Peter Lorenz Smith - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 5. okt. 2024 kl. 20:46

2024-10-05T20:46:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:46
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	~~Han~~ tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var ~~han~~ kateket i [[Hammerfest]]. ~~Smith~~ var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. ~~Smith~~ var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Smith tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet.

			Fra 1905 til 1910 var Smith kateket i [[Hammerfest]]. Han var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Han var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922.

			Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. ~~Han~~ var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. ~~Smith~~ var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]].

			Smith var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Han var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

Stigrp: korrekte dødsdato i ingressen

2024-10-05T20:44:08Z

korrekte dødsdato i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}		{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

Stigrp: /* Kilder */

2024-10-05T20:43:32Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:43
Linje 23:		Linje 23:
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*''Studentene fra 1898''. Utg. Grøndahl. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305014}}.		*''Studentene fra 1898''. Utg. Grøndahl. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305014}}.
			*''Studentene fra 1898''. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106051}}.
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
	*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).		*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).

Stigrp på 5. okt. 2024 kl. 20:37

2024-10-05T20:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.~~jpg~~\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}		{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

Stigrp: setter inn portrett

2024-10-05T20:37:10Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

Stigrp på 5. okt. 2024 kl. 20:32

2024-10-05T20:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

Stigrp: /* Kilder */

2024-10-05T20:31:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:31
Linje 21:		Linje 21:
	*{{Preusfotograf\|3317\|Peter Lorenz Smith}}		*{{Preusfotograf\|3317\|Peter Lorenz Smith}}
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
			*''Studentene fra 1898''. Utg. Grøndahl. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305014}}.
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
	*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).		*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:42Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 21:		Linje 21:
	*{{Preusfotograf\|3317\|Peter Lorenz Smith}}		*{{Preusfotograf\|3317\|Peter Lorenz Smith}}
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
	*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).		*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).
	*{{hbr1-1\|pf01036392120550\|Peter Lorenz Smith}}		*{{hbr1-1\|pf01036392120550\|Peter Lorenz Smith}}

Siri Iversen: -

2023-07-06T13:58:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 13:58
Linje 3:		Linje 3:
	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

Siri Iversen: lenker

2023-07-06T13:55:23Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 13:55
Linje 3:		Linje 3:
	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i Presthaugen i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en ~~pesonlig~~ venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i Lom songlag.		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
	Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.		Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.

	Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.		Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.

	I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.		I juni ble Smith innkalt til forhør på [[Victoria terrasse]] for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.

	I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl Karset på Hol.		I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til [[Vang Brenneri\|Vang brenneri]], til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til [[Helge Hafsahl Karset]] på [[Hol kommune\|Hol]].

	16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.		16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:46
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	~~Han~~ tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var ~~han~~ kateket i [[Hammerfest]]. ~~Smith~~ var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. ~~Smith~~ var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Smith tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet.

			Fra 1905 til 1910 var Smith kateket i [[Hammerfest]]. Han var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Han var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922.

			Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. ~~Han~~ var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. ~~Smith~~ var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]].

			Smith var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Han var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}		{{thumb\|Peter Lorenz de Ferry Smith.jpg\|Peter Lorenz de Ferry Smith.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1898'' (1923)}}
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 17. juni 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok examen artium i 1898, teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.