Peter Bendow - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: nettbiblioteklenker

2025-03-13T12:50:53Z

nettbiblioteklenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 12:50
Linje 71:		Linje 71:
	*[http://www.snl.no/Peter_Bendow Peter Bendow] i [[Store norske leksikon]]		*[http://www.snl.no/Peter_Bendow Peter Bendow] i [[Store norske leksikon]]
	*[http://nbl.snl.no/Peter_Bendow Peter Bendow] i [[Norsk biografisk leksikon]]		*[http://nbl.snl.no/Peter_Bendow Peter Bendow] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	*~~[http://www.nb.no/nbsok/nb/abf73a9d806fc9c2f1ca8d4a109178c0?index=18#115~~ Carling, Bjørn: ''Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år'', Oslo 1976]		*Carling, Bjørn. ''Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052804042}}.
	*[https://www.nb.no~~/items/41193ede2d37b78a81d6c40d9c9150fb?page=31&searchText=%22Peter%20Bendow%22~~ ''Studentene fra 1904 : ~~biografiske opplysninger samlet til 50~~-~~års-jubileet 1954'']~~		*Steenstrup, Bjørn. ''Studentene fra 1904''. Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120108030}}.

	*{{hbr1-1\|pf01036392051018\|David Dietrichs Swensen Arnesen}}		*{{hbr1-1\|pf01036392051018\|David Dietrichs Swensen Arnesen}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-30T14:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}		{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}

	'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke.		'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke.

Linje 84:		Linje 83:
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
			{{bm}}

Stigrp: setter inn en overskrift i starten fordi innholdsfortegnelsen kom så langt ned

2021-11-18T22:54:48Z

setter inn en overskrift i starten fordi innholdsfortegnelsen kom så langt ned

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 22:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}		{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}

	'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: ''«Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.»'' Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.		'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke.

			== Bakgrunn ==
			I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: ''«Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.»'' Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.

	Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.		Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

Mbakkel2 på 18. nov. 2021 kl. 19:47

2021-11-18T19:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 19:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}		{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}

	'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.» Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.		'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: ''«Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.»'' Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.

	Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.		Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

Mbakkel2 på 26. sep. 2021 kl. 19:28

2021-09-26T19:28:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2021 kl. 19:28
Linje 11:		Linje 11:
	Handlingen i ''Det spøker hos Heigaard'' fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet ''Kristvik''.		Handlingen i ''Det spøker hos Heigaard'' fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet ''Kristvik''.

	Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han ~~først~~ opp ~~på Tanum prestegård i Brunlanes, så~~ i Lærdal i [[Sogn]] 1895-1906 og deretter på [[Modum]]. Skuespillet ''«Kongens Ord»'' fra [[1953]] behandlet [[Lærdal\|lærdølenes]] opprør mot militærtjenesten i [[1802]]. Modum ble i fortellingen ''Det lakker mot jul'' fra 1934 til Rånum-bygda.		Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han opp i Lærdal i [[Sogn]] 1895-1906 og deretter på [[Modum]]. Skuespillet ''«Kongens Ord»'' fra [[1953]] behandlet [[Lærdal\|lærdølenes]] opprør mot militærtjenesten i [[1802]]. Modum ble i fortellingen ''Det lakker mot jul'' fra 1934 til Rånum-bygda.

	Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skriver i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' at disse bøkene ''«kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)»''.		Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skriver i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' at disse bøkene ''«kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)»''.

Mbakkel2: Årene som sakfører i hovedstaden 1918 til 1927

2021-09-24T07:40:37Z

Årene som sakfører i hovedstaden 1918 til 1927

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 07:40
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.		Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

	Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen virket som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev ~~deretter~~ sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til ~~1927~~. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.		Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen virket som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1918–1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.

	Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med ''Miss Eves ørkeneventyr''. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman ''Frøken Statsadvokat'' fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner.		Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med ''Miss Eves ørkeneventyr''. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman ''Frøken Statsadvokat'' fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner.

Mbakkel2: Bedre valg av ord.

2021-09-24T07:39:32Z

Bedre valg av ord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 07:39
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.		Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

	Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen ~~var ansatt~~ som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev deretter sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.		Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen virket som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev deretter sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.

	Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med ''Miss Eves ørkeneventyr''. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman ''Frøken Statsadvokat'' fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner.		Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med ''Miss Eves ørkeneventyr''. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman ''Frøken Statsadvokat'' fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner.

Mbakkel2: Korrekt navn

2021-09-24T07:38:37Z

Korrekt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug ~~Forlag A/S~~}}		{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag}}

	'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.» Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.		'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.» Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.

Mbakkel2: Tilføyde tittel på fortelling og utgivelsesåret.

2021-09-24T07:37:51Z

Tilføyde tittel på fortelling og utgivelsesåret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 07:37
Linje 11:		Linje 11:
	Handlingen i ''Det spøker hos Heigaard'' fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet ''Kristvik''.		Handlingen i ''Det spøker hos Heigaard'' fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet ''Kristvik''.

	Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han først opp på Tanum prestegård i Brunlanes, så i Lærdal i [[Sogn]] 1895-1906 og deretter på [[Modum]]. Skuespillet ''«Kongens Ord»'' fra [[1953]] behandlet [[Lærdal\|lærdølenes]] opprør mot militærtjenesten i [[1802]]. Modum ble i ~~en roman~~ til Rånum-bygda.		Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han først opp på Tanum prestegård i Brunlanes, så i Lærdal i [[Sogn]] 1895-1906 og deretter på [[Modum]]. Skuespillet ''«Kongens Ord»'' fra [[1953]] behandlet [[Lærdal\|lærdølenes]] opprør mot militærtjenesten i [[1802]]. Modum ble i fortellingen ''Det lakker mot jul'' fra 1934 til Rånum-bygda.

	Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skriver i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' at disse bøkene ''«kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)»''.		Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skriver i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' at disse bøkene ''«kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)»''.

Mbakkel2: Bakgrunnen for Peter Bendow.

2021-09-21T11:49:56Z

Bakgrunnen for Peter Bendow.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug Forlag A/S}}		{{thumb\|Peter Bendow.jpg\|Peter Bendow\|Gjengitt med tillatelse av Aschehoug Forlag A/S}}

	'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''. Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). ~~Bendow~~ var gift med Helga Marie Thomstad.		'''[[Peter Bendow]]''' er navnet juristen, forfatteren og illustratøren '''David Dietrichs Swensen Arnesen''' (født [[4. august]] [[1886]] i [[Brunlanes]], død [[9. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. I boka ''Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954'' skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.» Han benyttet iblant også psevdonymene '''Hermann Munter''' og '''Bjørn Rafft'''.

			Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

	Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen var ansatt som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev deretter sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.		Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen var ansatt som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev deretter sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.