Petlundstuen under Petlund (Stange gnr. 20) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:27Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''~~. 19320521~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2800640 av Randihagen 21. februar 2026 06:26:26

2026-02-25T08:54:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2800640 av Randihagen 21. februar 2026 06:26:26

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:45:05Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.~~21''. 19320521.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

Randihagen på 21. feb. 2026 kl. 06:26

2026-02-21T06:26:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 06:26
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at ~~løve~~ og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 29. des. 2025 kl. 08:36

2025-12-29T08:36:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 08:36
Linje 10:		Linje 10:
	}}		}}

	[[Petlundstuen under Petlund (Stange gnr. 20)\|'''~~Petlundeie under Petlund''']]~~ var en husmannsplass under gården [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>		'''[[Petlundstuen under Petlund (Stange gnr. 20)\|Petlundstuen]]''' var en [[husmannsplass]] under gården [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>

	I 1950 ble det skilt ut et bruk fra denne plassen, og det var husmannskvinnen Jonette Andersen som fikk kjøpe det. Bruket ble kalt [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]] og er i dag en boligeeiendom i Petlundfeltet. Se brukets nyere historie der.		I 1950 ble det skilt ut et bruk fra denne plassen, og det var husmannskvinnen Jonette Andersen som fikk kjøpe det. Bruket ble kalt [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]] og er i dag en boligeeiendom i Petlundfeltet. Se brukets nyere historie der.

Randihagen på 27. des. 2025 kl. 09:09

2025-12-27T09:09:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Petlundstuen		\|målform=bm\| navn = Petlundstuen
	\| kommune = Stange		\|altnavn=Nederstuen, Nerstua, Granheim\| kommune = Stange
	\| fylke = Innlandet		\| fylke = Innlandet
	\| type = Husmannsplass		\| type = Husmannsplass
	\| gnr = 20		\| gnr = 20
	\| bnr = umatr.		\| bnr = umatr.
	\| sted = -		\|utskilt=1950\| sted = -
	\| sokn = Ottestad		\| sokn = Ottestad
	}}		}}

	[[Petlundstuen under Petlund (Stange gnr. 20)\|'''Petlundeie under Petlund''']] var en husmannsplass under gården [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>		[[Petlundstuen under Petlund (Stange gnr. 20)\|'''Petlundeie under Petlund''']] var en husmannsplass under gården [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>

			I 1950 ble det skilt ut et bruk fra denne plassen, og det var husmannskvinnen Jonette Andersen som fikk kjøpe det. Bruket ble kalt [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]] og er i dag en boligeeiendom i Petlundfeltet. Se brukets nyere historie der.

	== Brukere ==		== Brukere ==
Linje 60:		Linje 62:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at løve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at løve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}~~Jonette Andersen døde~~ 20~~.1.1957 i Ottestad~~, ~~Stange~~.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen.

	==Kilder==		==Kilder==

Randihagen på 27. des. 2025 kl. 06:43

2025-12-27T06:43:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 06:43
Linje 52:		Linje 52:
	'''Barn av Jonette:'''		'''Barn av Jonette:'''

	# Ruth Gerda Haraldsdatter f. 2.6.1904 Vang. (~~Født utenfor ekteskap.~~ Far: Harald Moe f. 1878. Mor Jonette bodde da i et Lovisenbergeie.) Ruth Gerda Gudmundsen døde 5.9.2000 på Nordstrand i Oslo.		# Ruth Gerda Haraldsdatter f. 2.6.1904 Lovisenbergeie, Vang. (Far: Harald Moe f. 1878. Mor Jonette bodde da i et Lovisenbergeie.) Ruth Gerda Gudmundsen døde 5.9.2000 på Nordstrand i Oslo.
	# Olaf Martinsen f. 28.2.1910 Vang. (~~Født utenfor ekteskap. Mor bodde i Lovisenbergeie.~~ Far: Martin Olsen f. 1884, fra Elverum men hadde reist til Amerika.) Hos mor i Petlundhagan i 1920. Olav Martinsen døde 7.2.1995 i Ottestad. Barn: Laila g.m. Arne, Bjørn Vidar Martinsen.		# Olaf Martinsen f. 28.2.1910 Lovisenbergeie, Vang. (Far: Martin Olsen f. 1884, fra Elverum men hadde reist til Amerika.) Hos mor i Petlundhagan i 1920. Olav Martinsen døde 7.2.1995 i Ottestad. Barn: Laila g.m. Arne, Bjørn Vidar Martinsen.
	# Ellen Johanne Emilsdatter f. 30.1.1916. (~~Født utenfor ekteskap.~~ Far: Emil Olsen, enkemann, jordarbeider og handelskar f. 1861, bosatt i Hamar.) Jonette var da vaskerkone på asylet. Ellen Johanne Johannessen døde 20.9.2004 på Grefsen i Oslo, hennes mann var Asbjørn Anker Johannesen (1915-1993).		# Ellen Johanne Emilsdatter f. 30.1.1916. (Far: Emil Olsen, enkemann, jordarbeider og handelskar f. 1861, bosatt i Hamar.) Jonette var da vaskerkone på asylet. Ellen Johanne Johannessen døde 20.9.2004 på Grefsen i Oslo, hennes mann var Asbjørn Anker Johannesen (1915-1993).
	# Jorund Matiasdatter f. 28.9.1918. (~~Født utenfor ekteskap.~~ Jonette oppgis som fraskilt kone. Far: Matias Larsen, som da var enkemann og stallkar boende på Sæhli og Kurud i Vang.) Hun er ikke hos foreldrene i 1920. Død tidlig?		# Jorund Matiasdatter f. 28.9.1918. (Jonette oppgis som fraskilt kone. Far: Matias Larsen, som da var enkemann og stallkar boende på Sæhli og Kurud i Vang.) Hun er ikke hos foreldrene i 1920. Død tidlig?

	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at løve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at løve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en ~~arbeidssliten~~, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}Jonette Andersen døde 20.1.1957 i Ottestad, Stange.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}Jonette Andersen døde 20.1.1957 i Ottestad, Stange.

	==Kilder==		==Kilder==

Randihagen på 12. jul. 2025 kl. 08:17

2025-07-12T08:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2025 kl. 08:17
Linje 13:		Linje 13:

	== Brukere ==		== Brukere ==
	Ingeborg Nilsdatter<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000004171794\|Ingeborg Nilsdatter}}</ref> er registrert som bosatt i Petlundstuen i 1755. Hun var fadder til et barn født på Ødegaarden.		'''Ingeborg Nilsdatter'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000004171794\|Ingeborg Nilsdatter}}</ref> er registrert som bosatt i Petlundstuen i 1755. Hun var fadder til et barn født på Ødegaarden.

			I 1848 ble Petlundstua nevnt i forbindelse med et tyveri, der "de tre arbeiderne i drengestua fant igjen Hans i fjøset til Petlundstua, der han hadde overnattet, men da benektet han tyveriet."

			Det går mange år før Petlundstuen nevnes igjen.

			'''Ole Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01052063000078\|Ole Andersen}}</ref> (1829-) i Petlundstuen var bruras far ved en vielse i Stange i 1884. Helene Olsdatter (1859-1935) giftet seg med Ole Andreassen (1865-1957) fra Romedal. Ole og kona Inge var husmenn som flyttet mye rundt mellom brukene i Ottestad; de bodde bl.a. i et Petlundeie i 1879, i Lillehagen av Todderud i 1883, i Petlundstua i 1884 og på Kilde i 1891.

	Adolf og Berte bodde i Petlundstuen i alle fall i årene 1896-1901.		Adolf og Berte bodde i Petlundstuen i alle fall i årene 1896-1901.

	'''Adolf Andersen og Berte Julie Monsdatter''' ble gift i Vang den 20.12.1898. De bosatte seg i Nederstuen under Petlund, kalt nedre Petlundstua eller bare Petlundstua. Der bodde også Adolfs mor og hennes mann, Ole Olsen. Barn:		'''Adolf Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000005776825\|Adolf Andersen}}</ref> '''og Berte Julie Monsdatter''' ble gift i Vang den 20.12.1898. De bosatte seg i Nederstuen under Petlund, kalt nedre Petlundstua eller bare Petlundstua. Der bodde også Adolfs mor og hennes mann, Ole Olsen. Barn:

	# Alfred f. 1899 Nederstuen under Petlund		# Alfred Myhre Myhre f. 1899 Nederstuen under Petlund
	# Martha f. 1901 i Nederstuen under Petlund.		# Martha Myhre f. 1901 i Nederstuen under Petlund.
	# Oscar f. 1904 Ottestadeie (Myre)		# Oscar Myhre f. 1904 Ottestadeie (Myre)
	# Aksel f. 1906		# Aksel Myhre f. 1906
	# Gunnar f. 1908		# Gunnar Myhre f. 1908
	# Birger f. 1910		# Birger Myhre f. 1910
	# Tilla f. 1912		# Tilla Myhre f. 1912
	# Ottar f. 1914		# Ottar Myhre f. 1914
	# Nils f. 1917		# Nils Myhre f. 1917
	# Trygve f. 1919		# Trygve Myhre f. 1919
	# Anders f. 1922		# Anders Myhre f. 1922

	Ole Emilsen og Ingeborg bodde i Petlundstuen i 1920:		Ole Emilsen og Ingeborg bodde i Petlundstuen i 1920:

Randihagen på 12. jul. 2025 kl. 07:47

2025-07-12T07:47:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2025 kl. 07:47
Linje 35:		Linje 35:
	'''Ole Emilsen''' (1885-) fra Stange og Ingeborg (1888-) fra Romedal bodde i Petlundstuen ved folketellingen 1920. Barn:		'''Ole Emilsen''' (1885-) fra Stange og Ingeborg (1888-) fra Romedal bodde i Petlundstuen ved folketellingen 1920. Barn:

	# Anna Kristine Olsen f. 5.8.1916, gift 1940 med Ferdinand Tvethe (1909-1985). Anna Kristine Tvethe døde 24.11.1966 Ottestad, Innlandet.		# Anna Kristine Olsen f. 5.8.1916, gift 1940 med Ferdinand Tvethe (1909-1985). Anna Kristine Tvethe døde 24.11.1966 Ottestad, Innlandet. Barn: Laila Tvethe (1943-) g.m. Willy Thorbjørn Ottersen (1941-). Barnebarn: Rune, Mona og Kari Ottersen.
	# Ivar Oddmund Olsen f. 9.1.1918. Han døde 25.2.1989 som Ivar O. Sveen (Stange).		# Ivar Oddmund Olsen f. 9.1.1918. Han døde 25.2.1989 som Ivar O. Sveen (Stange).
	# Marie Elida Olsen f. 4.5.1920. Hun døde 10.12.2005 som Marie Elida Henriksen (Stange).		# Marie Elida Olsen f. 4.5.1920. Hun døde 10.12.2005 som Marie Elida Henriksen (Stange).

Randihagen på 12. jul. 2025 kl. 07:43

2025-07-12T07:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2025 kl. 07:43
Linje 35:		Linje 35:
	'''Ole Emilsen''' (1885-) fra Stange og Ingeborg (1888-) fra Romedal bodde i Petlundstuen ved folketellingen 1920. Barn:		'''Ole Emilsen''' (1885-) fra Stange og Ingeborg (1888-) fra Romedal bodde i Petlundstuen ved folketellingen 1920. Barn:

	# Anna Kristine Olsen f. 5.8.1916		# Anna Kristine Olsen f. 5.8.1916, gift 1940 med Ferdinand Tvethe (1909-1985). Anna Kristine Tvethe døde 24.11.1966 Ottestad, Innlandet.
	# Ivar Oddmund Olsen f. 9.1.1918		# Ivar Oddmund Olsen f. 9.1.1918. Han døde 25.2.1989 som Ivar O. Sveen (Stange).
	# Marie Elida Olsen f. 4.5.1920		# Marie Elida Olsen f. 4.5.1920. Hun døde 10.12.2005 som Marie Elida Henriksen (Stange).
			# Aslaug Ingrid Olsen f. 5.2.1922.

	Jonette bodde i Petlundhagen i 1920, og kom senere til Petlundstuen. '''Jonette Andersdatter''' (6.5.1877-) født i Elverum. Hun var budeie på Skattum i Vang i år 1900. I 1904 giftet hun seg med Harald Magnus Moe (1878-) fra Kristiania, sønn av smed Olaf Olsen. De bodde da på Nordli i Vang. Paret må ha blitt skilt før 1910. I 1910 bodde hun på plassen Krødsbakken i Vang. Hun var dagsarbeider ved gårdsbruk. Hjemme hadde hun to barn, samt en eldre kvinne (moren?) boende hos seg.		Jonette bodde i Petlundhagen i 1920, og kom senere til Petlundstuen. '''Jonette Andersdatter''' (6.5.1877-) født i Elverum. Hun var budeie på Skattum i Vang i år 1900. I 1904 giftet hun seg med Harald Magnus Moe (1878-) fra Kristiania, sønn av smed Olaf Olsen. De bodde da på Nordli i Vang. Paret må ha blitt skilt før 1910. I 1910 bodde hun på plassen Krødsbakken i Vang. Hun var dagsarbeider ved gårdsbruk. Hjemme hadde hun to barn, samt en eldre kvinne (moren?) boende hos seg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''~~. 19320521~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.21''. 19320521. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 61:		Linje 61:
	Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:		Jonette omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 2015<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. Espa. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072281257_001}}.</ref>:

	{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.05.~~21''. 19320521.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:		{{Sitat\|Det går også historier om annen aktivitet som forbindes med Loa-Marja i dette området. Når hun slo seg til i Hola, hendte det flere ganger at hun tok turen til Jonette Andersen, som stort sett ble kalt Jonette Petlundstuen etter stedet hun bodde. Jonsette produserte hembrent og solgte, hvilket hun nok ikke var alene om. Her kjøpte eller byttet Loa-Marja til seg det hemgjorte brennevinet. Dette var den tida hvor vegsystemet var helt annerledes enn i dag. Loa-Marja gikk ned til Gammelvegen, som gikk fra Holakorset og helt ned til Sanderudområdet. Hun svingte av vegen (nåværende Tanndalsvegen) ved Lillehagen. Over gårdsplassen gikk det en kjerreveg som fortsatte over jordet og inn til Petlundstuen. Vegen fortsatte videre forbi Skogstad (nåværende Løvås-eiendommen) og videre vestover mot Hoberg. Dette var før Skogstad ble bureisningsbruk, slik at det hovedsakelig var kratt og småskog på denne strekningen.\|Ragnar Myhre i "Loa-Marja og Stange", Gammalt frå Stange og Romedal 2015}}I 1932 kan vi lese i Hamar Stiftstidende at låve og fjøs hadde brent ned på Petlundstuen<ref>''Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19320521_86_114_1}}.</ref>:
	{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.		{{Sitat\|Hjelp en brannlidt. Jonette Petlundstuen i Ottestad som mistet sine dyr og uthus ved branden 1. mai. Sent om kvelden 1. mai var det brand i Ottestad, låve og fjøs hos Jonette Petlundstuen brente ned, og Jonette mistet også ved branden sin eneste ku, mange høner og en hel del løsøre, blandt annet piggtreskemaskin og hakkmaskin. Intet, hverken hus, dyr eller løsøre, var assurert, og Jonette Petlundstuen har derfor ikke nu annet enn ruinene igjen. En stor del av hennes hjem er ribbet, og dyrene, det hun har hatt å stelle med og å leve av, blev luenes rov. Situasjonen er trist og alvorlig. Jonette Petlundstuen har alltid vært og er fremdeles en arbeidssliter, hun har vært glad i sitt arbeide og herved hjelp av dette og sitt lille hjem alltid kunnet klare sig selv. Men nu ser det mørkt ut for den gamle sliter. Hun har intet å bygge op igjen husene med eller kjøpe igjen ku for. Allikevel har hun ikke mistet motet. Fikk hun litt hjelp til bygging og til kjøp av ku, mener hun fremdeles at hun skal klare sig selv, og det tviler de ikke på, de som kjenner henne. Av kjente menn i Ottestad er vi bedt om Hamar Stiftstidende vil legge ut liste til fordel for Jonette, og det gjør vi gjerne, i håp om at vi heller ikke denne gang appellerer forgjeves til folks gode hjerte. Særlig opfordring er det jo for folk i Ottestad til å hjelpe, men også fra andre kanter håper vi å få bidrag. Det er anledning til å tegne sig for kontante bidrag, men fra dem det ikke passer for, tar vi gjerne imot beskjed om at de gir bidrag i form av materialer og arbeidshjelp — så og så mange dagsverk for eksempel. Alle bidrag mottas med takk på listen i Hamar Stiftstidendes ekspedisjon.\|Hamar Stiftstidende, lørdag 21. mai 1932}}I 1950 ble Petlundstua med omkringliggende eiendom omgjort til et bruk, [[Granheim (Stange gnr. 20/6)\|Granheim]], og Jonette fikk kjøpe eiendommen. Eiendommen Solstua (Stange gnr. 20/18) ble skilt ut derfra i 1961, og dette skal visstnok være der huset stod.