Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Svensrud under Skinnarbøl» til «Svensrud under Skinnarbøl»

2025-05-14T13:40:09Z

Teksterstatting – «Svensrud under Skinnarbøl» til «Svensrud under Skinnarbøl»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:40
Linje 17:		Linje 17:
	Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] i 1749.		Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] i 1749.

	I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landsherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Skinnarbøl]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.</onlyinclude>		I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landsherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Svensrud under Skinnarbøl]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.</onlyinclude>

	Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.		Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

2025-05-14T12:05:29Z

Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:05
Linje 15:		Linje 15:
	Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?		Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

	Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] i 1749.		Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] i 1749.

	I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landsherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Skinnarbøl]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.</onlyinclude>		I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landsherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Skinnarbøl]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.</onlyinclude>

Per tore på 8. mai 2025 kl. 06:54

2025-05-08T06:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 06:54
Linje 13:		Linje 13:
	'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt.		Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?
	Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

	Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] i 1749.		Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] i 1749.
Linje 24:		Linje 23:
	I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin lands herre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[blandkorn\|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mattisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.		I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin lands herre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[blandkorn\|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mattisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.

	Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.		Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i [[Grue kommune\|Grue]]. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.

	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

Per tore på 6. mai 2025 kl. 13:38

2025-05-06T13:38:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 13:38
Linje 28:		Linje 28:
	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

	Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.		Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Mellemgården under Overud]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.

	Før 1865 har sønnen Syver overtatt som husmann med jord på Pissut. Syver hadde i 1850 giftet seg med Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]] født 1824. Karen og Syver fikk sitt første barn Andreas i 1850, deretter Gurine i 1851, Martin 1854, Sofie i 1859, Elisabet i 1863, Karen i 1866 og Syver i 1870.		Før 1865 har sønnen Syver overtatt som husmann med jord på Pissut. Syver hadde i 1850 giftet seg med Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]] født 1824. Karen og Syver fikk sitt første barn Andreas i 1850, deretter Gurine i 1851, Martin 1854, Sofie i 1859, Elisabet i 1863, Karen i 1866 og Syver i 1870.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:44

2025-05-04T08:44:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:44
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1865 har de 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris på Pissut. De hadde sådd 1 [[skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. Ti år senere har de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen er byttet ut med bygg, ellers er det sådd like mye blandkorn og havre som ti år tidligere og i tillegg satt 4 tønner poteter.		Ved folketellingen 1865 har de 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris på Pissut. De hadde sådd 1 [[skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. Ti år senere har de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen er byttet ut med bygg, ellers er det sådd like mye blandkorn og havre som ti år tidligere og i tillegg satt 4 tønner poteter.

	Ingen av Syver Andersen og Karen Martinsdatters sju barn overtok plassen, og det kom en ny slekt til Pissut for første gang på om lag hundre år. Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853–1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] hit, sammen med Karen Andersdatter (1853–1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i [[Gåsvika under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Gåsvika under Overud]]. Ekteparets førstefødte, Andrea født 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pissut var også barna Edvard født 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.		Ingen av Syver Andersen og Karen Martinsdatters sju barn overtok plassen, og det kom en ny slekt til Pissut for første gang på om lag hundre år. Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853–1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget under Skinnarbøl]] hit, sammen med Karen Andersdatter (1853–1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i [[Gåsvika under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Gåsvika under Overud]]. Ekteparets førstefødte, Andrea født 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pissut var også barna Edvard født 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.

	Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.		Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 17:43

2025-05-01T17:43:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 17:43
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1865 har de 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris på Pissut. De hadde sådd 1 [[skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. Ti år senere har de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen er byttet ut med bygg, ellers er det sådd like mye blandkorn og havre som ti år tidligere og i tillegg satt 4 tønner poteter.		Ved folketellingen 1865 har de 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris på Pissut. De hadde sådd 1 [[skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. Ti år senere har de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen er byttet ut med bygg, ellers er det sådd like mye blandkorn og havre som ti år tidligere og i tillegg satt 4 tønner poteter.

	Ingen av Syver Andersen og Karen Martinsdatters sju barn overtok plassen, og det kom en ny slekt til Pissut for første gang på om lag hundre år. Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853–1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] hit, sammen med Karen Andersdatter (1853–1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i [[Gåsvika under Overud\|Gåsvika]]. Ekteparets førstefødte, Andrea født 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pissut var også barna Edvard født 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.		Ingen av Syver Andersen og Karen Martinsdatters sju barn overtok plassen, og det kom en ny slekt til Pissut for første gang på om lag hundre år. Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853–1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] hit, sammen med Karen Andersdatter (1853–1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i [[Gåsvika under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Gåsvika under Overud]]. Ekteparets førstefødte, Andrea født 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pissut var også barna Edvard født 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.

	Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.		Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:41

2025-05-01T07:41:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:41
Linje 26:		Linje 26:
	Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.		Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.

	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud\|Frauviken]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

	Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.		Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:48

2025-04-28T12:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:48
Linje 38:		Linje 38:
	Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.		Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.

	Ved folketellingen 1920 er Andreas Eriksen fortsatt [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Pissut. Han har egen hest og arbeider i skogen. Av parets tretten barn er det nå bare Oskar og Thea som fortsatt bor på Pissut. Oskar arbeider i skogen sammen med faren, mens Thea som giftet seg året før med Aksel Gunnar Lindblad fra Degerfors i Sverige, er tjenestepike i huset. Sammen med Aksel Gunnar har hun den ett år gamle sønnen Gunnar Arvid Kristoffer og fra et tidligere forhold datteren Nelly Hansen Wold som nå er seks år. Her losjerer også den femten år gamle skogsarbeideren Alfred Johnsen som er eldste sønnen til John Arnesen og Andrea Andreasdatter på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]].		Ved folketellingen 1920 er Andreas Eriksen fortsatt [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Pissut. Han har egen hest og arbeider i skogen. Av parets tretten barn er det nå bare Oskar og Thea som fortsatt bor på Pissut. Oskar arbeider i skogen sammen med faren, mens Thea som giftet seg året før med Aksel Gunnar Lindblad fra Degerfors i Sverige, er tjenestepike i huset. Sammen med Aksel Gunnar har hun den ett år gamle sønnen Gunnar Arvid Kristoffer og fra et tidligere forhold datteren Nelly Hansen Wold som nå er seks år. Her losjerer også den femten år gamle skogsarbeideren Alfred Johnsen som er eldste sønnen til John Arnesen og Andrea Andreasdatter på [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]].

	Hans Marius Andreassen (1891–1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:{{sitat\|Jeg husker godt at vi fikk [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sophie]] på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)		Hans Marius Andreassen (1891–1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:{{sitat\|Jeg husker godt at vi fikk [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sophie]] på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)

Per tore på 15. mar. 2025 kl. 13:24

2025-03-15T13:24:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2025 kl. 13:24
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = Småbruk, tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Småbruk, tidligere [[husmannsplass]]
	\|bildetekst=Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav\|skav]] til husdyra. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}		\|bildetekst=Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav\|skav]] til husdyra. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i ~~Sverige~~.»\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 1. mar. 2025 kl. 19:04

2025-03-01T19:04:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 19:04
Linje 13:		Linje 13:
	'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	~~Navnet~~ er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt.		Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt.
	Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?		Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 06:54
Linje 13:		Linje 13:
	'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]]''' (gnr. 7/24) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt.		Pissut lyder som et [[imperativnavn]], men er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?
	Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

	Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] i 1749.		Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718–1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] i 1749.
Linje 24:		Linje 23:
	I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin lands herre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[blandkorn\|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mattisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.		I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin lands herre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[blandkorn\|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mattisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.

	Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.		Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i [[Grue kommune\|Grue]]. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.

	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 13:38
Linje 28:		Linje 28:
	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

	Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.		Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Mellemgården under Overud]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.

	Før 1865 har sønnen Syver overtatt som husmann med jord på Pissut. Syver hadde i 1850 giftet seg med Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]] født 1824. Karen og Syver fikk sitt første barn Andreas i 1850, deretter Gurine i 1851, Martin 1854, Sofie i 1859, Elisabet i 1863, Karen i 1866 og Syver i 1870.		Før 1865 har sønnen Syver overtatt som husmann med jord på Pissut. Syver hadde i 1850 giftet seg med Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]] født 1824. Karen og Syver fikk sitt første barn Andreas i 1850, deretter Gurine i 1851, Martin 1854, Sofie i 1859, Elisabet i 1863, Karen i 1866 og Syver i 1870.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:41
Linje 26:		Linje 26:
	Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.		Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]]. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734–1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.

	Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud\|Frauviken]].		Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747–1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788–1789), Ole (1790 –1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794–1796) og Ole (1797–1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]].

	Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.		Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud\|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.