulle henrettes spurte leder for [[Landssvikavdelingen]] [[Lars L'Abée-Lund]] Røed om han kunne lede eksekusjonspelotongen. Røed avsto, med den begrunnelse at han var soldat og ikke bøddel. Han hadde heller ikke deltatt i [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringer]] under krigen.<ref>Røed 1988: 11.</ref>		Da Quisling skulle henrettes spurte leder for [[Landssvikavdelingen]], [[Lars L'Abée-Lund (1910–1991)\|Lars L'Abée-Lund]], Røed om han kunne lede eksekusjonspelotongen. Røed avsto, med den begrunnelse at han var soldat og ikke bøddel. Han hadde heller ikke deltatt i [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringer]] under krigen.<ref>Røed 1988: 11.</ref>

	Etter krigen var Røed engasjert i arbeidet med å sikre ytelser fra [[Rikstrygdeverket]] og [[Nasjonalhjelpens fond]] til skadde sabotører. Han brukte fra 1950 åtte år på å få gjennom en ordning for dette. Han engasjerte seg også i innsatsen for å få tildelt medaljer til veteranene fra Milorg. Her ble han stående mot tidligere ledere som [[Jens Chr. Hauge]], som mente at man ikke skulle gradere Milorg-jegerne gjennom å dele ut medaljer til noen. Røed mottok han [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren for sin innsats, og var dermed av av få fra AKS 13 000 som ble dekorert.		Etter krigen var Røed engasjert i arbeidet med å sikre ytelser fra [[Rikstrygdeverket]] og [[Nasjonalhjelpens fond]] til skadde sabotører. Han brukte fra 1950 åtte år på å få gjennom en ordning for dette. Han engasjerte seg også i innsatsen for å få tildelt medaljer til veteranene fra Milorg. Her ble han stående mot tidligere ledere som [[Jens Chr. Hauge]], som mente at man ikke skulle gradere Milorg-jegerne gjennom å dele ut medaljer til noen. Røed mottok han [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren for sin innsats, og var dermed av av få fra AKS 13 000 som ble dekorert.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:01:31Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:01
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Jar]]		[[Kategori:Jar]]
	[[Kategori:Fødsler i 1918]]		[[Kategori:Fødsler i 1918]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 15:24

2022-08-02T15:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:24
Linje 32:		Linje 32:

	== Senere liv ==		== Senere liv ==
	Han fullførte utdanninga etter krigen, og ble i 1951 ansatt som overingeniør hos [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]] i [[Porsgrunn]]. Da han mot slutten av 1960-åra ble ansatt ved Norsk Hydros hovedkontor flytta han og familien tilbake til barndomshjemmet i Løvenskiolds vei på Jar.		Han fullførte utdanninga etter krigen, og ble i 1951 ansatt som overingeniør hos [[Norsk Hydro]] på [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] i [[Porsgrunn]]. Da han mot slutten av 1960-åra ble ansatt ved Norsk Hydros hovedkontor flytta han og familien tilbake til barndomshjemmet i Løvenskiolds vei på Jar.

	Ved siden av arbeidet som ingeniør var han også involvert i opprettelsen av [[Heimevernet]]. I 1949 var han med på å opprette spesialavdelinga BASE, som skulle drive sabotasje bak fiendens linjer i tilfelle okkupasjon. Dette ble starten på nettverket [[Stay Behind]], som eksisterte fram til 1980-åra. Også Svein Blindheim var involvert i dette arbeidet. Røed må regnes som en av initiativtakerne, blant annet gjennom et memorandum fra omkring 1948 til forsvarsminister Jens Chr. Hauge, der han framheva nødvendigheten av å ha slike avdelinger. Ved å opprette avdelinger trent i illegalt arbeid i fredstid, kunne man unngå en situasjon som i 1940, der motstandsfolkene måtte famle seg fram, og var utsatt for opprulling av motstandsgruppene, arrestasjoner, tortur og henrettelser.		Ved siden av arbeidet som ingeniør var han også involvert i opprettelsen av [[Heimevernet]]. I 1949 var han med på å opprette spesialavdelinga BASE, som skulle drive sabotasje bak fiendens linjer i tilfelle okkupasjon. Dette ble starten på nettverket [[Stay Behind]], som eksisterte fram til 1980-åra. Også Svein Blindheim var involvert i dette arbeidet. Røed må regnes som en av initiativtakerne, blant annet gjennom et memorandum fra omkring 1948 til forsvarsminister Jens Chr. Hauge, der han framheva nødvendigheten av å ha slike avdelinger. Ved å opprette avdelinger trent i illegalt arbeid i fredstid, kunne man unngå en situasjon som i 1940, der motstandsfolkene måtte famle seg fram, og var utsatt for opprulling av motstandsgruppene, arrestasjoner, tortur og henrettelser.

PaulVIF: /* Frigjøringa */

2021-09-03T19:11:20Z

Frigjøringa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 19:11
Linje 25:		Linje 25:

	== Frigjøringa ==		== Frigjøringa ==
	I tida rett etter frigjøringa gjorde Røed en tid tjeneste i den kongelige livvakten. Den 20. august 1940 ble hans avdeling satt inn som livvakter for [[Vidkun Quisling]] under rettssaken mot ham. De var med som eskorte fra [[Møllergata 19]] til rettslokalet i [[Gamle Logen]], og satt også nær Quisling i rettssalen. Det var selvsagt en betydelig fare for at noen kunne gjøre noe overilt, og det var presserende nødvendig for myndighetene å sørge for at det ble tydelig for alle at rettsstaten Norge var gjenoppretta.		I tida rett etter frigjøringa gjorde Røed en tid tjeneste i den kongelige livvakten. Den 20. august 1940 ble hans avdeling satt inn som livvakter for [[Vidkun Quisling]] under rettssaken mot ham. De var med som eskorte fra [[Møllergata 19]] til rettslokalet i [[Gamle Logen (OslO)\|Gamle Logen]], og satt også nær Quisling i rettssalen. Det var selvsagt en betydelig fare for at noen kunne gjøre noe overilt, og det var presserende nødvendig for myndighetene å sørge for at det ble tydelig for alle at rettsstaten Norge var gjenoppretta.

	Da Quisling skulle henrettes spurte leder for [[Landssvikavdelingen]] [[Lars L'Abée-Lund]] Røed om han kunne lede eksekusjonspelotongen. Røed avsto, med den begrunnelse at han var soldat og ikke bøddel. Han hadde heller ikke deltatt i [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringer]] under krigen.<ref>Røed 1988: 11.</ref>		Da Quisling skulle henrettes spurte leder for [[Landssvikavdelingen]] [[Lars L'Abée-Lund]] Røed om han kunne lede eksekusjonspelotongen. Røed avsto, med den begrunnelse at han var soldat og ikke bøddel. Han hadde heller ikke deltatt i [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringer]] under krigen.<ref>Røed 1988: 11.</ref>

Cnyborg: /* Under krigen */

2020-08-11T06:05:37Z

Under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 06:05
Linje 22:		Linje 22:
	Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.		Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.

	I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe ~~mer~~ kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.		I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe med kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.

	== Frigjøringa ==		== Frigjøringa ==

Cnyborg: /* Under krigen */

2020-08-11T06:05:23Z

Under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 06:05
Linje 22:		Linje 22:
	Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.		Røed mente tidlig at sabotasje var et viktig virkemiddel. Men [[Milorg]] deltok ikke i sabotasjeaksjoner i de første krigsårene. Det var særlig [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] som drev med sabotasje; de ble aktive etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941, da ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt sammen. Den viktigste årsaken til at man ikke drev med sabotasje i Milorg var frykten for represalier mot sivile. I 1943 begynte [[Kompani Linge]], som var underlagt det britiske [[SOE]], å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Gevinsten ved å ramme krigsviktig produksjon og infrastruktur oppveide risikoen for represalier. Dette førte til økt press innafor Milorgs rekker om at også de måtte sette i gang med sabotasje. Våren 1944 ble det bestemt av [[Milorg D-13]], distriktet som dekka [[Oslo]] og omegn, skulle ha en egen aksjonsgruppe. Den skulle ledes av en person tilknytta SOE, og [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]] ble første aksjonssjef. Per Røed ble satt inn som nestkommanderende, og fungerte som operativ sjef krigen ut. Han planla de aller fleste av de over 100 aksjonene gruppa gjennomførte, og deltok direkte i hele 25 av dem, mens aksjonssjef Blindheim, og senere [[William Houlder]], sammen med distriktssjefen i D-13 godkjente aksjoner. Mens Linge-karene var trent i England, fikk Røed sin sabotøropplæring i Norge. På hytter langt inne i skogen ble sabotørene opplært i bruk av plastisk sprengstoff, tennblyanter og annet.

	I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13. Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe mer kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.		I løpet av krigen ble han kjent med Reidun Hjartøy, som var sekretær for staben i Milorg D-13 under dekknavnet «Ingrid». Selv om sikkerhetshensyn tilsa at folk fra forskjellige avdelinger ikke skulle ha samrøre, er det noe mer kjærligheten som ikke bare overvinner alt, men også overstyrer mye. De to ble stadig bedre kjent, og som nevnt over ble de gift kort tid etter krigen.

	== Frigjøringa ==		== Frigjøringa ==

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2020-08-11T06:03:22Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 06:03
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av lokomotivfører [[Harald Røed]] og husmor [[Anna Røed]]. Han hadde ei yngre søster, [[Ingrid Røed (f. 1923)\|Ingrid Røed]] (f. 1923).		Han var sønn av lokomotivfører [[Harald Røed (f. 1891)]] (f. 1891) og husmor [[Anna Elise Røed (f. 1892)\|Anna Elise Røed]] (f. 1892). Han hadde ei yngre søster, [[Ingrid Røed (f. 1923)\|Ingrid Røed]] (f. 1923).

	Han ble i 1947 gift i [[USA]] med [[Reidun Røed (1921–2009)\|Reidun Hjartøy]] (1921–2009), og de fikk to ei datter og en sønn. Dattera Ingun ble gift med lektor [[Torstein Bjaaland]], som har skrevet bok om Per Røed. Sønnen Jan fikk navnet sitt fra Per Røeds dekknavn som sabotør.		Han ble i 1947 gift i [[USA]] med [[Reidun Røed (1921–2009)\|Reidun Hjartøy]] (1921–2009), og de fikk to ei datter og en sønn. Dattera Ingun ble gift med lektor [[Torstein Bjaaland]], som har skrevet bok om Per Røed. Sønnen Jan fikk navnet sitt fra Per Røeds dekknavn som sabotør.

MortenHV: kategori

2020-08-10T11:07:18Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 11:07
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Jar]]
	[[Kategori:Fødsler i 1918]]		[[Kategori:Fødsler i 1918]]
	[[kategori:Dødsfall i 1992]]		[[kategori:Dødsfall i 1992]]
	{{bm}}		{{bm}}