Peter Fredrik Bassøe (1804–1889) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 18:43

2024-11-28T18:43:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 18:43
Linje 35:		Linje 35:
	Han fikk sin første skolegang hos prost [[Thorkild Aschehoug (1756–1838)\|Thorkild Aschehoug]] sammen med fetteren [[Halvor Rasch (1805–1883)\|Halvor Rasch]]. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble [[haud]] til [[examen artium]] i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron [[Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855)\|Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg]] på [[Elingård]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1828.		Han fikk sin første skolegang hos prost [[Thorkild Aschehoug (1756–1838)\|Thorkild Aschehoug]] sammen med fetteren [[Halvor Rasch (1805–1883)\|Halvor Rasch]]. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble [[haud]] til [[examen artium]] i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron [[Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855)\|Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg]] på [[Elingård]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1828.

	Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.		Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble [[Ordinasjon\|ordinert]] 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.

	Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etter hvert, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på [[Råde prestegård]]. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.		Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etter hvert, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på [[Råde prestegård]]. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:30:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 37:		Linje 37:
	Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.		Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.

	Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble ~~etterhvert~~, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på [[Råde prestegård]]. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.		Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etter hvert, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på [[Råde prestegård]]. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.

	Den 30. juli 1856 ble han prost i Vestre Borgesyssel. Dette embetet hadde han sammen med soknepreststillinga inntil han fikk innvilga avskjed i nåde, 83 år gammel, den 1. juli 1887 med virkning fra 1. januar 1888. Etter å ha gått av med pensjon bosatte han seg i Kristiania. Han døde der året etter, trolig av magekreft. Bassøe ble gravlagt på [[Råde kirkegård]].		Den 30. juli 1856 ble han prost i Vestre Borgesyssel. Dette embetet hadde han sammen med soknepreststillinga inntil han fikk innvilga avskjed i nåde, 83 år gammel, den 1. juli 1887 med virkning fra 1. januar 1888. Etter å ha gått av med pensjon bosatte han seg i Kristiania. Han døde der året etter, trolig av magekreft. Bassøe ble gravlagt på [[Råde kirkegård]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:19Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 48:		Linje 48:

	* {{hbr1-1\|pf01052025001800\|Peter Fredrik Bassøe}}.		* {{hbr1-1\|pf01052025001800\|Peter Fredrik Bassøe}}.
	* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.		* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
	* Bassøe, Hans, Bjarne Bassøe og Hans Peter Bassøe: ''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforlaget i Århus. 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.		* Bassøe, Hans, Bjarne Bassøe og Hans Peter Bassøe: ''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforlaget i Århus. 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.

	{{DEFAULTSORT:Bassøe, Peter Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Bassøe, Peter Fredrik}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:04:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:04
Linje 53:		Linje 53:
	{{DEFAULTSORT:Bassøe, Peter Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Bassøe, Peter Fredrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Proster]]		[[Kategori:Proster]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[~~kategori~~:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[~~kategori~~:Råde kommune]]		[[Kategori:Råde kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1804]]		[[Kategori:Fødsler i 1804]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1889]]		[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-07-10T10:20:17Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 10:20
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kaptein [[Hans Bassøe (1757–1815)\|Hans Bassøe]] (1757–1815) og [[Marthe Dorthea Heyerdahl (1781–1850)\|Marthe Dorthea Heyerdahl]]. Faren tilhørte slekta [[Bassøe]], mens mora tilhørte slekta [[Heyerdahl]]. Peter Fredrik var deres sjuende barn.		Han var sønn av kaptein [[Hans Bassøe (1757–1815)\|Hans Bassøe]] (1757–1815) og [[Marthe Dorthea Heyerdahl (1781–1850)\|Marthe Dorthea Heyerdahl]]. Faren tilhørte slekta [[Bassøe]], mens mora tilhørte slekta [[Heyerdahl]]. Peter Fredrik var deres sjuende barn.

	Han var gift to ganger. Det har vært noe forvirring omkring dette; i enkelte sammenhenger er det også oppgitt et ekteskap med [[Anne Johanne Iversdatter Rønnes (f. 1803)\|Anne Johanne Iversdatter Rønnes]], og dette er en feil som har spredd seg i slektsdatabaser.<ref>Jf. [https://www.geni.com/people/Anne-Johanne-Iversdatter/6000000020621739013 oppføring i Geni], som per 10. juli 2018 hadde denne feilen.</ref> Hun fikk i 1824 et barn utafor ekteskap med krambodkar på [[Bragernes]] [[Peter Bassøe (krambodkar)\|Peter Bassøe]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003207157\|Anne Johanne Iversdatter Rønnes\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1815-1829}}.</ref> I 1824 var Peter Fredrik Bassøe prestestudent, så her har det skjedd en sammenblanding.		Han var gift to ganger. Det har vært noe forvirring omkring dette; i enkelte sammenhenger er det også oppgitt et ekteskap med [[Anne Johanne Iversdatter Rønnes (f. 1803)\|Anne Johanne Iversdatter Rønnes]], og dette er en feil som har spredd seg i slektsdatabaser.<ref>Jf. [https://www.geni.com/people/Anne-Johanne-Iversdatter/6000000020621739013 oppføring i Geni], som per 10. juli 2018 hadde denne feilen.</ref> Hun fikk i 1824 et barn utafor ekteskap med krambodkar på [[Bragernes]] [[Peter Bassøe (krambodkar)\|Peter Bassøe]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003207157\|Anne Johanne Iversdatter Rønnes\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1815-1829}}.</ref> I 1824 var Peter Fredrik Bassøe prestestudent, så her har det skjedd en sammenblanding. Hans Kristian Bassøe klarte i sin stamtavle ikke å finne noe slektskap, men nevner ham blant «Spredte Bassøer».<ref>Bassøe 1999: 94.</ref>

	Hans første kone var [[Thomine Christine Oftedahl Bassøe (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863), som han gifta seg med den 23. mars 1841 i Eiker. Hun var datter av prost og [[eidsvollsmann]] [[Lars Andreas Oftedahl]] og [[Anna Norberg (1789–1867)\|Anna Norberg]]. Paret fikk ti barn:		Hans første kone var [[Thomine Christine Oftedahl Bassøe (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863), som han gifta seg med den 23. mars 1841 i Eiker. Hun var datter av prost og [[eidsvollsmann]] [[Lars Andreas Oftedahl]] og [[Anna Norberg (1789–1867)\|Anna Norberg]]. Paret fikk ti barn:

Cnyborg: /* Liv og virke */

2018-07-10T10:10:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 10:10
Linje 33:		Linje 33:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Han fikk sin første skolegang hos prost [[Thorkild Aschehoug (1756–1838)\|Thorkild Aschehoug]] sammen med fetteren [[Halvor Rasch (1805–1883)\|Halvor Rasch]]. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble [[haud]] til [[examen artium]] i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron [[Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855)\|Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg]] på [[~~Elingard~~]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1828.		Han fikk sin første skolegang hos prost [[Thorkild Aschehoug (1756–1838)\|Thorkild Aschehoug]] sammen med fetteren [[Halvor Rasch (1805–1883)\|Halvor Rasch]]. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble [[haud]] til [[examen artium]] i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron [[Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855)\|Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg]] på [[Elingård]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1828.

	Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.		Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo\|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)\|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Peter Fredrik Bassøe 1804-1889.JPG|Peter Fredrik Bassøe.|Ukjent}} '''Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|''' (født 11. september 1804 i Rakkestad prestegjeld|Rak...

2018-07-10T10:08:40Z

Ny side: {{thumb|Peter Fredrik Bassøe 1804-1889.JPG|Peter Fredrik Bassøe.|Ukjent}} '''Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)''' (født 11. september 1804 i Rakkestad prestegjeld|Rak...

Ny side

{{thumb|Peter Fredrik Bassøe 1804-1889.JPG|Peter Fredrik Bassøe.|Ukjent}}
'''[[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peter Fredrik Bassøe]]''' (født [[11. september]] [[1804]] i [[Rakkestad prestegjeld|Rakkestad]], død [[16. mars]] [[1889]] i [[Oslo|Kristiania]]) var prest flere steder på [[Østlandet]], og var gjennom størstedelen av sin karriere sokneprest til [[Råde prestegjeld|Råde]] og prost i [[Vestre Borgesyssel prosti]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av kaptein [[Hans Bassøe (1757–1815)|Hans Bassøe]] (1757–1815) og [[Marthe Dorthea Heyerdahl (1781–1850)|Marthe Dorthea Heyerdahl]]. Faren tilhørte slekta [[Bassøe]], mens mora tilhørte slekta [[Heyerdahl]]. Peter Fredrik var deres sjuende barn.

Han var gift to ganger. Det har vært noe forvirring omkring dette; i enkelte sammenhenger er det også oppgitt et ekteskap med [[Anne Johanne Iversdatter Rønnes (f. 1803)|Anne Johanne Iversdatter Rønnes]], og dette er en feil som har spredd seg i slektsdatabaser.<ref>Jf. [https://www.geni.com/people/Anne-Johanne-Iversdatter/6000000020621739013 oppføring i Geni], som per 10. juli 2018 hadde denne feilen.</ref> Hun fikk i 1824 et barn utafor ekteskap med krambodkar på [[Bragernes]] [[Peter Bassøe (krambodkar)|Peter Bassøe]].<ref>{{digitalarkivet|pd00000003207157|Anne Johanne Iversdatter Rønnes|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1815-1829}}.</ref> I 1824 var Peter Fredrik Bassøe prestestudent, så her har det skjedd en sammenblanding.

Hans første kone var [[Thomine Christine Oftedahl Bassøe (1818–1863)|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863), som han gifta seg med den 23. mars 1841 i Eiker. Hun var datter av prost og [[eidsvollsmann]] [[Lars Andreas Oftedahl]] og [[Anna Norberg (1789–1867)|Anna Norberg]]. Paret fikk ti barn:

* [[Lauritz Bassøe (1842–1897)|Lauritz Bassøe]] (1842–1897), sokneprest til [[Heddal prestegjeld|Heddal]].
* [[Hans Kristian Bassø (1843–1932)|Hans Kristian Bassø]] (1843–1932), oberst og slekts- og lokalhistoriker.
* [[Marthe Dorthea Bassøe (1845–1845)|Marthe Dorthea Bassøe]] (1845–1845).
* [[Dorthea Bassøe (1847–1927)|Dorthea Bassøe]] (1847–1927), misjonær.
* [[Anna Laurentia Bassøe (1849–1852)|Anna Laurentia Bassøe]] (1849–1852).
* [[Dina Bassøe (1851–1929)|Dina Bassøe]] (1851–1929).
* [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946), amtsingeniør.
* [[Kristian Birch-Reichenwald Bassøe (1856–1930)|Kristian Birch-Reichenwald Bassøe]] (1856–1930), rektor.
* [[Anna Bassøe (1858–1941)|Anna Bassøe]] (1858–1941), misjonær.
* [[Edle Bassøe (1860–1942)|Edle Bassøe]] (1860–1942), lærer.

Thomine Bassøe døde i 1863. I [[folketellinga 1865]] er Peter Fredrik Bassøe oppført på [[Råde prestegård]] med fem barn og med flere tjenestefolk i huset. Han hadde blant annet ei guvernante ved navn [[Angeline Therese Gerckens (1840–1888)|Angeline Therese Gerckens]] (1840–1888). Det tok noen år før han gifta seg igjen, men den 6. april 1873 ble han gift med nettopp Angeline Gerckens. Hun var datter av grosserer i [[Hamburg]] [[Johannes Gerckens (1803–1852)|Johannes Gerckens]] og [[Mary Ann Angeline Heinsen (1813–1897)|Mary Ann Angeline Heinsen]]. I det andre ekteskapet ble det tre barn:

* [[Peter Bassøe (1874–1963)|Peter Bassøe]] (1874–1963), rådmann.
* [[Mina Bassøe (1876–1968)|Mina Bassøe]] (1876–1968).
* [[Johannes Bassøe (1878–1962)|Johannes Bassøe]] (1878–1962), fylkesmann.

==Navn==

Navnet hans skrives ofte Petter Fridrich Bassøe. Ifølge sønnen Hans Kristian Bassø sin stamtavle fra 1899 skrev han seg normalt P.F. Bassøe, og når han brukte hele navnet skrev han Peter Fredrik.<ref>Bassøe 1899: 45 og 50.</ref>

==Liv og virke==

Han fikk sin første skolegang hos prost [[Thorkild Aschehoug (1756–1838)|Thorkild Aschehoug]] sammen med fetteren [[Halvor Rasch (1805–1883)|Halvor Rasch]]. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble [[haud]] til [[examen artium]] i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron [[Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855)|Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg]] på [[Elingard]] i [[Onsøy kommune|Onsøy]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1828.

Den første prestestillinga ble som [[personell kapellan]] hos sokneprest Meldahl i [[Land prestegjeld]]. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo|Christiania]] av biskop [[Christian Sørenssen (biskop)|Christian Sørenssen]]. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av [[Lier prestegjeld]] i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til [[residerende kapellan]] i [[Eiker prestegjeld]], med bosted på [[Fiskum]]. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.

Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etterhvert, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på [[Råde prestegård]]. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.

Den 30. juli 1856 ble han prost i Vestre Borgesyssel. Dette embetet hadde han sammen med soknepreststillinga inntil han fikk innvilga avskjed i nåde, 83 år gammel, den 1. juli 1887 med virkning fra 1. januar 1888. Etter å ha gått av med pensjon bosatte han seg i Kristiania. Han døde der året etter, trolig av magekreft. Bassøe ble gravlagt på [[Råde kirkegård]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01052025001800|Peter Fredrik Bassøe}}.
* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
* Bassøe, Hans, Bjarne Bassøe og Hans Peter Bassøe: ''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforlaget i Århus. 1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.

{{DEFAULTSORT:Bassøe, Peter Fredrik}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Proster]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Rakkestad kommune]]
[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1804]]
[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
{{bm}}