Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: språkpirk

2025-03-24T08:24:59Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 08:24
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].		Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].

	Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående enken [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. Enken døde 2 år senere etter å ha født ~~han~~ to barn.		Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående enken [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. Enken døde 2 år senere etter å ha født to barn.

	Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Med henne fikk han gården [[Laugen\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel. Herfra styrte han sitt jordegods som var det største nordenfjells. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler. Med sin siste kone fikk han 14 barn. Hans yngste barn som da var nr. 16 i rekkefølgen het Ulrich Fredrik Suhm Sverdrup. Han overtok gården Laugen etter morens død i 1804. Han var gift med Christiane Henriette Brodtkorb og fikk med henne 11 barn.		Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Med henne fikk han gården [[Laugen\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel. Herfra styrte han sitt jordegods som var det største nordenfjells. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler. Med sin siste kone fikk han 14 barn. Hans yngste barn, som da var nr. 16 i rekkefølgen, het Ulrich Fredrik Suhm Sverdrup. Han overtok gården Laugen etter morens død i 1804. Han var gift med Christiane Henriette Brodtkorb og fikk med henne 11 barn.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Janes på 20. mar. 2025 kl. 19:03

2025-03-20T19:03:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 19:03
Linje 6:		Linje 6:
	Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående enken [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. Enken døde 2 år senere etter å ha født han to barn.		Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående enken [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. Enken døde 2 år senere etter å ha født han to barn.

	Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Med henne fikk han gården [[Laugen\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel. Herfra styrte han sitt jordegods som var det største nordenfjells. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler. Med sin siste kone fikk han 14 barn. Hans yngste barn som da var nr. 16 i rekkefølgen het Ulrich Fredrik Suhm Sverdrup. Han overtok gården Laugen etter morens død i 1804. Han var gift med ~~Kristiane~~ Brodtkorb og fikk med henne 11 barn.		Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Med henne fikk han gården [[Laugen\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel. Herfra styrte han sitt jordegods som var det største nordenfjells. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler. Med sin siste kone fikk han 14 barn. Hans yngste barn som da var nr. 16 i rekkefølgen het Ulrich Fredrik Suhm Sverdrup. Han overtok gården Laugen etter morens død i 1804. Han var gift med Christiane Henriette Brodtkorb og fikk med henne 11 barn.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Janes på 20. mar. 2025 kl. 18:57

2025-03-20T18:57:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 18:57
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].		Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].

	Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. ~~I 1763 kjøpte han [[Lauga\|Laugen]] i Nærøy,~~ senere ~~kalt Lauga, hvor~~ han ~~siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells~~.		Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående enken [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. Enken døde 2 år senere etter å ha født han to barn.

	Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.		Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Med henne fikk han gården [[Laugen\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel. Herfra styrte han sitt jordegods som var det største nordenfjells. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler. Med sin siste kone fikk han 14 barn. Hans yngste barn som da var nr. 16 i rekkefølgen het Ulrich Fredrik Suhm Sverdrup. Han overtok gården Laugen etter morens død i 1804. Han var gift med Kristiane Brodtkorb og fikk med henne 11 barn.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg på 6. feb. 2025 kl. 13:54

2025-02-06T13:54:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 13:54
Linje 10:		Linje 10:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

			* {{Hbr1-1\|pd00000014476994\|Peter Jacob Sverdrup}}.
	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen): ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen): ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}

Vidariv på 17. jan. 2025 kl. 22:13

2025-01-17T22:13:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 22:13
Linje 5:		Linje 5:

	Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. I 1763 kjøpte han [[Lauga\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells.		Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. I 1763 kjøpte han [[Lauga\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells.



	Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.		Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.

Vidariv på 17. jan. 2025 kl. 22:12

2025-01-17T22:12:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011092108061 0041 1.jpg\|Peter Jacob Sverdrup\|Illustrasjon hentet fra boken "Slegten Sverdrup" av Finne-Grønn}}
	'''[[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]]''' (født 1728 i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], død 1795) var jurist og godseier.		'''[[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]]''' (født 1728 i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], død 1795) var jurist og godseier.

Siri Iversen: lenke

2024-10-31T13:45:36Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|~~'''~~Peter Jacob Sverdrup''']] (født 1728 i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], død 1795) var jurist og godseier.		'''[[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]]''' (født 1728 i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], død 1795) var jurist og godseier.

	Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].		Han var sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og [[Margrethe Angell]], fra slektene [[Sverdrup]] og [[Angell]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:01Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 11:		Linje 11:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen): ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. ~~no#.~~ 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen): ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]

Cnyborg på 27. feb. 2023 kl. 11:56

2023-02-27T11:56:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 11:56
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 19. mai 2022 kl. 12:12

2022-05-19T12:12:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 12:12
Linje 5:		Linje 5:
	Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. I 1763 kjøpte han [[Lauga\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells.		Sverdrup kom i 1748 til [[Nærøy kommune\|Nærøy]] i [[Namdalen]], opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående [[Else Marie Meyer]] kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og med flere kirker. I 1763 kjøpte han [[Lauga\|Laugen]] i Nærøy, senere kalt Lauga, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells.

	Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.{{trenger kilder}}


			Han giftet seg 2. gang i 1761 med [[Hilleborg Margrethe Schultz]], datter av den formuende godseier [[Jacob Schultz]] i Romsdalen. Han ble en svært formuende mann. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.

			== Litteratur og kilder ==

			* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen): ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. no#. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Peter Jacob}}
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]