Petter Syversen (1845–1928) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:09Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 17:		Linje 17:
	Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.		Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.
	==Tårnpetter-statuen==		==Tårnpetter-statuen==
	Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930.12.23''~~. 19301223~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>		Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>

	Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />		Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />
Linje 28:		Linje 28:

	*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''		*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''
	*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''~~. 19320201~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.		*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2635888 av Cnyborg 30. mai 2025 07:51:06

2026-02-25T09:06:31Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2635888 av Cnyborg 30. mai 2025 07:51:06

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:06
Linje 17:		Linje 17:
	Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.		Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.
	==Tårnpetter-statuen==		==Tårnpetter-statuen==
	Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>		Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930.12.23''. 19301223. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>

	Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />		Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />
Linje 28:		Linje 28:

	*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''		*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''
	*''Gudbrandsdølen 1932., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.		*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''. 19320201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:14Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 17:		Linje 17:
	Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.		Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.
	==Tårnpetter-statuen==		==Tårnpetter-statuen==
	Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930.12.~~23''. 19301223.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>		Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>

	Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />		Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />
Linje 28:		Linje 28:

	*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''		*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''
	*''Gudbrandsdølen 1932.02.~~01''. 19320201.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.		*''Gudbrandsdølen 1932., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 07:51

2025-05-30T07:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 07:51
Linje 29:		Linje 29:
	*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''		*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''
	*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''. 19320201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.		*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''. 19320201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052096000094\|Petter Syversen}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Petter Syversen til Petter Syversen (1845–1928) uten å etterlate en omdirigering

2025-05-28T11:18:18Z

Cnyborg flyttet siden Petter Syversen til Petter Syversen (1845–1928) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:18
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:18

2025-05-28T11:18:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~
	{{thumb\|Tårnpetter.jpg\|"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.\|Maihaugen (ca 1900 - 1928)}}		{{thumb\|Tårnpetter.jpg\|"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.\|Maihaugen (ca 1900 - 1928)}}
	~~<noinclude>~~{{thumb\|Tårnpetter statue.jpeg\|Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.\|Jan-Tore Egge (2010)}}~~</noinclude>~~		{{thumb\|Tårnpetter statue.jpeg\|Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.\|Jan-Tore Egge (2010)}}
			'''[[Petter Syversen (1845–1928)\|Petter Syversen]]''' (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i [[Biri]]) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i [[Lillehammer]].
	'''Petter Syversen''' (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i [[Biri]]) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i [[Lillehammer]].
	~~</onlyinclude>~~

	==Biografi==		==Biografi==

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:15

2025-05-28T11:15:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:15
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Syversen, Petter}}

Simen1995: /* Biografi */

2025-05-26T18:22:54Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 18:22
Linje 11:		Linje 11:
	I sin yngre voksenalder bygde han opp et nasjonalt rykte som klatretrygg og akrobat på kirkespir og tårn i Innlandet. Den folkekjære «Tårnpetter» ble ofte tilkalt når kirkespir og tårn skulle repareres.		I sin yngre voksenalder bygde han opp et nasjonalt rykte som klatretrygg og akrobat på kirkespir og tårn i Innlandet. Den folkekjære «Tårnpetter» ble ofte tilkalt når kirkespir og tårn skulle repareres.

	Han ferdet barbent om sommeren, iført skinnfrakk, tresko med egen spenneløsning og skinnlue. Han utførte også filmstatistroller på [[Maihaugen]] i 1920-årene, blant annet i historiefilmen ~~«Presteenken»~~.		Han ferdet barbent om sommeren, iført skinnfrakk, tresko med egen spenneløsning og skinnlue. Han utførte også filmstatistroller på [[Maihaugen]] i 1920-årene, blant annet i historiefilmen «''Prestekonen''».

	===Yrkesliv===		===Yrkesliv===

Simen1995: Ny side: {{thumb|Tårnpetter.jpg|"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.|Maihaugen (ca 1900 - 1928)}} {{thumb|Tårnpetter statue.jpeg|Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.|Jan-Tore Egge (2010)}} '''Petter Syversen''' (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i Biri) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i Lilleh…

2025-05-26T18:18:17Z

Ny side: <onlyinclude> {{thumb|Tårnpetter.jpg|"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.|Maihaugen (ca 1900 - 1928)}} <noinclude>{{thumb|Tårnpetter statue.jpeg|Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.|Jan-Tore Egge (2010)}}</noinclude> '''Petter Syversen''' (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i Biri) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i Lilleh…

Ny side

<onlyinclude>
{{thumb|Tårnpetter.jpg|"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.|Maihaugen (ca 1900 - 1928)}}
<noinclude>{{thumb|Tårnpetter statue.jpeg|Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.|Jan-Tore Egge (2010)}}</noinclude>

'''Petter Syversen''' (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i [[Biri]]) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i [[Lillehammer]].
</onlyinclude>

==Biografi==
Petter Syversen vokste opp under harde kår som den yngste i en husmannsfamilie på Biristrand. Far Syver Pedersen var låssmed og smed, mor var tjenestekvinne. Allerede før han fylte fem, mistet han faren, en hendelse han selv fortalte hadde preget ham for livet. Etter konfirmasjonen tjente han som legdgutt og senere gårdsarbeider, før han slo seg opp som tårntekker og smed.

I sin yngre voksenalder bygde han opp et nasjonalt rykte som klatretrygg og akrobat på kirkespir og tårn i Innlandet. Den folkekjære «Tårnpetter» ble ofte tilkalt når kirkespir og tårn skulle repareres.

Han ferdet barbent om sommeren, iført skinnfrakk, tresko med egen spenneløsning og skinnlue. Han utførte også filmstatistroller på [[Maihaugen]] i 1920-årene, blant annet i historiefilmen «Presteenken».

===Yrkesliv===
Petter var kjent for sin smidighet og stø på kirketårnene rundt om i Oppland:
*'''Tårntekker'''– reparerte kirkespir og tårn, særlig i Biri, Lillehammer og Hamar.
*'''Smedarbeid'''– reparerte stueklokker, fortinnet kjeler og lagde sveijern i eget smieverksted «Trassopp».
==Språk og personlighet==
Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.
==Tårnpetter-statuen==
Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1930.12.23''. 19301223. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19301223_37_296_1}}.</ref>

Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann [[P. T. Helleberg]], kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot [[Jernbanegata (Lillehammer)|Jernbanegaten]] eller på Jernbanetorvet. <ref name=":0" />

Statuen var plassert på diverse steder i Lillehammer før den i 1932 ble plassert der den står i dag; på hjørnet av [[Kirkegata (Lillehammer)|Kirkegata]] og [[Langes gate (Lillehammer)|Langes gate]], like ved [[Lillehammer kirke og kirkegård|Lillehammer kirke]]. Statuen viser Petter i hans karakteristiske skinnfrakk og tresko, med hodet litt senket i ettertenksomhet. Kunstverket ble raskt en attraksjon og omtales som en av Lundes mest levende skulpturer. [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte i 1960 inn en replika av skulpturen som står utstilt til høyre for hovedinngangen i [[Universitetsgata]].<ref>''UIO Kunst Wiki - [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/T%C3%A5rnpetter Tårnpetter]''</ref>
==Død og ettermæle==
Etter mange år som tårntekker sluttet Petter omsider det fysisk krevende arbeidet. Han bodde sine siste år på gamlehjemmet i Biri, hvor han døde 25. mai 1928, 83 år gammel.

==Kilder og litteratur==

*''Karl Halvorsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051548217 Historien om Tårnpetter. En legende i bronse (Petter Syversen).] Lillehammer 1966.''
*''Gudbrandsdølen 1932.02.01''. 19320201. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320201_39_25_1}}.

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Byoriginaler]]
[[Kategori:Biri]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1845]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
{{bm}}