Petersborg-Bergsløkken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 20:19

2026-01-25T20:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	~~{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}~~
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

PaulVIF: /* Murvillaen i dag */

2026-01-25T18:08:46Z

Murvillaen i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:08
Linje 19:		Linje 19:
	Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.		Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.

	Bygningen er igjen mer frittliggende ved att fabrikkbygnigene er borte, og er ~~i dag~~ et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er igjen mer frittliggende ved att fabrikkbygnigene er borte, og er fra 2020 et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-01-25T18:06:54Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:06
Linje 26:		Linje 26:
	* [https://digitaltmuseum.no/011013519930/petersborg-eller-petersborg-bergslokken-ant-fra-1880-arene-som-til-1960 Petersborg] i [[Digitalt Museum\|Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/011013519930/petersborg-eller-petersborg-bergslokken-ant-fra-1880-arene-som-til-1960 Petersborg] i [[Digitalt Museum\|Digitalt museum]]
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. s. 228 Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=254}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. s. 228 Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=254}}
			* [https://kirkensbymisjon.no/tilbud-nabolagshuset/petersborg/?srsltid=AfmBOopfu56cZSjY-fPHhPti99gO2VLyOFEuyiY-14vchnxRU-v2Qi11 Nabolagshuset Petersborg], [[Kirkens Bymisjon]]
	* {{kulturminne\|163744}}		* {{kulturminne\|163744}}

PaulVIF: /* Murvillaen i dag */

2026-01-25T18:05:08Z

Murvillaen i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:05
Linje 19:		Linje 19:
	Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.		Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er igjen mer frittliggende ved att fabrikkbygnigene er borte, og er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Murvillaen i dag */

2026-01-25T18:04:04Z

Murvillaen i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:04
Linje 17:		Linje 17:
	Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.		Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.

	~~Tiedemans~~ fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.		Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

PaulVIF: /* Murvillaen i dag */

2026-01-25T18:03:53Z

Murvillaen i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:03
Linje 16:		Linje 16:
	== Murvillaen i dag ==		== Murvillaen i dag ==
	Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.		Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.

			Tiedemans fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 18:01

2026-01-25T18:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}		{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

			== Historie ==
	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

Linje 10:		Linje 11:
	Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.		Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.

			== J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ==
	Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].		Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].

	~~Vernet~~ 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.		== Murvillaen i dag ==
			Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 17:57

2026-01-25T17:57:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:57
Linje 12:		Linje 12:
	Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].		Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].

	Vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven.		Vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 17:55

2026-01-25T17:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
			{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.
Linje 7:		Linje 8:
	I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.		I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.

	Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.		Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.

	Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].		Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 17:12

2026-01-25T17:12:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:12
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

	I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.		I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	~~{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}~~
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:06
Linje 26:		Linje 26:
	* [https://digitaltmuseum.no/011013519930/petersborg-eller-petersborg-bergslokken-ant-fra-1880-arene-som-til-1960 Petersborg] i [[Digitalt Museum\|Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/011013519930/petersborg-eller-petersborg-bergslokken-ant-fra-1880-arene-som-til-1960 Petersborg] i [[Digitalt Museum\|Digitalt museum]]
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. s. 228 Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=254}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. s. 228 Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=254}}
			* [https://kirkensbymisjon.no/tilbud-nabolagshuset/petersborg/?srsltid=AfmBOopfu56cZSjY-fPHhPti99gO2VLyOFEuyiY-14vchnxRU-v2Qi11 Nabolagshuset Petersborg], [[Kirkens Bymisjon]]
	* {{kulturminne\|163744}}		* {{kulturminne\|163744}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}		{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering på [[Ekebergsletta]].\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

			== Historie ==
	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

Linje 10:		Linje 11:
	Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.		Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.

			== J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ==
	Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].		Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].

	~~Vernet~~ 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.		== Murvillaen i dag ==
			Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.

	Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].		Bygningen er i dag et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av [[Kirkens Bymisjon]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Petersborg-Bergsløkken.jpg\|Murvillaen fra 1886.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
			{{thumb\|Oslo, Ekebergveien 103.jpg\|Søylehuset på nåværende plassering.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2016}}
	:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].		:''Må ikke forveksles med [[Petersborg (Oslo)]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.
Linje 7:		Linje 8:
	I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.		I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.

	Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.		Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]] eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege [[Nic Waal\|Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen]] (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.

	Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].		Eiendommen ble senere tatt over av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 103 på [[Ekebergsletta]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:12
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.		'''[[Petersborg-Bergsløkken]]''', også kalt bare '''Petersborg''' etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i [[Ensjøveien]] 12C, senere [[Joh. H. Andresens vei]] 5, i dag [[Sigurd Hoels vei (Oslo)\|Sigurd Hoels vei]] 35.

	Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Eiendommen ble utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

	I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.		I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.