Petronelle Nielsen (1797–1886) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2022-12-18T16:50:00Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 16:50
Linje 37:		Linje 37:
	* Øye, Marie Kløvstad: «Hvem var Petronelle Nielsen?» i ''Årbok''. Utg. Brøttum historielag. Moelv. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681225_001}}.		* Øye, Marie Kløvstad: «Hvem var Petronelle Nielsen?» i ''Årbok''. Utg. Brøttum historielag. Moelv. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681225_001}}.
	* Aalholm, O.A.: «Hedemarkskunstneren, lensmannen i Ringsaker, Ole Nielsens ætt» i ''Hedmark slektshistorielags tidsskrift''. Utg. Laget. Hamar. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881040_001}}.		* Aalholm, O.A.: «Hedemarkskunstneren, lensmannen i Ringsaker, Ole Nielsens ætt» i ''Hedmark slektshistorielags tidsskrift''. Utg. Laget. Hamar. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881040_001}}.
			* [https://www.nrk.no/innlandet/petronelle-nielsen-skrev-dagboker-om-a-vaere-skeiv-pa-1800-tallet-1.16213134 Skrev dagbøker om å være lesbisk på 1800-tallet], NRK, 18. desember 2022

	===Multimedia===		===Multimedia===
Linje 42:		Linje 43:
	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=OSwWQRj7OUA\|Marie Kløvstad Øye: Petronille Nielsen 1797–1886 og dagbøkane hennar. (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=OSwWQRj7OUA\|Marie Kløvstad Øye: Petronille Nielsen 1797–1886 og dagbøkane hennar. (YouTube).}}

	{{~~Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria~~}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Petronelle}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
			[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1797]]		[[Kategori:Fødsler i 1797]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1886]]		[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
	{{~~DEFAULTSORT:Nielsen, Petronelle~~}}		{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:Skeiv historie]]~~

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-12-18T16:43:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 16:43
Linje 11:		Linje 11:
	Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over gården sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.		Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over gården sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.

	I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også Bertha ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] ~~ofr~~ å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.		I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også Bertha ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] for å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.

	Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.		Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2022-12-18T16:41:41Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 16:41
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av lensmann [[Ole Nielsen Stolpestad (1750–1838)\|Ole Nielsen Stolpestad]] (1750–1838) og [[Anne Tostensdatter Røyne (1763–1843)\|Anne Tostensdatter Røyne]] (1763–1843), og var det fjerde av deres sju barn. Barna opptrer dels med patronym i kildene, men i likhet med Petronelle Nielsen tok flere av dem Nielsen som fast slektsnavn. Fornavnet kom fra Ole Nielsens første kone, [[Alette Petronelle Juell (1753–1790)\|Alette Petronelle Juell]] (1753–1790). Det var ingen barn fra det ekteskapet. Det første barnet i andre ekteskap fikk navnet Alette Petronelle, men hun døde bare to år gammel i 1794 - og dermed ble en del av navnet gjenbrukt senere. Ei annen søster, Grete Marie, døde bare et par uker før vår Petronelle Nielsen ble født.		Hun var datter av lensmann [[Ole Nielsen Stolpestad (1750–1838)\|Ole Nielsen Stolpestad]] (1750–1838) og [[Anne Tostensdatter Røyne (1763–1843)\|Anne Tostensdatter Røyne]] (1763–1843), og var det fjerde av deres sju barn. Barna opptrer dels med patronym i kildene, men i likhet med Petronelle Nielsen tok flere av dem Nielsen som fast slektsnavn. Fornavnet kom fra Ole Nielsens første kone, [[Alette Petronelle Juell (1753–1790)\|Alette Petronelle Juell]] (1753–1790). Det var ingen barn fra det ekteskapet. Det første barnet i andre ekteskap fikk navnet Alette Petronelle, men hun døde bare to år gammel i 1794 - og dermed ble en del av navnet gjenbrukt senere. Ei annen søster, Grete Marie, døde bare et par uker før vår Petronelle Nielsen ble født.

	Hun levde fra ~~midten~~ av ~~1830-åra~~ sammen med Dorthea Wretmann. Paret ble regna som peppermøer, ugifte kvinner som hadde bofellesskap.		Hun levde fra 1834 og resten av livet sammen med Dorthea Wretmann. Paret ble regna som peppermøer, ugifte kvinner som hadde bofellesskap.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 17. feb. 2022 kl. 11:40

2022-02-17T11:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 11:40
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Dødsfall i 1886]]		[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Petronelle}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Petronelle}}
			[[Kategori:Skeiv historie]]

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 14:16

2022-02-02T14:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 14:16
Linje 17:		Linje 17:
	I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. Nøyaktig når hun flytta til Kristiania og bosatte seg i leid bolig er uklart, men utflytting er registrert i kirkeboka i Ringsaker i 1835. I byen ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.		I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. Nøyaktig når hun flytta til Kristiania og bosatte seg i leid bolig er uklart, men utflytting er registrert i kirkeboka i Ringsaker i 1835. I byen ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.

	Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei. Blant leieboerne hun hadde i huset i 1885 finner vi professor [[Marcus Pløen Ingstad (1837–1918)\|Marcus Pløen Ingstad]] med familie og enkefru [[Fredrikke Motzfeldt (f. 1815)\|Fredrikke Motzfeldt]].		Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var blitt utskilt fra [[Frogner hovedgård]] i 1857. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei. Blant leieboerne hun hadde i huset i 1885 finner vi professor [[Marcus Pløen Ingstad (1837–1918)\|Marcus Pløen Ingstad]] med familie og enkefru [[Fredrikke Motzfeldt (f. 1815)\|Fredrikke Motzfeldt]].

	I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''. Dette skriftet er sammen med to reiseskildringer også oppbevart på Nasjonalbiblioteket.		I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''. Dette skriftet er sammen med to reiseskildringer også oppbevart på Nasjonalbiblioteket.

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 14:15

2022-02-02T14:15:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 14:15
Linje 15:		Linje 15:
	Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.		Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.

	I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i ~~Kristiania~~ ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.		I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. Nøyaktig når hun flytta til Kristiania og bosatte seg i leid bolig er uklart, men utflytting er registrert i kirkeboka i Ringsaker i 1835. I byen ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.

	Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei. Blant leieboerne hun hadde i huset i 1885 finner vi professor [[Marcus Pløen Ingstad (1837–1918)\|Marcus Pløen Ingstad]] med familie og enkefru [[Fredrikke Motzfeldt (f. 1815)\|Fredrikke Motzfeldt]].		Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei. Blant leieboerne hun hadde i huset i 1885 finner vi professor [[Marcus Pløen Ingstad (1837–1918)\|Marcus Pløen Ingstad]] med familie og enkefru [[Fredrikke Motzfeldt (f. 1815)\|Fredrikke Motzfeldt]].

	I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''.		I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''. Dette skriftet er sammen med to reiseskildringer også oppbevart på Nasjonalbiblioteket.

	== Bevarte manuskripter ==		== Bevarte manuskripter ==

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 14:14

2022-02-02T14:14:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 14:14
Linje 17:		Linje 17:
	I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.		I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.

	Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei.		Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei. Blant leieboerne hun hadde i huset i 1885 finner vi professor [[Marcus Pløen Ingstad (1837–1918)\|Marcus Pløen Ingstad]] med familie og enkefru [[Fredrikke Motzfeldt (f. 1815)\|Fredrikke Motzfeldt]].


	I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''.		I 1871 skrev hun ned sin slektshistorie i manuskriptet ''Lensmann Ole Nielsens familie''.

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 14:10

2022-02-02T14:10:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 14:10
Linje 17:		Linje 17:
	I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.		I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.

	Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[~~Vaarli~~ (Oslo)\|~~Vaarli~~]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til ~~Vaarli~~, og står som eier av huset.		Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], en tidligere husmannsplass som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vårli (Uranienborgveien i Oslo)\|Vårli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vårli, og står som eier av huset. Det er noe uklart hvordan Vårli og Groggen forholder seg til hverandre - Groggen hadde adresse til både [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 16 og Uranienborgveien 29, mens Vårli altså bare hadde til sistnevnte vei.


Linje 33:		Linje 33:
	* {{Hbr1-1\|pf01052039012133\|Petronelle Nielsen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01052039012133\|Petronelle Nielsen}}.
	* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/petronelle-nielsen Petronelle Nielsen] på Skeivopedia.		* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/petronelle-nielsen Petronelle Nielsen] på Skeivopedia.
			* ''Byen bak slottet''. Utg. Bydelsutvalg 2. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608079}}.
	* Ouren, Henr.: ''Omkring Røine''. Utg. [s.n.]. Trondhjem. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012033024006}}.		* Ouren, Henr.: ''Omkring Røine''. Utg. [s.n.]. Trondhjem. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012033024006}}.
	* Skyberg, Tordis: «Husmannsgutten, kunstneren og lensmannen» i ''Minner fra Furnes''. Utg. Laget. Furnes. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881024_001}}.		* Skyberg, Tordis: «Husmannsgutten, kunstneren og lensmannen» i ''Minner fra Furnes''. Utg. Laget. Furnes. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881024_001}}.

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 14:02

2022-02-02T14:02:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 14:02
Linje 4:		Linje 4:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Hun var datter av lensmann [[Ole Nielsen Stolpestad (~~f. 1750~~)\|Ole Nielsen Stolpestad]] (~~f. 1750~~) og [[Anne Røyne (1763–1843)\|Anne Røyne]] (1763–1843), og var det fjerde av deres sju barn. Barna opptrer dels med patronym i kildene, men i likhet med Petronelle Nielsen tok flere av dem Nielsen som fast slektsnavn.		Hun var datter av lensmann [[Ole Nielsen Stolpestad (1750–1838)\|Ole Nielsen Stolpestad]] (1750–1838) og [[Anne Tostensdatter Røyne (1763–1843)\|Anne Tostensdatter Røyne]] (1763–1843), og var det fjerde av deres sju barn. Barna opptrer dels med patronym i kildene, men i likhet med Petronelle Nielsen tok flere av dem Nielsen som fast slektsnavn. Fornavnet kom fra Ole Nielsens første kone, [[Alette Petronelle Juell (1753–1790)\|Alette Petronelle Juell]] (1753–1790). Det var ingen barn fra det ekteskapet. Det første barnet i andre ekteskap fikk navnet Alette Petronelle, men hun døde bare to år gammel i 1794 - og dermed ble en del av navnet gjenbrukt senere. Ei annen søster, Grete Marie, døde bare et par uker før vår Petronelle Nielsen ble født.

	Hun levde fra midten av 1830-åra sammen med Dorthea Wretmann. Paret ble regna som peppermøer, ugifte kvinner som hadde bofellesskap.		Hun levde fra midten av 1830-åra sammen med Dorthea Wretmann. Paret ble regna som peppermøer, ugifte kvinner som hadde bofellesskap.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over ~~gåden~~ sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.		Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over gården sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.

	I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også Bertha ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] ofr å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.		I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også Bertha ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] ofr å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.
Linje 15:		Linje 15:
	Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.		Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.

	I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier.		I 1829 sendte hun inn en søknad om å bli myndiggjort. Ugifte kvinner på over 25 ble myndige først fra 1863, mens gifte kvinner ble myndige fra 1888. Hun var dermed svært tidlig ut med sin søknad, som hun fikk innvilga. Dette åpna for å kunne eie et hus; riktignok skulle det gå noen år før hun klarte å gjennomføre kjøpet. I leid bolig i Kristiania ansatte hun Dorthea Wretmann som hushjelp. De to ble boende sammen resten av livet, og satte opp gjensidige testamenter for fordel for hverandre. Petronelle Nielsen reiste både til Frankrike og til USA, og hun ble en aktiv fotturist. Hun hadde tidlig begynt å tegne og male, og tok malerkurs. Hun har etterlatt seg flere oljemalerier. Faren hadde forøvrig også kunstnertalenter, men fokuserte mest på embetskarrieren.

	Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vaarli (Oslo)\|Vaarli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vaarli, og står som eier av huset.		Først i 1863 kjøpte hun sitt første hus. Det tilhørte løkkeeiendommen [[Groggen (Oslo)\|Groggen]], som var utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. I 1865 hadde hun en losjerende i huset, den unge filologen [[Oluf Rygh]]. I 1868 måtte hun selge huset, og paret var en tid hos familien på Røyne. I 1869 kjøpte hun så eiendommen [[Vaarli (Oslo)\|Vaarli]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]]. Der ble hun boende resten av livet: I den siste folketellinga vi finner henne i, fra 1885, er hun oppført som bosatt i [[Uranienborgveien]] 29 som hadde blitt adressa til Vaarli, og står som eier av huset.
Linje 36:		Linje 36:
	* Skyberg, Tordis: «Husmannsgutten, kunstneren og lensmannen» i ''Minner fra Furnes''. Utg. Laget. Furnes. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881024_001}}.		* Skyberg, Tordis: «Husmannsgutten, kunstneren og lensmannen» i ''Minner fra Furnes''. Utg. Laget. Furnes. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881024_001}}.
	* Øye, Marie Kløvstad: «Hvem var Petronelle Nielsen?» i ''Årbok''. Utg. Brøttum historielag. Moelv. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681225_001}}.		* Øye, Marie Kløvstad: «Hvem var Petronelle Nielsen?» i ''Årbok''. Utg. Brøttum historielag. Moelv. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681225_001}}.
	* Aalholm, O.A.: ~~«hedemarkskunstneren~~, lensmannen i Ringsaker, Ole Nielsens ætt» i ''Hedmark slektshistorielags tidsskrift''. Utg. Laget. Hamar. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881040_001}}.		* Aalholm, O.A.: «Hedemarkskunstneren, lensmannen i Ringsaker, Ole Nielsens ætt» i ''Hedmark slektshistorielags tidsskrift''. Utg. Laget. Hamar. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031881040_001}}.

	===Multimedia===		===Multimedia===

Cnyborg: /* Liv og virke */

2022-02-02T12:38:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 12:38
Linje 11:		Linje 11:
	Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over gåden sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.		Hun vokste opp på [[Stolvstad]] i Ringsaker; gården var i hennes tid kjent som Stolpestad. Som lensmann var faren en vel ansett mann i bygda, og familien hadde ofte fine gjester. Det var et intellektuelt miljø på gården, og de sto også godt i det økonomisk sett. Petronelle Nielsen ble boende hjemme inn i voksen alder. Hennes søster [[Mathea Olsdatter Stolpestad]] tok over gåden sammen med sin mann [[Ole Ouren]] i 1818. Petronelle Nielsen ble med foreldrene til deres nye hjem i [[Fåberg]], men var ofte på besøk på barndomsgården.

	I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også ~~bertha~~ ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] ofr å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.		I 1824 begynte hun å føre dagbok. Seks av disse dagbøkene, som dekker perioden 1824–1830, er bevart og befinner seg på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Det har blitt bemerka at hun var tidlig ut med å bruke latinsk håndskrift, ikke gotisk slik det var vanlig. I dagboksnotatene avsløres det at hun hadde både gleder og sorger i livet, og at hun følte seg annerledes enn de andre i bygda. Ikke minst ville hun ikke gifte seg, og foretrakk kvinners selskap. Hun forteller om disse kvinnene, som hun drømte om på nettene. Hun nevner flere ved navn: Severine ble gift etter noen års vennskap, og Bolette døde bare 17 år gammel. [[Severine Håkensdatter Ouren]] var forøvrig niese av Petronelles svoger Ole Ouren. Hun nevner også Severines søster [[Bertha Håkensdatter Ouren]], og har tydelig varme følelser for dem begge. Også Bertha ble gift, til Petronelle Nielsens sorg. [[Bolette Sophie Klemp]], i dagbøkene ofte kalt Lethe, hadde hun også sterke følelser for, men dessverre døde hun etter å ha vært syk et halvt års tid. Sorgen over Lethe var stor, og hun reiste til [[Lillehammer]] ofr å plante blomster og syrin på grava. Senere blir hun interessert i to søstre, [[Olava Olsen (f. 1809)\|Olava Olsen]] og [[Mathea Olsen (f. 1807)\|Mathea Olsen]]. Da Mathea fylte 22 år i 1829 sendte Petronelle Nielsen henne en gullring som tegn på vennskap og troskap - og da Olava fylte 20 noen måneder senere fikk hun også en gullring.

	Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.		Den frie statusen gjorde det mulig å flytte til Kristiania. Hun hadde før første gang reist til hovedstaden i 1826, og drømte om å kjøpe seg et hus der. Familien hadde god økonomi, og hun forsøkte å få Ole Ouren med som mellommann, siden hun som kvinne ikke kunne inngå kontrakter selv. Men svogeren kom henne ikke til unnsetning.