Pilegrim - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:11Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 4:		Linje 4:
	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

	Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.		Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.

	Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.		Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:31Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 4:		Linje 4:
	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

	Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.		Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.

	Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.		Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 12. mar. 2024 kl. 08:58

2024-03-12T08:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker~~{{thumb\|Kamskjell.jpg\|Pilegrimssymbol fra Santiago de Compostela i Nord Spania\|Truls Erik Dahl}}~~ reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv,Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.		{{thumb\|Kamskjell.jpg\|Pilegrimssymbol fra Santiago de Compostela i Nord Spania\|Truls Erik Dahl}}
			En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv,Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:58:13Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:58
Linje 10:		Linje 10:

	<references />		<references />
			{{bm}}

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]

Cnyborg på 18. jun. 2020 kl. 10:02

2020-06-18T10:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 10:02
Linje 5:		Linje 5:
	Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.		Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.

	Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for ~~dødsstraf~~ ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.		Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]

Truls Erik Dahl på 5. jun. 2017 kl. 16:07

2017-06-05T16:07:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2017 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker{{thumb\|Kamskjell.jpg\|Pilegrimssymbol Santiago de Compostela i Nord Spania\|Truls Erik Dahl}} reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.		En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker{{thumb\|Kamskjell.jpg\|Pilegrimssymbol fra Santiago de Compostela i Nord Spania\|Truls Erik Dahl}} reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv,Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

Truls Erik Dahl på 5. jun. 2017 kl. 16:01

2017-06-05T16:01:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2017 kl. 16:01
Linje 1:		Linje 1:
	En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.		En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker{{thumb\|Kamskjell.jpg\|Pilegrimssymbol Santiago de Compostela i Nord Spania\|Truls Erik Dahl}} reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

Truls Erik Dahl på 5. jun. 2017 kl. 15:33

2017-06-05T15:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2017 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
	En '''pilegrim''' er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.		En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

	I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).		I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim\|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen\|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

Cnyborg: Ny side: En '''pilegrim''' er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer s...

2013-01-08T20:00:45Z

Ny side: En '''pilegrim''' er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer s...

Ny side

En '''pilegrim''' er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen).

Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.

Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraf ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.

==Referanser==

<references/>

[[Kategori:Kristendom]]