Peter Hegerfeldt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:24Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 31:		Linje 31:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 191.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 191.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Cnyborg på 11. mar. 2024 kl. 13:47

2024-03-11T13:47:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:47
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1671]]		[[Kategori:Dødsfall i 1671]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:02:20Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:02
Linje 37:		Linje 37:
	{{DEFAULTSORT:Hegerfeldt, Peter}}		{{DEFAULTSORT:Hegerfeldt, Peter}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1671]]		[[Kategori:Dødsfall i 1671]]

Oasorgard på 19. feb. 2021 kl. 10:18

2021-02-19T10:18:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 10:18
Linje 21:		Linje 21:
	Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med [[Kristine Lauritsdatter Bording]], f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til [[Ingeborg Marie Bording]] som var gift med lagmann i Fredrikstad, [[Paul Glud]].		Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med [[Kristine Lauritsdatter Bording]], f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til [[Ingeborg Marie Bording]] som var gift med lagmann i Fredrikstad, [[Paul Glud]].

	Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med [[Anna Andersdatter (d. 1674)\|Anna Andersdatter]], d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad [[~~Anders Olufsen (borgermester)\|~~Anders Olufsen]] og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] i Skien.<ref>C.E.A. Schøller: «Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236, 238.</ref>		Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med [[Anna Andersdatter (d. 1674)\|Anna Andersdatter]], d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad [[Anders Olufsen]] og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] i Skien.<ref>C.E.A. Schøller: «Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236, 238.</ref>

	I 1671 fikk [[Herman Jensen Dobbelsteen]] bevilling til å beslaglegge [[Herman Hegerfeldt]]s arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:148.</ref>		I 1671 fikk [[Herman Jensen Dobbelsteen]] bevilling til å beslaglegge [[Herman Hegerfeldt]]s arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:148.</ref>

Cnyborg på 28. sep. 2015 kl. 11:28

2015-09-28T11:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 11:28
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra 29. desember 1665 konfirmert 17. januar 1668. Han fikk bestalling som lagmann og [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 10. august 1668, stadfestet 18. august 1670.		Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra 29. desember 1665 konfirmert 17. januar 1668. Han fikk bestalling som lagmann og [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 10. august 1668, stadfestet 18. august 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:14, bd. II, sak 1670:271.</ref>

	Hegerfeldt ble student i 1644 og var dr. med fra Universitetet i Padua. Han foretok studiereiser i utlandet og var lege i Århus stift 1650–1659 og medikus i [[Fredrikstad]] by og garnison 1664–1665.		Hegerfeldt ble student i 1644 og var dr. med fra Universitetet i Padua. Han foretok studiereiser i utlandet og var lege i Århus stift 1650–1659 og medikus i [[Fredrikstad]] by og garnison 1664–1665.
Linje 9:		Linje 9:
	==Lagmann==		==Lagmann==

	I 1670 oppstod en tvist mellom Hegerfeldt og fogd på Øvre Romerike [[Anders Simonsen (fogd)\|Anders Simonsen]]. Det ble oppnevnt en kommisjon til å behandle saken.		I 1670 oppstod en tvist mellom Hegerfeldt og fogd på Øvre Romerike [[Anders Simonsen (fogd)\|Anders Simonsen]]. Det ble oppnevnt en kommisjon til å behandle saken.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:543.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==

	Peter Hegerfeldt fikk bevilling den 14. mai 1669 på førstebygsel og tredjeårstage av lagstolsgodset mens forrige lagmann [[Wittiken Gundersen Huus\|Huus']] enke ender sitt [[nådensår]]; siden skal han ha lagstolens inntekter uavkortet.		Peter Hegerfeldt fikk bevilling den 14. mai 1669 på førstebygsel og tredjeårstage av lagstolsgodset mens forrige lagmann [[Wittiken Gundersen Huus\|Huus']] enke ender sitt [[nådensår]]; siden skal han ha lagstolens inntekter uavkortet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:130.</ref>

	Den 15. september 1669 fikk [[Ove Juul]] befaling om å hjelpe Hegerfeldt med å få residensgården og de inntekter som følger embetet. Enken etter Huus hadde motsatt seg dette.		Den 15. september 1669 fikk [[Ove Juul]] befaling om å hjelpe Hegerfeldt med å få residensgården og de inntekter som følger embetet. Enken etter Huus hadde motsatt seg dette.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:248.</ref>

	==Familie==		==Familie==
Linje 21:		Linje 21:
	Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med [[Kristine Lauritsdatter Bording]], f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til [[Ingeborg Marie Bording]] som var gift med lagmann i Fredrikstad, [[Paul Glud]].		Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med [[Kristine Lauritsdatter Bording]], f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til [[Ingeborg Marie Bording]] som var gift med lagmann i Fredrikstad, [[Paul Glud]].

	Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med [[Anna Andersdatter (d. 1674)\|Anna Andersdatter]], d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] i Skien.		Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med [[Anna Andersdatter (d. 1674)\|Anna Andersdatter]], d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] i Skien.<ref>C.E.A. Schøller: «Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236, 238.</ref>

	I 1671 fikk [[Herman Jensen Dobbelsteen]] bevilling til å beslaglegge [[Herman Hegerfeldt]]s arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.		I 1671 fikk [[Herman Jensen Dobbelsteen]] bevilling til å beslaglegge [[Herman Hegerfeldt]]s arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:148.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

			==Litteratur==

			* {{Weidling 2000}}, s. 191.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Cnyborg: Ny side: '''Peter Hegerfeldt''' (død 1671 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1668 til 1671. ==Embetskarriere== Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra...

2015-09-28T11:26:11Z

Ny side: '''Peter Hegerfeldt''' (død 1671 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1668 til 1671. ==Embetskarriere== Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra...

Ny side

'''[[Peter Hegerfeldt]]''' (død [[1671]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[lagmann]] i Christiania fra 1668 til 1671.

==Embetskarriere==

Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra 29. desember 1665 konfirmert 17. januar 1668. Han fikk bestalling som lagmann og [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 10. august 1668, stadfestet 18. august 1670.

Hegerfeldt ble student i 1644 og var dr. med fra Universitetet i Padua. Han foretok studiereiser i utlandet og var lege i Århus stift 1650–1659 og medikus i [[Fredrikstad]] by og garnison 1664–1665.

==Lagmann==

I 1670 oppstod en tvist mellom Hegerfeldt og fogd på Øvre Romerike [[Anders Simonsen (fogd)|Anders Simonsen]]. Det ble oppnevnt en kommisjon til å behandle saken.

==Økonomi==

Peter Hegerfeldt fikk bevilling den 14. mai 1669 på førstebygsel og tredjeårstage av lagstolsgodset mens forrige lagmann [[Wittiken Gundersen Huus|Huus']] enke ender sitt [[nådensår]]; siden skal han ha lagstolens inntekter uavkortet.

Den 15. september 1669 fikk [[Ove Juul]] befaling om å hjelpe Hegerfeldt med å få residensgården og de inntekter som følger embetet. Enken etter Huus hadde motsatt seg dette.

==Familie==

Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med [[Kristine Lauritsdatter Bording]], f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til [[Ingeborg Marie Bording]] som var gift med lagmann i Fredrikstad, [[Paul Glud]].

Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med [[Anna Andersdatter (d. 1674)|Anna Andersdatter]], d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad [[Anders Olufsen (borgermester)|Anders Olufsen]] og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus Andersen]] i Skien.

I 1671 fikk [[Herman Jensen Dobbelsteen]] bevilling til å beslaglegge [[Herman Hegerfeldt]]s arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Hegerfeldt, Peter}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1671]]