Perseverkstedet - Sideversjonshistorikk

Pmalm: Rettet liten skrivefeil

2025-12-15T08:19:03Z

Rettet liten skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:19
Linje 19:		Linje 19:
	* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.		* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.
	* '''Orv''': En [[orv]] er skaftet på ljåen. Selve skaftet lages i selje, gran eller furu, håndtakene er i ask og bjørk. Orven var gjerne tilpasset høyden på brukeren og håndtakene var tilpasset armlenge. Hvordan Perseverkstedet gjorde slike tilpassinger vet vi ikke, men du kan ennå kjøpe orv i kort, medium og lang. En godt tilpasset orv var viktig og ble gjerne til et personlig verktøy som ikke kunne lånes bort. Lars Mytting skriver i boka Hekneveven om en mytisk orv der ljåen og eieren etter hvert går under samme navn; «Botulven».		* '''Orv''': En [[orv]] er skaftet på ljåen. Selve skaftet lages i selje, gran eller furu, håndtakene er i ask og bjørk. Orven var gjerne tilpasset høyden på brukeren og håndtakene var tilpasset armlenge. Hvordan Perseverkstedet gjorde slike tilpassinger vet vi ikke, men du kan ennå kjøpe orv i kort, medium og lang. En godt tilpasset orv var viktig og ble gjerne til et personlig verktøy som ikke kunne lånes bort. Lars Mytting skriver i boka Hekneveven om en mytisk orv der ljåen og eieren etter hvert går under samme navn; «Botulven».
	* '''Økseskaft''': I dag lages gjerne økseskaft av ask eller hickory. I gamle dager var det ofte i bjørk og helst av ytterveden av en rettvokst bjørk. Bjørkeskaftet er mykere, men bedre å holde i og sliter mindre på hendene. Øksene kom i mange fasonger og skulle ha forskjellig lengde og form. Perseverkstedet ~~her~~ en "kopi-maskin" som skar til emner baser på en mal.		* '''Økseskaft''': I dag lages gjerne økseskaft av ask eller hickory. I gamle dager var det ofte i bjørk og helst av ytterveden av en rettvokst bjørk. Bjørkeskaftet er mykere, men bedre å holde i og sliter mindre på hendene. Øksene kom i mange fasonger og skulle ha forskjellig lengde og form. Perseverkstedet har en "kopi-maskin" som skar til emner baser på en mal.
	* '''Bærepinner''': Festet til hyssingen til store pakker beskyttet den handa.		* '''Bærepinner''': Festet til hyssingen til store pakker beskyttet den handa.
	* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.		* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.

PaulVIF: /* Produksjon */

2023-08-31T19:18:34Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 19:18
Linje 15:		Linje 15:

	== Produksjon ==		== Produksjon ==
	Den gamle regnskapsboka til Perse-verkstedet viser at her ble det snekret nytt og reparert gammelt. De første årene ble det snekret river, ljåorver og selepinner. De leverte til Den Norske Husflidsforening i Oslo og til forretninger i Drammen (Brødr. Bardalen, Carl Norløff, og Axel Helgeland). Historien om Perse-verkstedet er ikke ulik tilsvarende snekkerverksteder som dukket opp andre steder i landet. [[Spilling rivefabrikk\|Spilling Rivefabrikk]] og [[Eidsvoll Rivefabrikk]] er andre kjente eksempler.		Den gamle regnskapsboka til Perse-verkstedet viser at her ble det snekret nytt og reparert gammelt. De første årene ble det snekret river, ljåorver og selepinner. De leverte til [[Den Norske Husflidsforening]] i Oslo og til forretninger i Drammen (Brødr. Bardalen, Carl Norløff, og Axel Helgeland). Historien om Perse-verkstedet er ikke ulik tilsvarende snekkerverksteder som dukket opp andre steder i landet. [[Spilling rivefabrikk\|Spilling Rivefabrikk]] og [[Eidsvoll Rivefabrikk]] er andre kjente eksempler.

	* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.		* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.
Linje 23:		Linje 23:
	* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.		* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.
	* '''Vaskemaskinen «Perse-let»:''' Tidlig på 1950-tallet kom vaskemaskinene inn i hjemmene. «Hoover» og «Evalet» er to kjente merker fra den tiden. Perseverkstedet produserte sin egenutviklede «Perse-let», en trebeholder med ei roterende plate og med vinger av stål på den ene veggen.		* '''Vaskemaskinen «Perse-let»:''' Tidlig på 1950-tallet kom vaskemaskinene inn i hjemmene. «Hoover» og «Evalet» er to kjente merker fra den tiden. Perseverkstedet produserte sin egenutviklede «Perse-let», en trebeholder med ei roterende plate og med vinger av stål på den ene veggen.
	* '''Vevstoler:''' Fra omkring 1960 ble det produsert vevstoler for Husfliden.		* '''Vevstoler:''' Fra omkring 1960 ble det produsert vevstoler for Husfliden.

	== Maskiner og utstyr ==		== Maskiner og utstyr ==

Kallrustad: kategorijustering

2021-04-28T06:26:40Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 06:26
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Snekkerverksteder]]		[[Kategori:Snekkerverksteder]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
			[[Kategori:Museumsbygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Museer]]~~

Pmalm: /* Maskiner og utstyr */

2021-04-27T20:06:06Z

Maskiner og utstyr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 20:06
Linje 15:		Linje 15:

	== Produksjon ==		== Produksjon ==
	Den gamle regnskapsboka til Perse-verkstedet viser at her ble det snekret nytt og reparert gammelt. De første årene ble det snekret river, ljåorver og selepinner. De leverte til Den Norske Husflidsforening i Oslo og til forretninger i Drammen (Brødr. Bardalen, Carl Norløff, og Axel Helgeland)		Den gamle regnskapsboka til Perse-verkstedet viser at her ble det snekret nytt og reparert gammelt. De første årene ble det snekret river, ljåorver og selepinner. De leverte til Den Norske Husflidsforening i Oslo og til forretninger i Drammen (Brødr. Bardalen, Carl Norløff, og Axel Helgeland). Historien om Perse-verkstedet er ikke ulik tilsvarende snekkerverksteder som dukket opp andre steder i landet. [[Spilling rivefabrikk\|Spilling Rivefabrikk]] og [[Eidsvoll Rivefabrikk]] er andre kjente eksempler.

	* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.		* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.

Pmalm: /* Produksjon */

2021-04-27T19:31:40Z

Produksjon

Siri Iversen: kat

2021-04-21T10:07:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 10:07
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Museer]]

Pmalm: Lagt inn bilder - mulig de er feil plassert.

2021-04-20T19:45:07Z

Lagt inn bilder - mulig de er feil plassert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Perseverkstedet]]''', eller ~~«Perseverste»~~ som det het på folkemunne, er et av de historiske byggene som står på [[Lier bygdetun\|Lier Bygdetun]]. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på [[Tranby sogn\|Tranby]] i [[Lier kommune\|Lier]] og ble flyttet til bygdetunet i 2015.		[[Fil:Perseverkstedet.jpg\|miniatyr\|Perseverkstedet på Lier Bygdetun]]
			'''[[Perseverkstedet]]''', eller «Perse-værste» som det het på folkemunne, er et av de historiske byggene som står på [[Lier bygdetun\|Lier Bygdetun]]. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på [[Tranby sogn\|Tranby]] i [[Lier kommune\|Lier]] og ble flyttet til bygdetunet i 2015.

	== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==		== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==
Linje 25:		Linje 26:

	== Maskiner og utstyr ==		== Maskiner og utstyr ==
			[[Fil:Drivlinje Perseverkstedet.jpg\|miniatyr\|Drivlinje fra Perseverkstedet, Lier Bygdtun]]
	Verkstedet er fullt av praktiske oppfinnelser og maskiner som de har bygget selv. En enslig elmotor driver alle maskinene i verkstedet via en drivlinje i taket. En drivlinje fordeler kraften via en aksling i taket via reimer til maskinene i verkstedet. Alle maskinene er påkoblet hele tida, men reima går på et frihjul. Maskinen startes ved å vippe reima over på drivhjulet. Akslingen i taket, eller drivlinja har forskjellige størrelse på hjulene ettersom hvilken utveksling maskinene trenger. Operatøren vipper av drivreima for at ikke alt skal gå rundt hele tida og for at belastningen ikke skal bli for stor. I Perseverkstedet sto det sannsynligvis en bensinmotor utenfor før denne ble erstattet med en elmotor. Bygdetunet har laget en video der [https://vimeo.com/435552480 Hans-Erik Ovenstad demonstrerer maskinene.]		Verkstedet er fullt av praktiske oppfinnelser og maskiner som de har bygget selv. En enslig elmotor driver alle maskinene i verkstedet via en drivlinje i taket. En drivlinje fordeler kraften via en aksling i taket via reimer til maskinene i verkstedet. Alle maskinene er påkoblet hele tida, men reima går på et frihjul. Maskinen startes ved å vippe reima over på drivhjulet. Akslingen i taket, eller drivlinja har forskjellige størrelse på hjulene ettersom hvilken utveksling maskinene trenger. Operatøren vipper av drivreima for at ikke alt skal gå rundt hele tida og for at belastningen ikke skal bli for stor. I Perseverkstedet sto det sannsynligvis en bensinmotor utenfor før denne ble erstattet med en elmotor. Bygdetunet har laget en video der [https://vimeo.com/435552480 Hans-Erik Ovenstad demonstrerer maskinene.]

Linje 31:		Linje 33:
	* '''Dreiemaskin for riveskaft.''' Et emne puttes inn og dreies som i en slags stor blyantspisser.		* '''Dreiemaskin for riveskaft.''' Et emne puttes inn og dreies som i en slags stor blyantspisser.
	* '''Dreiemaskin for rivtinder:''' Denne får også et lengre emne inn fra siden, skjærer til og kutter i riktige lengder.		* '''Dreiemaskin for rivtinder:''' Denne får også et lengre emne inn fra siden, skjærer til og kutter i riktige lengder.
			[[Fil:LierBygdetun Perseverkstedet kopimaskin.jpg\|alt=Kopieringsdreiebenk\|miniatyr\|Kopieringsdreiebenk for økseskaft]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: Noe formatering

2021-04-16T06:33:54Z

Noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~Perse-verkstedet~~, eller ~~«Perse-verste»~~ som det het på folkemunne er et av de historiske byggene som står på [[Lier bygdetun\|Lier Bygdetun]]. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på Tranby i Lier og ble flyttet til bygdetunet i 2015.		'''[[Perseverkstedet]]''', eller «Perseverste» som det het på folkemunne, er et av de historiske byggene som står på [[Lier bygdetun\|Lier Bygdetun]]. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på [[Tranby sogn\|Tranby]] i [[Lier kommune\|Lier]] og ble flyttet til bygdetunet i 2015.

	== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==		== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==
Linje 25:		Linje 25:

	== Maskiner og utstyr ==		== Maskiner og utstyr ==
	Verkstedet er ~~full~~ av praktiske oppfinnelser og maskiner som de har bygget selv. En enslig elmotor driver alle maskinene i verkstedet via en drivlinje i taket. En drivlinje fordeler kraften via en aksling i taket via reimer til maskinene i verkstedet. Alle maskinene er påkoblet hele tida, men reima går på et frihjul. Maskinen startes ved å vippe reima over på drivhjulet. Akslingen i taket, eller drivlinja har forskjellige størrelse på hjulene ettersom hvilken utveksling maskinene trenger. Operatøren vipper av drivreima for at ikke alt skal gå rundt hele tida og for at belastningen ikke skal bli for stor. I Perseverkstedet sto det sannsynligvis en bensinmotor utenfor før denne ble erstattet med en elmotor. Bygdetunet har laget en video der [https://vimeo.com/435552480 Hans-Erik Ovenstad demonstrerer maskinene.]		Verkstedet er fullt av praktiske oppfinnelser og maskiner som de har bygget selv. En enslig elmotor driver alle maskinene i verkstedet via en drivlinje i taket. En drivlinje fordeler kraften via en aksling i taket via reimer til maskinene i verkstedet. Alle maskinene er påkoblet hele tida, men reima går på et frihjul. Maskinen startes ved å vippe reima over på drivhjulet. Akslingen i taket, eller drivlinja har forskjellige størrelse på hjulene ettersom hvilken utveksling maskinene trenger. Operatøren vipper av drivreima for at ikke alt skal gå rundt hele tida og for at belastningen ikke skal bli for stor. I Perseverkstedet sto det sannsynligvis en bensinmotor utenfor før denne ble erstattet med en elmotor. Bygdetunet har laget en video der [https://vimeo.com/435552480 Hans-Erik Ovenstad demonstrerer maskinene.]

	* '''Polertrommel:''' En roterende tønne fylt med kutteflis. Her tromles tinder selepinner en stund. Dette gir dem en glatt og fin overflate. I Perseverkstedet står en trommel som Anders har bygget selv.		* '''Polertrommel:''' En roterende tønne fylt med kutteflis. Her tromles tinder selepinner en stund. Dette gir dem en glatt og fin overflate. I Perseverkstedet står en trommel som Anders har bygget selv.
Linje 40:		Linje 40:
	* Hans Petter Evensen. Slåttekurs. Om Riva (slaattekurs.no)		* Hans Petter Evensen. Slåttekurs. Om Riva (slaattekurs.no)
	* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)		* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)

			[[Kategori:Snekkerverksteder]]
			[[Kategori:Lier kommune]]
			{{bm}}

Pmalm: /* Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum */

2021-04-15T20:08:25Z

Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 20:08
Linje 1:		Linje 1:
	Perse-verkstedet, eller «Perse-verste» som det het på folkemunne er et av de historiske byggene som står på Lier Bygdetun. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på Tranby i Lier og ble flyttet til bygdetunet i 2015.		Perse-verkstedet, eller «Perse-verste» som det het på folkemunne er et av de historiske byggene som står på [[Lier bygdetun\|Lier Bygdetun]]. Det er opprinnelig fra Hennumgrenda på Tranby i Lier og ble flyttet til bygdetunet i 2015.

	== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==		== Snekkerverkstedet ble startet i 1908 av brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum ==

Pmalm: /* Kilder */

2021-04-15T20:07:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 20:07
Linje 38:		Linje 38:
	* [https://lier-bygdetun.no/besok/perseverkstedet Lier Bygdetuns side om Perseverkstedet]		* [https://lier-bygdetun.no/besok/perseverkstedet Lier Bygdetuns side om Perseverkstedet]
	* Øystein Myhre (2016) Godag mann, økseskaft..... - Norsk håndverksinstitutt. ([https://handverksinstituttet.no/stipendiater/tidligere-stipendiater/oeystein-myhre-smed/smedens-blogg/godag-mann-oekseskaft handverksinstituttet.no])		* Øystein Myhre (2016) Godag mann, økseskaft..... - Norsk håndverksinstitutt. ([https://handverksinstituttet.no/stipendiater/tidligere-stipendiater/oeystein-myhre-smed/smedens-blogg/godag-mann-oekseskaft handverksinstituttet.no])
			* Hans Petter Evensen. Slåttekurs. Om Riva (slaattekurs.no)
	* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)		* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 19:31
Linje 18:		Linje 18:

	* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.		* '''Rivene''': Til rivene lagde de alle delene, hodet, tinder og skaft. Riva eller raka var et viktig verktøy på gården. Under [[Slåttonn\|slåtta]] gikk slåttekarene først og slo graset. Bak gikk raksejentene, eller onnejentene og raket sammen gresset. Ei god rive skal være lett og ligge godt i handa. Den ble gjerne laget av tre ulike treslag. Skaftet bør være lett og smidig. Gran og gjerne saktevokst gran er best til dette. Rivehodet ble gjerne laget av kvistfri bjørk. Rivehodet blir utsatt for store påkjenninger og knakk lett om det ikke var utformet av et naturvokst buet emne. Tindene lages av seig og slitesterk ved. Rogn, hegg, syring, hikory og tindeved er alle brukbare. Tindene brakk ofte og måtte enkelt kunne byttes ut. Før slotten måtte bøndene ha et reservelager av tinder. Det var gjerne vinter-syssel å spikke tinder på gårdene. Etter hvert ble de produsert på snekkerverksteder som Perse-verkstedet.
	* '''Orv''': En [[orv]] er skaftet på ljåen. Selve skaftet lages i selje, gran eller furu, håndtakene er i ask og bjørk. Orven var gjerne tilpasset høyden på brukeren og håndtakene var tilpasset armlenge. Hvordan ~~slike Perse-verkstedet~~ gjorde slike tilpassinger vet vi ikke, men du kan ennå kjøpe orv i kort, medium og lang. En godt tilpasset orv var viktig og ble gjerne til et personlig verktøy som ikke kunne lånes bort. Lars Mytting skriver i boka Hekneveven om en mytisk orv der ljåen og eieren etter hvert går under samme navn; «Botulven».		* '''Orv''': En [[orv]] er skaftet på ljåen. Selve skaftet lages i selje, gran eller furu, håndtakene er i ask og bjørk. Orven var gjerne tilpasset høyden på brukeren og håndtakene var tilpasset armlenge. Hvordan Perseverkstedet gjorde slike tilpassinger vet vi ikke, men du kan ennå kjøpe orv i kort, medium og lang. En godt tilpasset orv var viktig og ble gjerne til et personlig verktøy som ikke kunne lånes bort. Lars Mytting skriver i boka Hekneveven om en mytisk orv der ljåen og eieren etter hvert går under samme navn; «Botulven».
	* '''Økseskaft''': I dag lages gjerne økseskaft av hickory. I gamle dager var det ofte i bjørk og helst av ytterveden av en rettvokst bjørk. Øksene kom i mange fasonger og skulle ha forskjellig lengde og form. Perseverkstedet her en "kopi-maskin" som skar til emner baser på en mal.		* '''Økseskaft''': I dag lages gjerne økseskaft av ask eller hickory. I gamle dager var det ofte i bjørk og helst av ytterveden av en rettvokst bjørk. Bjørkeskaftet er mykere, men bedre å holde i og sliter mindre på hendene. Øksene kom i mange fasonger og skulle ha forskjellig lengde og form. Perseverkstedet her en "kopi-maskin" som skar til emner baser på en mal.
	* '''Bærepinner''': Festet til hyssingen til store pakker beskyttet den handa.		* '''Bærepinner''': Festet til hyssingen til store pakker beskyttet den handa.
	* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.		* '''Deler til vaskebrett:''' Ragnar Hennum drev produksjon av vaskebredd på Vestre Hennum. Endestykkene ble saget på båndsaga i Perse-verkstedet.
Linje 30:		Linje 30:

	* '''Polertrommel:''' En roterende tønne fylt med kutteflis. Her tromles tinder selepinner en stund. Dette gir dem en glatt og fin overflate. I Perseverkstedet står en trommel som Anders har bygget selv.		* '''Polertrommel:''' En roterende tønne fylt med kutteflis. Her tromles tinder selepinner en stund. Dette gir dem en glatt og fin overflate. I Perseverkstedet står en trommel som Anders har bygget selv.
	* '''Kopieringsdreiebenk for økseskaft'''. Emnet blir bearbeidet slik at det blir likt en innmontert ~~original~~.		* '''Kopieringsdreiebenk for økseskaft'''. Emnet blir bearbeidet slik at det blir likt en innmontert mal.
	* '''Dreiemaskin for riveskaft.''' Et emne puttes inn og dreies som i en slags stor blyantspisser.		* '''Dreiemaskin for riveskaft.''' Et emne puttes inn og dreies som i en slags stor blyantspisser.
	* '''Dreiemaskin for rivtinder:''' Denne får også et lengre emne inn fra siden, skjærer til og kutter i riktige lengder.		* '''Dreiemaskin for rivtinder:''' Denne får også et lengre emne inn fra siden, skjærer til og kutter i riktige lengder.
	[[Fil:LierBygdetun Perseverkstedet kopimaskin.jpg\|alt=Kopieringsdreiebenk\|miniatyr\|Kopieringsdreiebenk for økseskaft]]		[[Fil:LierBygdetun Perseverkstedet kopimaskin.jpg\|alt=Kopieringsdreiebenk\|miniatyr\|Kopieringsdreiebenk for økseskaft. Øverst står emnet som bearbeides. Like under, et mørkere skaft som fungerer som mal.]]

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 42:		Linje 42:
	* Øystein Myhre (2016) Godag mann, økseskaft..... - Norsk håndverksinstitutt. ([https://handverksinstituttet.no/stipendiater/tidligere-stipendiater/oeystein-myhre-smed/smedens-blogg/godag-mann-oekseskaft handverksinstituttet.no])		* Øystein Myhre (2016) Godag mann, økseskaft..... - Norsk håndverksinstitutt. ([https://handverksinstituttet.no/stipendiater/tidligere-stipendiater/oeystein-myhre-smed/smedens-blogg/godag-mann-oekseskaft handverksinstituttet.no])
	* Hans Petter Evensen. Slåttekurs. Om Riva (slaattekurs.no)		* Hans Petter Evensen. Slåttekurs. Om Riva (slaattekurs.no)
			* Hans Petter Evensen (2020). Håndredskap.
	* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)		* Lars Mytting (2020). Hekneveven (s. 106)