Peter Schmidt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte ~~etterhvert~~ søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etter hvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:01:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:01
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1782]]		[[Kategori:Fødsler i 1782]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1845]]		[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-15T13:26:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 13:26
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Fødsler i 1782]]		[[Kategori:Fødsler i 1782]]
	[[kategori:Dødsfall i 1845]]		[[kategori:Dødsfall i 1845]]
			{{bm}}

PaulVIF på 1. jun. 2021 kl. 11:13

2021-06-01T11:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 11:13
Linje 7:		Linje 7:
	I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.		I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.

	I 1806 kjøpte han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.		I 1806 kjøpte han en stor gård i [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\|Olav Tryggvasons gate]] 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.

	I 1808 under [[napoleonskrigene]] ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.		I 1808 under [[napoleonskrigene]] ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 09:34

2020-12-07T09:34:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 09:34
Linje 7:		Linje 7:
	I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.		I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.

	I 1806 ~~kjøper~~ han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.		I 1806 kjøpte han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.

	I 1808 under ~~Napoleonskrigene~~ ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.		I 1808 under [[napoleonskrigene]] ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.

	Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i ~~politikk~~ var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.		Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politisk arbeid var i 1812. Under napoleonskrigene ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.

	Da [[Christian Frederik]] besøkte Trondheim i februar 1814 fikk han overrakt en adresse forfattet av rådstueskriver [[Carl Valentin Falsen (1787–1852)\|Carl Valentin Falsen]], der ble ble oppfordra til å innkalle deputerte fra alle stender til en grunnlovsgivende kongress. Peter Schmidt var en av de som bidro til denne adressen, sammen med noen av de fremste borgere og embetsmenn i Trondheim. Dette er det første eksempelet en kjenner på at et såpass bredt anlagt krav om konstitusjonelt styre ble uttrykt overfor Christian Frederik. Adressen ble ikke overrakt direkte, men ble gitt til stiftamtmann [[Fredrik Christopher Trampe]], som lot prinsen lese en avskrift. Det var nok greit at de ikke leverte det direkte, for selv om Christian Frederik stilte seg i spissen for forhandlingene på Eidsvoll ble han overraska over et så dristig utspill, og det skal ha lagt en demper på besøket. Det er like fullt et faktum at prinsen kort tid etter besøket i Trondheim innkalte til [[Notabelmøtet]] på [[Eidsvoll]], et møte som endte med at prinsen støtta tanken om et konstitusjonelt monarki der kongen ble valgt av folkets representanter.		Da [[Christian Frederik]] besøkte Trondheim i februar 1814 fikk han overrakt en adresse forfattet av rådstueskriver [[Carl Valentin Falsen (1787–1852)\|Carl Valentin Falsen]], der ble ble oppfordra til å innkalle deputerte fra alle stender til en grunnlovsgivende kongress. Peter Schmidt var en av de som bidro til denne adressen, sammen med noen av de fremste borgere og embetsmenn i Trondheim. Dette er det første eksempelet en kjenner på at et såpass bredt anlagt krav om konstitusjonelt styre ble uttrykt overfor Christian Frederik. Adressen ble ikke overrakt direkte, men ble gitt til stiftamtmann [[Fredrik Christopher Trampe]], som lot prinsen lese en avskrift. Det var nok greit at de ikke leverte det direkte, for selv om Christian Frederik stilte seg i spissen for forhandlingene på Eidsvoll ble han overraska over et så dristig utspill, og det skal ha lagt en demper på besøket. Det er like fullt et faktum at prinsen kort tid etter besøket i Trondheim innkalte til [[Notabelmøtet]] på [[Eidsvoll]], et møte som endte med at prinsen støtta tanken om et konstitusjonelt monarki der kongen ble valgt av folkets representanter.

Janes: /* Kilder */

2020-12-05T23:08:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 23:08
Linje 26:		Linje 26:
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I28153&tree=Eidsvollsmenn Peter Schmidt] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I28153&tree=Eidsvollsmenn Peter Schmidt] på Eidsvollsmennenes etterkommere
	* Storsveen, Odd Arvid: [http://nbl.snl.no/Peter_Schmidt Peter Schmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Storsveen, Odd Arvid: [http://nbl.snl.no/Peter_Schmidt Peter Schmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''
			* Trondhjems adresseavis 22 feb. 1914

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Janes på 5. des. 2020 kl. 23:06

2020-12-05T23:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 23:06
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[~~Trondheims~~ tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].

Janes på 5. des. 2020 kl. 23:05

2020-12-05T23:05:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 23:05
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og ~~slå seg konkurs~~. Han ~~forsøkte å starte~~ en ~~skole for handelsmenn~~ i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. Fra 1833 til 1842 var an børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker ~~og konstituert inspektør ved [[Trondheims tukthus]]~~. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondheims tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].

Janes på 5. des. 2020 kl. 22:59

2020-12-05T22:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 22:59
Linje 8:		Linje 8:

	I 1806 kjøper han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.		I 1806 kjøper han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.

			I 1808 under Napoleonskrigene ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.

	Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politikk var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.		Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politikk var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.

Janes på 5. des. 2020 kl. 22:57

2020-12-05T22:57:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 22:57
Linje 6:		Linje 6:

	I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.		I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.

			I 1806 kjøper han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.

	Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politikk var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.		Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politikk var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte ~~etterhvert~~ søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etter hvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 23:06
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[~~Trondheims~~ tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondhjems tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2020 kl. 23:05
Linje 17:		Linje 17:
	Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.		Ved [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Trondheim\|valget i Trondheim]] til [[Riksforsamlinga]] ble Peter Schmidt og etatsråd [[Andreas Rogert]] valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]]. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til [[unionspartiet]], men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.

	I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og ~~slå seg konkurs~~. Han ~~forsøkte å starte~~ en ~~skole for handelsmenn~~ i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. Fra 1833 til 1842 var an børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker ~~og konstituert inspektør ved [[Trondheims tukthus]]~~. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.		I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved [[Trondheims tukthus]]. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]] satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.

	Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].		Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ved [[Nidarosdomen]].