Pete Brown - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-03-21T11:36:41Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 11:36
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}		{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}

	I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.<ref>''Arbeidets Rett 1981.05.06''~~. 19810506~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.</ref> Mot slutten av livet ga han ut CD-en ''Pete Brown trio med venner''<ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.		I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.<ref>''Arbeidets Rett 1981.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.</ref> Mot slutten av livet ga han ut CD-en ''Pete Brown trio med venner''<ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.

	==Utgivelser==		==Utgivelser==
Linje 26:		Linje 26:
	<references />		<references />
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*''Akershus Arbeiderblad 1940.01.08''~~. 19400108~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19400108_28_3_1}}		*''Akershus Arbeiderblad 1940.01.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19400108_28_3_1}}
	*''Arbeidets Rett 1981.05.06''~~. 19810506~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.		*''Arbeidets Rett 1981.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.
	*Bakke, N. «En legende i norsk jazz». I ''Romerikes Blad.'' 23. desember 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20001223_0_347_1}}.		*Bakke, N. «En legende i norsk jazz». I ''Romerikes Blad.'' 23. desember 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20001223_0_347_1}}.
	*Bakke, N. «Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal». I ''Østlendingen.'' Fredag 29. desember 2000, side 20-21 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_20001229_100_301_1}}		*Bakke, N. «Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal». I ''Østlendingen.'' Fredag 29. desember 2000, side 20-21 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_20001229_100_301_1}}

Havre: fars og bestefars fornavn forvekslet i Kjerland & Bang 2002.

2024-12-19T22:19:27Z

fars og bestefars fornavn forvekslet i Kjerland & Bang 2002.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 22:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}

	'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder. Foreldrene var [[Sam Brown]] fra Liberia og [[Carolina Brown]] fra Danmark<ref>Kjerland, Kirsten Alsaker og Anne K. Bang (red.). ''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}, s. 217. Her er farens og bestefarens navn forvekslet. Bestemora omtales som Gustava.</ref> eller Kongsvinger<ref>''Mannskapsavisa''. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}, s. 5.</ref>.

	Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[~~Sam~~ Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med ~~konen Gustava (også kjent som~~ [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre ~~[[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]]~~ reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. ~~Thomas~~ og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Thom Brown]] (1870–1937<ref>''Akershus Arbeiderblad 1937.03.17'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19370317_25_32_1}}, s. 7.</ref>) var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med kona [[Emilie Brown\|Emilie]] (1874–1940<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Sam og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.

	Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester [[Lauritz Rode]], som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett<ref name=":1" />.{{thumb\|Pete-Brown-Jossie-Pollard Fjell-Ljom06052004.png\|Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.}}		Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester [[Lauritz Rode]], som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett<ref name=":1" />.{{thumb\|Pete-Brown-Jossie-Pollard Fjell-Ljom06052004.png\|Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.}}
Linje 37:		Linje 37:
	*Eide, T. «Har vi rasediskriminering i Norge?». I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}		*Eide, T. «Har vi rasediskriminering i Norge?». I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}
	*Jensen, F.R. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.		*Jensen, F.R. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.
	*''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.		*Kjerland, Kirsten Alsaker og Anne K. Bang (red.).''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.
	*Nelvik, O.J. «Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!» I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}		*Nelvik, O.J. «Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!» I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}
	*[https://www.discogs.com/artist/3543367-Pete-Brown-15 Pete Brown i musikkdatabasen ''Discogs'']''.''		*[https://www.discogs.com/artist/3543367-Pete-Brown-15 Pete Brown i musikkdatabasen ''Discogs'']''.''

Vidariv: /* Kilder og litteratur */

2024-12-19T20:05:12Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 20:05
Linje 43:		Linje 43:
	*Stendahl, B og Bergh, J. ''Sigarett stomp''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.		*Stendahl, B og Bergh, J. ''Sigarett stomp''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.
	*Stendahl, B; Bergh, J; Jazzbasen: ''Pete Brown'' i ''Store norske leksikon'' på [https://snl.no/Pete_Brown snl.no].		*Stendahl, B; Bergh, J; Jazzbasen: ''Pete Brown'' i ''Store norske leksikon'' på [https://snl.no/Pete_Brown snl.no].
			*{{hbr1-1\|pc00000002627246\|Peter Walentin Brown}}
	{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: ikke nødvendig å skrive at han var norsk

2024-11-19T13:29:09Z

ikke nødvendig å skrive at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}

	'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var ~~en norsk~~ jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

	Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.

Brimsn på 19. nov. 2024 kl. 13:01

2024-11-19T13:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:01
Linje 10:		Linje 10:
	[[Andre verdenskrig\|Den tyske okkupasjonen]] gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra [[Hjemmefronten]] rømte han til Sverige via Halden i 1943.<ref name=":0" />		[[Andre verdenskrig\|Den tyske okkupasjonen]] gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra [[Hjemmefronten]] rømte han til Sverige via Halden i 1943.<ref name=":0" />

	[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig\|Den norske eksilregjeringen]] mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform. Etter planen skulle han sendes til England våren 1945 for å få militær trening, men før den planlagte avreisen var krigen over. Tilbake i Norge fortsatte Pete Brown som motorsykkelordonnans ved [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og senere sjåfør hos [[Hærens Overkommando]]. I 1946 søkte han seg fri og reiste på turné med [[Jens Book-Jenssen]]<ref>Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".</ref>. Det var i Ensemblet til Book-~~Jensen at~~ han ~~ville møte~~ danseren Kari, som senere skulle bli hans kone.<ref name=":1" />		[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig\|Den norske eksilregjeringen]] mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform. Etter planen skulle han sendes til England våren 1945 for å få militær trening, men før den planlagte avreisen var krigen over. Tilbake i Norge fortsatte Pete Brown som motorsykkelordonnans ved [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og senere sjåfør hos [[Hærens Overkommando]]. I 1946 søkte han seg fri og reiste på turné med [[Jens Book-Jenssen]]<ref>Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".</ref>. Det var i Ensemblet til Book-Jenssen han møtte danseren Kari, som senere skulle bli hans kone.<ref name=":1" />

	Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.		Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.

Brimsn på 19. nov. 2024 kl. 12:58

2024-11-19T12:58:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}

	'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i Røros) var en norsk jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var en norsk jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

	Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref>		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.

	Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, ~~"først~~ som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]" <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>.		Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester [[Lauritz Rode]], som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett<ref name=":1" />.{{thumb\|Pete-Brown-Jossie-Pollard Fjell-Ljom06052004.png\|Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.}}
			Brown ble aktiv i [[Oslo]]s jazzmiljø mot slutten av 1930-tallet, og karriæren som trommeslager tok fart da han i 1939 ble kjent med [[Robert Normann]] og [[Lulle Kristoffersen]] imens han jobbet ved Tivoli i [[Sarpsborg]]. Fra 1940-1942 Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]], [[Book'ns turnéorkester]] og [[Rowlands Rytmeorkester]]<ref>Stendahl; Bergh; Jazzbasen. ''Pete Brown.''</ref>.

	~~Brown ble aktiv i~~ [[~~Oslo~~]]~~s jazzmiljø mot slutten~~ av ~~1930-tallet~~, og ~~karriæren som trommeslager tok fart da~~ han ~~i 1939~~ ble ~~kjent~~ med [[~~Robert Normann~~]] ~~imens~~ han ~~jobbet ved Tivoli~~ i ~~[[Sarpsborg]]~~. ~~Fra 1940-1942 Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]], [[Book'ns turnéorkester]] og [[Rowlands Rytmeorkester]]~~<ref~~>Stendahl; Bergh; Jazzbasen. ''Pete Brown.''<~~/~~ref~~>.		[[Andre verdenskrig\|Den tyske okkupasjonen]] gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra [[Hjemmefronten]] rømte han til Sverige via Halden i 1943.<ref name=":0" />

	[[Andre verdenskrig\|Den tyske okkupasjonen]] gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra [[Hjemmefronten]] rømte han til Sverige via Halden i 1943.<ref name=":0" />		[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig\|Den norske eksilregjeringen]] mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform. Etter planen skulle han sendes til England våren 1945 for å få militær trening, men før den planlagte avreisen var krigen over. Tilbake i Norge fortsatte Pete Brown som motorsykkelordonnans ved [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og senere sjåfør hos [[Hærens Overkommando]]. I 1946 søkte han seg fri og reiste på turné med [[Jens Book-Jenssen]]<ref>Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".</ref>. Det var i Ensemblet til Book-Jensen at han ville møte danseren Kari, som senere skulle bli hans kone.<ref name=":1" />

	[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig\|Den norske eksilregjeringen]] mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform.<ref>Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".</ref>

	Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.		Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.
Linje 17:		Linje 16:
	{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}		{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}

	I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.		I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.<ref>''Arbeidets Rett 1981.05.06''. 19810506. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.</ref> Mot slutten av livet ga han ut CD-en ''Pete Brown trio med venner''<ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.

			==Utgivelser==

	~~Mot slutten av livet ga han ut CD-en "~~Pete Brown trio med venner~~" <ref>~~ [~~http://www~~.~~mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon~~]~~</ref>~~.		*Pete Brown's orkester. «Love in bloom»; «Gotta be this or that» (1946)''.'' Musica. Oslo.
			*Pete Brown Trio. ''Pete Brown trio med venner'' (2000). Med [[Stein Ødegård]] (gitar) og [[Asmund Snortheim]] (bass). Bidrag fra [[Bodil Niska]] (tenorsaksofon), [[Eivin Sannes]] (piano) og [[Fritz Hunstad]] ([[hammondorgel]]).

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Bakke, N. ~~"Jazzlegenden~~ Pete Brown (79) fra Nord-~~Østerdal"~~. I ''Østlendingen.'' Fredag 29. desember 2000, side 20-21 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_20001229_100_301_1}}		*''Akershus Arbeiderblad 1940.01.08''. 19400108. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19400108_28_3_1}}
	*Bergh, ~~Johs~~. ''Norwegian jazz discography''. Utg. Norwegian Jazz Archives. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010071303024}}		*''Arbeidets Rett 1981.05.06''. 19810506. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19810506_75_51_1}}.
	*Cissé, ~~Yacoub~~ 2021. ~~"Oversett~~ av historiebøkene: Afrikanere i ~~Norge"~~. [https://www.utrop.no/plenum/ytringer/265384/ I ''Utrop'', 28. juni 2021]		*Bakke, N. «En legende i norsk jazz». I ''Romerikes Blad.'' 23. desember 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20001223_0_347_1}}.
	*Cissé, ~~Yacoub~~. (2011). Pete Brown – et norsk musikkikon. I Falahat, Ann & Cissé, Yacoub (Red.) ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år.'' Oslo: Afrikanere i Norge. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112007530 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].		*Bakke, N. «Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal». I ''Østlendingen.'' Fredag 29. desember 2000, side 20-21 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_20001229_100_301_1}}
	*Eide, T. ~~"Har~~ vi rasediskriminering i Norge?". I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}		*Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm». I [https://www.rb.no/lokal-kultur/onsker-jazzlegende-hjem-til-lillestrom/s/1-95-21706 ''Romerikes Blad''. 27. desember 2000].
	*Jensen, ~~Finn Robert~~. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.		*Bergh, J. «Pete Brown». Hefte i CD-utgivelsen ''Pete Brown trio med venner'' (2000).
			*Bergh, J. ''Norwegian jazz discography''. Utg. Norwegian Jazz Archives. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010071303024}}
			* Cissé, Y. 2021. «Oversett av historiebøkene: Afrikanere i Norge». [https://www.utrop.no/plenum/ytringer/265384/ I ''Utrop'', 28. juni 2021]
			*Cissé, Y. (2011). Pete Brown – et norsk musikkikon. I Falahat, Ann & Cissé, Yacoub (Red.) ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år.'' Oslo: Afrikanere i Norge. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112007530 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].
			*Eide, T. «Har vi rasediskriminering i Norge?». I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}
			*Jensen, F.R. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.
	*''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.		*''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.
	*Nelvik, O.J. ~~"Her~~ er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!" I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}		*Nelvik, O.J. «Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!» I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}
	*Stendahl, ~~Bjørn~~ og Bergh, ~~Johs~~. ''Sigarett stomp''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.		*[https://www.discogs.com/artist/3543367-Pete-Brown-15 Pete Brown i musikkdatabasen ''Discogs'']''.''
	*Stendahl, ~~Bjørn~~; Bergh, ~~Johs~~; Jazzbasen: ''Pete Brown'' i ''Store norske leksikon'' på [https://snl.no/Pete_Brown snl.no].		*Stendahl, B. «Pete Brown er død». I ''[https://www.jazzarkivet.no/aktuelt/41-pete-brown-er-dod Norsk Jazzarkiv.]'' [https://www.jazzarkivet.no/aktuelt/41-pete-brown-er-dod 2009]''.''
			*Stendahl, B og Bergh, J. ''Sigarett stomp''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.
			*Stendahl, B; Bergh, J; Jazzbasen: ''Pete Brown'' i ''Store norske leksikon'' på [https://snl.no/Pete_Brown snl.no].

	{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}
Linje 41:		Linje 50:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	~~[[Kategori:Bærum kommune]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]

Stigrp på 13. nov. 2024 kl. 08:58

2024-11-13T08:58:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 08:58
Linje 15:		Linje 15:
	Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.		Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.

	{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars ~~19541~~: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}		{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}

	I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.		I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.

Brimsn: Omskriving/utvidelse av artikkel

2024-11-13T08:51:10Z

Omskriving/utvidelse av artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}
	~~'''[[Pete Brown]]''' (født 16. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.~~

	~~Brown var sønn av sirkusdirektøren~~ [[~~Sam~~ Brown]]~~, som kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]]~~ i ~~1916, mora var fra~~ [[~~Kongsvinger~~ kommune\|~~Kongsvinger.~~]]~~<ref>''Mannskapsavisa''. Oslo. 1977~~. ~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}.</ref> Foreldrene forsvant på turne~~ i ~~Sør-Amerika midt på 20-tallet. Brown ble etter dette tatt vare på av farens foreldre~~, ~~[[Emilie Brown\|Emilie]]~~ og ~~Thom Brown~~.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i Røros) var en norsk jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

	I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland (...)" <ref> Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal~~, Østlendingen fredag 29~~. ~~desember 2000, side 20-21~~</ref>.		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref>
	{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}
	Brown ~~vokste opp~~ i [[~~Sarpsborg~~]], og ble ~~aktiv~~ i [[~~Oslo~~]]~~s jazzmiljø på førtitallet~~. Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]] ~~og i~~ [[Book'ns turnéorkester]] <ref>~~[https://snl~~.~~no/Pete_Brown~~ Pete Brown~~, Store Norske Leksikon]~~</ref>. ~~Han~~ rømte til Sverige i 1943, ~~men kom tilbake etter krigen~~, og spilte med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Sigarett ~~Stomp: jazz i Norge 1940-1950~~, ~~side~~ 208</ref>. ~~Mot slutten av livet ga han ut CD-en "~~Pete Brown ~~trio~~ med ~~venner~~" ~~<ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>~~.		Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]" <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>.

			Brown ble aktiv i [[Oslo]]s jazzmiljø mot slutten av 1930-tallet, og karriæren som trommeslager tok fart da han i 1939 ble kjent med [[Robert Normann]] imens han jobbet ved Tivoli i [[Sarpsborg]]. Fra 1940-1942 Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]], [[Book'ns turnéorkester]] og [[Rowlands Rytmeorkester]]<ref>Stendahl; Bergh; Jazzbasen. ''Pete Brown.''</ref>.

			[[Andre verdenskrig\|Den tyske okkupasjonen]] gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra [[Hjemmefronten]] rømte han til Sverige via Halden i 1943.<ref name=":0" />

			[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig\|Den norske eksilregjeringen]] mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform.<ref>Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".</ref>

			Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Stendahl og Bergh. ''Sigarett stomp,'' s. 208.</ref>.

			{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 19541: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}

	I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.		I [[1980]] flyttet Brown til [[Røros]] med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.

			Mot slutten av livet ga han ut CD-en "Pete Brown trio med venner" <ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[https://www.utrop.no/plenum/ytringer/265384/ ~~Cisse~~, Yacoub ~~2021~~. ~~Oversett av historiebøkene~~: Afrikanere i Norge. ~~Samora 28~~. ~~juni 2021~~]		*Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal". I ''Østlendingen.'' Fredag 29. desember 2000, side 20-21 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_20001229_100_301_1}}
			*Bergh, Johs. ''Norwegian jazz discography''. Utg. Norwegian Jazz Archives. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010071303024}}
			*Cissé, Yacoub 2021. "Oversett av historiebøkene: Afrikanere i Norge". [https://www.utrop.no/plenum/ytringer/265384/ I ''Utrop'', 28. juni 2021]
			*Cissé, Yacoub. (2011). Pete Brown – et norsk musikkikon. I Falahat, Ann & Cissé, Yacoub (Red.) ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år.'' Oslo: Afrikanere i Norge. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112007530 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].
			*Eide, T. "Har vi rasediskriminering i Norge?". I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}
			*Jensen, Finn Robert. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.
			*''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.
			*Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!" I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}
			*Stendahl, Bjørn og Bergh, Johs. ''Sigarett stomp''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.
			*Stendahl, Bjørn; Bergh, Johs; Jazzbasen: ''Pete Brown'' i ''Store norske leksikon'' på [https://snl.no/Pete_Brown snl.no].

	{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Pete}}
Linje 23:		Linje 42:
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1921]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
	{{bhm}}		{{bhm}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Fødsler i 1921]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 2009]]~~
	~~[[Kategori:Sarpsborg kommune]]~~

Siri Iversen: nytt bilde

2024-10-16T08:08:53Z

nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Firdaposten 9 mars 1954~~.png\|~~Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade~~ i ~~Florø torsdag 11~~. ~~mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band"~~.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}
	'''[[Pete Brown]]''' (født 16. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født 16. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

Linje 5:		Linje 5:

	I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland (...)" <ref> Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal, Østlendingen fredag 29. desember 2000, side 20-21</ref>.		I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland (...)" <ref> Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal, Østlendingen fredag 29. desember 2000, side 20-21</ref>.
			{{thumb\|Firdaposten 9 mars 1954.png\|Faksimile fra ''Firdaposten'' 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".}}
	Brown vokste opp i [[Sarpsborg]], og ble aktiv i [[Oslo]]s jazzmiljø på førtitallet. Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]] og i [[Book'ns turnéorkester]] <ref>[https://snl.no/Pete_Brown Pete Brown, Store Norske Leksikon]</ref>. Han rømte til Sverige i 1943, men kom tilbake etter krigen, og spilte med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Sigarett Stomp: jazz i Norge 1940-1950, side 208</ref>. Mot slutten av livet ga han ut CD-en "Pete Brown trio med venner" <ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.		Brown vokste opp i [[Sarpsborg]], og ble aktiv i [[Oslo]]s jazzmiljø på førtitallet. Han var blant annet med i [[Rowland Greenbergs swingband]] og i [[Book'ns turnéorkester]] <ref>[https://snl.no/Pete_Brown Pete Brown, Store Norske Leksikon]</ref>. Han rømte til Sverige i 1943, men kom tilbake etter krigen, og spilte med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester <ref> Sigarett Stomp: jazz i Norge 1940-1950, side 208</ref>. Mot slutten av livet ga han ut CD-en "Pete Brown trio med venner" <ref> [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052311393916881666 Norsk Musikkinformasjon]</ref>.

Siri Iversen: -

2024-10-16T08:06:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Pete Brown]]''' (født 16. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født 16. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

	Brown var sønn av sirkusdirektøren [[Sam Brown]], som kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1916. Foreldrene forsvant på turne i Sør-Amerika midt på 20-tallet. Brown ble etter dette tatt vare på av farens foreldre, [[Emilie Brown\|Emilie]] og Thom Brown.		Brown var sønn av sirkusdirektøren [[Sam Brown]], som kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1916, mora var fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger.]]<ref>''Mannskapsavisa''. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}.</ref> Foreldrene forsvant på turne i Sør-Amerika midt på 20-tallet. Brown ble etter dette tatt vare på av farens foreldre, [[Emilie Brown\|Emilie]] og Thom Brown.

	I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland (...)" <ref> Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal, Østlendingen fredag 29. desember 2000, side 20-21</ref>.		I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, "først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland (...)" <ref> Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal, Østlendingen fredag 29. desember 2000, side 20-21</ref>.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 22:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}

	'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder. Foreldrene var [[Sam Brown]] fra Liberia og [[Carolina Brown]] fra Danmark<ref>Kjerland, Kirsten Alsaker og Anne K. Bang (red.). ''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}, s. 217. Her er farens og bestefarens navn forvekslet. Bestemora omtales som Gustava.</ref> eller Kongsvinger<ref>''Mannskapsavisa''. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}, s. 5.</ref>.

	Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[~~Sam~~ Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med ~~konen Gustava (også kjent som~~ [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre ~~[[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]]~~ reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. ~~Thomas~~ og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Thom Brown]] (1870–1937<ref>''Akershus Arbeiderblad 1937.03.17'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19370317_25_32_1}}, s. 7.</ref>) var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med kona [[Emilie Brown\|Emilie]] (1874–1940<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Sam og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.

	Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester [[Lauritz Rode]], som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett<ref name=":1" />.{{thumb\|Pete-Brown-Jossie-Pollard Fjell-Ljom06052004.png\|Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.}}		Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved [[Colosseum kino\|Colosseum]] i Oslo. I et intervju med [[Østlendingen]] i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» <ref> Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".</ref>. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester [[Lauritz Rode]], som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett<ref name=":1" />.{{thumb\|Pete-Brown-Jossie-Pollard Fjell-Ljom06052004.png\|Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.}}
Linje 37:		Linje 37:
	*Eide, T. «Har vi rasediskriminering i Norge?». I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}		*Eide, T. «Har vi rasediskriminering i Norge?». I ''NÅ''. nr 31, 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881633_001}}
	*Jensen, F.R. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.		*Jensen, F.R. «Sort mann i hvitt land». I ''Aftenposten''. 21.5.2000.
	*''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.		*Kjerland, Kirsten Alsaker og Anne K. Bang (red.).''Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708196}}.
	*Nelvik, O.J. «Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!» I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}		*Nelvik, O.J. «Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!» I ''Mannskapsavisa''. Nr. 18, 22. august 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102881016_001}}
	*[https://www.discogs.com/artist/3543367-Pete-Brown-15 Pete Brown i musikkdatabasen ''Discogs'']''.''		*[https://www.discogs.com/artist/3543367-Pete-Brown-15 Pete Brown i musikkdatabasen ''Discogs'']''.''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}		{{thumb\|Mannskapsavisa-18081977-Vol33-Nr18-Pete-Brown1.png\|Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977\|Tom A. Kolstad.}}

	'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var ~~en norsk~~ jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.		'''[[Pete Brown]]''' (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 13. mars 2009 i [[Røros]]) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder.

	Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.		Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar [[Sam Brown]] var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med konen Gustava (også kjent som [[Emilie Brown\|Emilie]]<ref>Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.</ref>) kom til Norge med [[Cirkus Hagenbeck]] i 1915. Hans foreldre [[Thomas Brown\|Thomas]] og [[Carolina Brown\|Carolina]] reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Thomas og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster [[Jossie Pollard]] ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde [[Lillestrøm]] som vinterbase.<ref name=":0">Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.</ref> I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i [[Elvegata (Lillestrøm)\|Elvegata]]. I barndommen gikk han på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] og arbeidet som visergutt hos [[Ristos Fiskemat]].<ref>Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».</ref><ref name=":1">Bakke, N. «En legende i norsk jazz».</ref>.