Petra Heiberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:06:34Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:
	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, ~~omlag~~ 360 000 kroner i 2020-verdi.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, om lag 360 000 kroner i 2020-verdi.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2652721 av Eivind Moskvil 20. juni 2025 10:44:02

2026-04-09T09:04:16Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2652721 av Eivind Moskvil 20. juni 2025 10:44:02

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 13:		Linje 13:
	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar,~~om lag360~~ 000 kroner i 2020-verdi.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, omlag 360 000 kroner i 2020-verdi.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:20Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 13:		Linje 13:
	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, ~~omlag 360~~ 000 kroner i 2020-verdi.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar,om lag360 000 kroner i 2020-verdi.

	==Kilder==		==Kilder==

Eivind Moskvil: Kat.

2025-06-20T10:44:02Z

Kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 10:44
Linje 41:		Linje 41:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Amerikafarere]]		[[Kategori:Amerikafarere]]
			[[Kategori:Minnesota]]

Kallrustad: kat.

2025-06-17T07:03:04Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 07:03
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	~~[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]]~~
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Amerikafarere]]

Simen1995: link

2025-05-31T17:30:43Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:30
Linje 9:		Linje 9:
	Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. [[Hamar Sanitetsforening]] som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av sju av hennes venner, blant annet Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.		Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. [[Hamar Sanitetsforening]] som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av sju av hennes venner, blant annet Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

	14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.		14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i [[Mjøsbyene]] skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

MortenHV: forbedringer

2022-05-28T07:03:21Z

forbedringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2022 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}		{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}
	{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.		'''[[Petra Heiberg]]''' (født 10. mars 1869 i [[Nes på Hedmarken\|Nes]], død 14. september 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

	Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). ~~Familien eide gården~~ [[Kaulum]] østre på [[Nes på Hedmarken]]. ~~Etter utdannelse på~~ [[~~Hamar lærerskole~~]] i ~~1888~~, ~~underviste hun nesten~~ i ~~3 år ved en norsk menighetsskole i USA~~. ~~I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien~~ og ~~fikk ansettelse som lærer ved~~ [[~~Hamar døveskole~~]] ~~fra 1892~~.		Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Petra var det niende barnet i en stor familie på en storgarden [[Kaulum]] østre på [[Nes på Hedmarken]]. Broren [[Gustav Heiberg\|Gustav]], født i 1856, ble [[ordfører i Hamar]], men ellers ble de eldre brødrene stort sett gard- eller småbrukere mens flere ugifte søstre ble husbestyrere hos disse. De fire siste barna som vokste opp ble alle lærere, derunder søstrene [[Helene Heiberg\|Helene]], [[Julie Bergersen\|Julie]] og [[Lina Heiberg\|Lina]].

	Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, ~~bl.a.~~ Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.		Etter utdannelse på [[Hamar lærerskole]] i 1888, underviste hun nesten i tre år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved [[Hamar døveskole]] fra 1892.

			Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. [[Hamar Sanitetsforening]] som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av sju av hennes venner, blant annet Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

	14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.		14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.
Linje 11:		Linje 13:
	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, omlag 360 000 kroner i 2020-verdi.

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]		*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]
			*{{folketelling\|pf01052058003968\|Petra P. Heiberg\|1875\|Nes prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	*{{~~Digitalarkivet~~\|pe00000001019806\|Petra Heiberg\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.		*{{folketelling\|pf01073707003637\|Petra Birgitte Heiberg\|1920\|Vang herred}}
			*{{digitalarkivet\|pe00000001019806\|Petra Heiberg\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}
	~~==Eksterne lenker==~~		*{{digitalarkivet\|pg00000007163302\|Petra Birgithe Heiberg\|Klokkerbok for Nes prestegjeld, Stavsjø sokn 1936-1958}}

	* {{hbr1-1\|pf01036393007088\|Petra Heiberg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036393007088\|Petra Heiberg}}.
			*«Dødsfall», ''Østlendingen'' 16. september 1938
			*«10 000 kr. til Døvehjemmet på Storhamar», ''Østlendingen'' 11. november 1938
			*Heiberg, G.F. (1942). ''Slekten Heiberg: genealogiske oplysninger og personalhistorie''. Oslo: Cammermeyer, s. 390-394

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:~~Politikere~~]][[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1869]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
			[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Døvesak]]		[[Kategori:Døvesak]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere~~]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869~~]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Flettemal

2022-01-12T11:08:16Z

Flettemal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}
	{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.		'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

Marianne Wiig: kat.

2021-12-03T15:38:12Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 15:38
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Døvesak]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]

Marthe Glad: lenke

2018-08-16T07:15:26Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 07:15
Linje 6:		Linje 6:
	Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.		Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

	14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av ~~»Landskvinnestemmerettsforeningen»~~, hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.		14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.