Peter Wessel Tordenskjold - Sideversjonshistorikk

Dolloze: /* Barndom og ungdom */Fiksa fra subjekt til objekt. Siste linje i første avsnitt, barn og ungdom.

2025-06-25T23:00:02Z

Barndom og ungdom: Fiksa fra subjekt til objekt. Siste linje i første avsnitt, barn og ungdom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 23:00
Linje 4:		Linje 4:

	== Barndom og ungdom ==		== Barndom og ungdom ==
	Peter Wessel Tordenskjold ble født Peter Jansen Wessel i [[Trondheim]] den 28. oktober 1690 eller 1691, han var sønn av rådmann [[Jan Wessel]] og [[Maren Schøller]]. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747, og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Lille Peter blir beskrevet som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i skolegang og bøker, og som ofte havnet i bråk. Hans far måtte forsøke å finne en måte å roe sønnen på, og satte ~~han~~ i praktisk lære.		Peter Wessel Tordenskjold ble født Peter Jansen Wessel i [[Trondheim]] den 28. oktober 1690 eller 1691, han var sønn av rådmann [[Jan Wessel]] og [[Maren Schøller]]. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747, og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Lille Peter blir beskrevet som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i skolegang og bøker, og som ofte havnet i bråk. Hans far måtte forsøke å finne en måte å roe sønnen på, og satte ham i praktisk lære.

	Da kong [[Frederik IV]] besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med kongens følge i returen til [[København]]. I anledning at han ville bli sjøkadett skrev Peter til kongen at han ble sendt av sin far. Sannsynligvis var ikke dette riktig, men snarere et forsøk på å øke muligheten for å komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger å komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Jespersen var kongens skriftefar og hoffprest, og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit.		Da kong [[Frederik IV]] besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med kongens følge i returen til [[København]]. I anledning at han ville bli sjøkadett skrev Peter til kongen at han ble sendt av sin far. Sannsynligvis var ikke dette riktig, men snarere et forsøk på å øke muligheten for å komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger å komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Jespersen var kongens skriftefar og hoffprest, og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit.

	Peter Wessel gikk ikke uvirksom mens han ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet «Christianus Quintus», som fraktet [[slavehandel\|slaver]] fra Afrika til [[Dansk Vestindia]]. Det ble en tøff start og erfaring, da svært mange av mannskapet omkom på reisen. I 1709 var han fortsatt i langfart, nå var han om bord på handelsskipet «Fridericus Quartus», som seilte til den danske kolonien [[Trankebar]] i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 kom Peter Wessel hjem til København, nå 20 år og tredjestyrmann. Vel hjemme oppdaget han at han var blitt tatt opp ved sjøkadettakademiet i januar 1709, mens han var ute.		Peter Wessel gikk ikke uvirksom mens han ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet «Christianus Quintus», som fraktet [[slavehandel\|slaver]] fra Afrika til [[Dansk Vestindia]]. Det ble en tøff start og erfaring, da svært mange av mannskapet omkom på reisen. I 1709 var han fortsatt i langfart, nå var han om bord på handelsskipet «Fridericus Quartus», som seilte til den danske kolonien [[Trankebar]] i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 kom Peter Wessel hjem til København, nå 20 år og tredjestyrmann. Vel hjemme oppdaget han at han var blitt tatt opp ved sjøkadettakademiet i januar 1709, mens han var ute.

	== Karriere som sjøoffiser ==		== Karriere som sjøoffiser ==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{References}}» til «»

2025-06-10T08:41:26Z

Teksterstatting – «{{References}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:41
Linje 36:		Linje 36:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{References}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Aslak Kittelsen: justerer bilder + F1

2025-05-26T11:27:24Z

justerer bilder + F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 11:27
Linje 11:		Linje 11:

	== Karriere som sjøoffiser ==		== Karriere som sjøoffiser ==
			{{thumb\|Detalj fra Tordenskjoldstatuen i Oslo våpenskjold.jpg\| Detalj fra [[Tordenskjoldstatuen]] i Oslo, med Tordenskjold firedelte våpenskjold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Mens Peter Wessel hadde vært ute i langfart, hadde Danmark for alvor kommet med i [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]], i allianse med Russland og Sachsen-Polen mot Sverige. Alt i 1711 kom han i aktiv tjeneste, da han som [[sekondløytnant]] fikk kommandoen på «Ormen», en [[snau]] som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds). Peter Wessel gjorde denne fregatten kjent som Kattegats skrekk fra mai 1712 til sommeren 1715: Han hadde mange vellykkede tokt, og gjorde seg kjent som en av de fremste sjøoffiserer i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under [[slaget ved Femern]] i april 1715 nådde han høydepunktet som sjøoffiser ombord på denne fregatten da han medvirket til at 5 svenske orlogsskip ble erobret.		Mens Peter Wessel hadde vært ute i langfart, hadde Danmark for alvor kommet med i [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]], i allianse med Russland og Sachsen-Polen mot Sverige. Alt i 1711 kom han i aktiv tjeneste, da han som [[sekondløytnant]] fikk kommandoen på «Ormen», en [[snau]] som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds). Peter Wessel gjorde denne fregatten kjent som Kattegats skrekk fra mai 1712 til sommeren 1715: Han hadde mange vellykkede tokt, og gjorde seg kjent som en av de fremste sjøoffiserer i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under [[slaget ved Femern]] i april 1715 nådde han høydepunktet som sjøoffiser ombord på denne fregatten da han medvirket til at 5 svenske orlogsskip ble erobret.

Linje 24:		Linje 25:

	== Myter ==		== Myter ==
	{{~~thumb~~\|~~Detalj fra Tordenskjoldstatuen i Oslo våpenskjold~~.~~jpg~~\| ~~Detalj fra~~ [[~~Tordenskjoldstatuen~~]] i ~~Oslo, med Tordenskjold firedelte våpenskjold~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2008~~)}}		{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015).}}
	Det finnes mange myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige.<ref>Dette avsnittet er i all hovedsak fra artikkelen {{WP-lenke\|Peter Wessel\|nb}}.</ref> Alle disse mytene fremstiller ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, der Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».		Det finnes mange myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige.<ref>Dette avsnittet er i all hovedsak fra artikkelen {{WP-lenke\|Peter Wessel\|nb}}.</ref> Alle disse mytene fremstiller ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, der Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

Linje 38:		Linje 39:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.		* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.
	* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]] [Sist sett 26. mai 2025].		* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]] [Sist sett 26. mai 2025].

Aslak Kittelsen på 26. mai 2025 kl. 11:25

2025-05-26T11:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. Han steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang. Særlig er han berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716, og for erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Peter Wessel ble [[Leksikon:adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. Han steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang. Særlig er han berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716, og for erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Peter Wessel ble [[Leksikon:adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark. </onlyinclude>
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Dødsfall i 1720]]		[[Kategori:Dødsfall i 1720]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Cnyborg på 26. mai 2025 kl. 11:13

2025-05-26T11:13:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 11:13
Linje 37:		Linje 37:
	{{References}}		{{References}}

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.		* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.
	* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]] [Sist sett 26. mai 2025].		* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]] [Sist sett 26. mai 2025].
	* Geisler, Jens: [https://milhist.dk/tordenskjolds-liv-og-levned/ Tordenskjolds liv og levned], på nettstedet Dansk Militærhistorie [Sist sett 26. mai 2025].		* Geisler, Jens: [https://milhist.dk/tordenskjolds-liv-og-levned/ Tordenskjolds liv og levned], på nettstedet Dansk Militærhistorie [Sist sett 26. mai 2025].
			* {{WP-lenke\|Peter Wessel\|nb}}.
	* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.		* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.
	* With, C.: [https://runeberg.org/dbl/17/0444.html Peder Tordenskjold], side 442-453 i XVII. bind av ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'', Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri, 1903. Hentet fra [https://runeberg.org/ Projekt Runeberg].		* With, C.: [https://runeberg.org/dbl/17/0444.html Peder Tordenskjold], side 442-453 i XVII. bind av ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'', Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri, 1903. Hentet fra [https://runeberg.org/ Projekt Runeberg].

	~~{{wikipedia}}~~

	{{DEFAULTSORT:Wessel, Peter}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Peter}}

Stigrp: pirk

2025-05-26T09:35:38Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}		{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}
	{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang: Særlig er han berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716, og for erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Peter Wessel ble [[Leksikon:adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. Han steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang. Særlig er han berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716, og for erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Peter Wessel ble [[Leksikon:adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark. </onlyinclude>

	== Barndom og ungdom ==		== Barndom og ungdom ==

Aslak Kittelsen: /* Kilde */

2025-05-26T09:25:46Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 09:25
Linje 40:		Linje 40:
	{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.		* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.
	* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]].		* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]] [Sist sett 26. mai 2025].
			* Geisler, Jens: [https://milhist.dk/tordenskjolds-liv-og-levned/ Tordenskjolds liv og levned], på nettstedet Dansk Militærhistorie [Sist sett 26. mai 2025].
	* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.		* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.
	* ~~Tordenskiolds gravsted~~ i ~~Holmen kirke (da)~~		* With, C.: [https://runeberg.org/dbl/17/0444.html Peder Tordenskjold], side 442-453 i XVII. bind av ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'', Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri, 1903. Hentet fra [https://runeberg.org/ Projekt Runeberg].
	* Tordenskjold (dansk)
	* Tordenskjolds liv og levnad (~~dansk~~)

	{{wikipedia}}		{{wikipedia}}

Aslak Kittelsen: Bedre ingress.

2025-05-26T09:03:13Z

Bedre ingress.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}		{{thumb\|Tordenskiold Coning.jpg\| Peter Wessel Tordenskjold med [[rustning]], trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i [[1720]] av [[Jacob Coning]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]]. \|}}
	{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg\| Tordenskjoldstatuen ved [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] i Oslo, utført av [[Axel Ender]] 1891-1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser ~~og tjenestegjorde~~ i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. ~~Wessel~~ steg ~~utrolig~~ raskt i gradene til admiral. ~~Han ble [[Leksikon~~:~~adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter. Som adelsmann antok~~ han ~~navnet «Tordenskjold». Han er særlig~~ berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716 og erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peter Wessel Tordenskjold]]''' (født 1690 eller 1691 i [[Trondheim]], død [[12. november]] [[1720]] ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under [[Den store nordiske krig\|Den store nordiske krigen]]. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang: Særlig er han berømt for [[slaget i Dynekilen]] i 1716, og for erobringen av [[Marstrand]] i 1719. Peter Wessel ble [[Leksikon:adel\|adlet]] i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere [[Tordenskjolds gate\|gater]] og [[Tordenskjolds plass (Oslo)\|plasser]] er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark. </onlyinclude>

	== Barndom og ungdom ==		== Barndom og ungdom ==

Aslak Kittelsen: /* Kilde */

2025-05-26T08:57:00Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:57
Linje 40:		Linje 40:
	{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Tordenskiolds gate Drammen 2015.JPG\|[[Tordenskiolds gate (Drammen)\|Tordenskiolds gate]] på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.		* Andersen, Dan H.: ''Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten''. Utg. Spartacus. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032006101}}.
			* Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peter_Tordenskiold Peter Tordenskiold], artikkel i ''[[Dansk Biografisk Leksikon]]'', digitalt tilgjengelig på [[Lex.dk]].
	* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.		* Røsholdt, Ole: ''Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge''. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030705060}}.
	* Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon
	* Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (da)		* Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (da)
	* Tordenskjold (dansk)		* Tordenskjold (dansk)

Aslak Kittelsen: /* Myter */

2025-05-26T08:53:19Z

Myter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:53
Linje 25:		Linje 25:
	== Myter ==		== Myter ==
	{{thumb\|Detalj fra Tordenskjoldstatuen i Oslo våpenskjold.jpg\| Detalj fra [[Tordenskjoldstatuen]] i Oslo, med Tordenskjold firedelte våpenskjold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}		{{thumb\|Detalj fra Tordenskjoldstatuen i Oslo våpenskjold.jpg\| Detalj fra [[Tordenskjoldstatuen]] i Oslo, med Tordenskjold firedelte våpenskjold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
	Det finnes mange myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige. Alle disse mytene fremstiller ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, der Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».		Det finnes mange myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige.<ref>Dette avsnittet er i all hovedsak fra artikkelen {{WP-lenke\|Peter Wessel\|nb}}.</ref> Alle disse mytene fremstiller ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, der Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

	Det er også en myte at Tordenskjold aldri fikk alle de [[prise]]pengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskjold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt. I 1724 oppdaget [[Admiralitetet]] i sine beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, mens «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.		Det er også en myte at Tordenskjold aldri fikk alle de [[prise]]pengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskjold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt. I 1724 oppdaget [[Admiralitetet]] i sine beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, mens «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.