Petter Dass - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Navn, slekt og familie */

2025-09-26T18:42:39Z

Navn, slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2025 kl. 18:42
Linje 7:		Linje 7:
	Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].		Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].

	Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[residerende kapellan]] i [[Vefsn sokn\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth ~~Lauritsdatter~~ (~~d. 1701~~)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.		Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[residerende kapellan]] i [[Vefsn sokn\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth Lauritzdatter (1621–1701)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.

	==Tidlige år==		==Tidlige år==

Finnrind: prosjektmal

2024-10-22T17:44:23Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 17:44
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Prestefolk i Nordland\|R}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1\|6=1}}

Finnrind på 22. okt. 2024 kl. 15:26

2024-10-22T15:26:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 15:26
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Prestefolk i Nordland\|R}}

PaulVIF: /* Tidlige år */

2024-10-18T07:49:51Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:49
Linje 13:		Linje 13:
	Mye av det vi vet om Petter Dass' liv er usikkert. En hovedkilde er sønnesønnen [[Albert Christian Dass]], som skrev en biografi i forordet til en utgave av ''[[Nordlands Trompet]]'' fra 1763. Det har siden kommet fram andre kilder som har ført til korrigeringer, og vi har enkelte opplysninger fra Petter Dass' egne leilighetsdikt, men mye er uklart.		Mye av det vi vet om Petter Dass' liv er usikkert. En hovedkilde er sønnesønnen [[Albert Christian Dass]], som skrev en biografi i forordet til en utgave av ''[[Nordlands Trompet]]'' fra 1763. Det har siden kommet fram andre kilder som har ført til korrigeringer, og vi har enkelte opplysninger fra Petter Dass' egne leilighetsdikt, men mye er uklart.

	Fødstedet antas å være enten mormoras hjemsted på [[Tjøtta]] i dagens Alstahaug kommune, farens handelssted [[Åkvik (Dønna)\|Åkvik]] i [[Dønna kommune]] eller morfarens embetsgård på [[Nord-Herøy]]. På sistnevnte sted er det satt opp en bauta som forteller at han ble født der, og dette regnes gjerne som den sterkeste kandidaten. blant annet fordi Albert Christian Dass nevner kun denne versjonen. Her har vi en lokalhistorisk strid som nok bare kan få sin endelige løsning om det skulle dukke opp ukjente kilder. Fødselsåret antas å være 1647, trolig tidlig på året, men Kåre Hansen har argumenter for at det kan ha vært 1646 fordi han ble prest i 1671, og minstealder for embeter fra 25 år.<ref>Jf. Hansen 2008: 44.</ref>		Fødstedet antas å være enten mormoras hjemsted på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] i dagens Alstahaug kommune, farens handelssted [[Åkvik (Dønna)\|Åkvik]] i [[Dønna kommune]] eller morfarens embetsgård på [[Nord-Herøy]]. På sistnevnte sted er det satt opp en bauta som forteller at han ble født der, og dette regnes gjerne som den sterkeste kandidaten. blant annet fordi Albert Christian Dass nevner kun denne versjonen. Her har vi en lokalhistorisk strid som nok bare kan få sin endelige løsning om det skulle dukke opp ukjente kilder. Fødselsåret antas å være 1647, trolig tidlig på året, men Kåre Hansen har argumenter for at det kan ha vært 1646 fordi han ble prest i 1671, og minstealder for embeter fra 25 år.<ref>Jf. Hansen 2008: 44.</ref>

	Det som er sikkert er at han hadde sine første år på Åkvik i Dønna. Der var de til faren døde i 1653, da Petter var omkring seks år gammel. Han ble da satt bort til ei tante på morssida, [[Anna Pettersdatter Falch]] og hennes mann [[Niels Mikkelsen Arctander]] som var sokneprest til [[Nærøy kommune\|Nærøy]]. På [[Nærøy prestegård]] jobba han som gårdsgutt, og han fikk skoleundervisning av fosterfaren.		Det som er sikkert er at han hadde sine første år på Åkvik i Dønna. Der var de til faren døde i 1653, da Petter var omkring seks år gammel. Han ble da satt bort til ei tante på morssida, [[Anna Pettersdatter Falch]] og hennes mann [[Niels Mikkelsen Arctander]] som var sokneprest til [[Nærøy kommune\|Nærøy]]. På [[Nærøy prestegård]] jobba han som gårdsgutt, og han fikk skoleundervisning av fosterfaren.

	Som trettenåring reiste Petter Dass i 1660 til [[Bergen]] og ble elev på [[Bergen katedralskole]]. Han bodde da hos [[Maria Fasmer]], ei søster han hans far.		Som trettenåring reiste Petter Dass i 1660 til [[Bergen]] og ble elev på [[Bergen katedralskole]]. Han bodde da hos [[Maria Fasmer]], ei søster han hans far.

	==Prestekarriere==		==Prestekarriere==

Finnrind: Hbr

2024-10-04T17:30:08Z

Hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 17:30
Linje 97:		Linje 97:
	* Hansen, Ivar Roger: «Petter Dass-portrettet i Melhus kirke - myte og mysterium» i ''Genealogen'' 1/2008.		* Hansen, Ivar Roger: «Petter Dass-portrettet i Melhus kirke - myte og mysterium» i ''Genealogen'' 1/2008.
	* Hansen, Kåre: «"Petter Dass-portrettet i Nelhus atter en gang - dokumentasjon og etterrettelighet» i ''Genealogen'' 2/2008.		* Hansen, Kåre: «"Petter Dass-portrettet i Nelhus atter en gang - dokumentasjon og etterrettelighet» i ''Genealogen'' 2/2008.
			* {{Hbr1-1\|pc00000000664558\|Petter Dass}}

	{{DEFAULTSORT:Dass, Petter}}		{{DEFAULTSORT:Dass, Petter}}

Finnrind: Fjerner revisjon 1933093 av Special:Contributions/Finnrind (Brukersamtale:Finnrind)

2023-09-29T12:55:47Z

Fjerner revisjon 1933093 av Special:Contributions/Finnrind (Brukersamtale:Finnrind)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 12:55
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
	~~[[Kategori:Prester i Nordland]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Finnrind: /* Litteratur */

2023-09-28T21:51:12Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2023 kl. 21:51
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
			[[Kategori:Prester i Nordland]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: korr

2022-06-01T07:53:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 07:53
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og ~~tnen~~ var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tonen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

Aslak Kittelsen: /* Forfatter og salmedikter */

2021-02-26T09:35:01Z

Forfatter og salmedikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 09:35
Linje 51:		Linje 51:
	==Forfatter og salmedikter==		==Forfatter og salmedikter==

			{{thumb\|Petter Dass monumentet, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0109.jpg\|Petter Dass-monumentet ble avduket 26. august 1908.\|Riksantikvaren.}}
	En fullstendig oversikt over hele Petter Dass' produksjon kommer vi nok aldri til å få. Det finnes en fortegnelse fra 1700-tallet over hans dikt i Det Kongelige Bibliotek i København, og der oppgis det titler på dikt som har gått tapt. Noen dikt kjenner vi kun fra Andreas Emil Erichsens tekstkritiske utgave. Det eneste manuskriptet vi har i original, fra forfatterens egen hånd, er diktet ''Alle gamle lappaliers begrafvelse''.		En fullstendig oversikt over hele Petter Dass' produksjon kommer vi nok aldri til å få. Det finnes en fortegnelse fra 1700-tallet over hans dikt i Det Kongelige Bibliotek i København, og der oppgis det titler på dikt som har gått tapt. Noen dikt kjenner vi kun fra Andreas Emil Erichsens tekstkritiske utgave. Det eneste manuskriptet vi har i original, fra forfatterens egen hånd, er diktet ''Alle gamle lappaliers begrafvelse''.

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T17:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 17:56
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 07:53
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og ~~tnen~~ var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tonen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.