Pitesamisk grammatikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 11:33

2024-10-18T11:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:33
Linje 274:		Linje 274:

	=== Kasus ===		=== Kasus ===
	Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]] (tilstadsform), [[inessiv]] (påstadsform) og [[elativ]] (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. (Om vi rekna med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113 f. av {{Lehtiranta 1992}}</ref>)		Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]] (tilstadsform), [[inessiv]] (påstadsform) og [[elativ]] (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. (Om vi rekna med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113 f. av Lehtiranta 1992.</ref>)

	=== Substantiv ===		=== Substantiv ===
Linje 559:		Linje 559:

	* [[Eliel Lagercrantz\|Lagercrantz, Eliel]]: ''Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog''. Helsinki, 1926.[http://libris.kb.se/bib/1783929].		* [[Eliel Lagercrantz\|Lagercrantz, Eliel]]: ''Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog''. Helsinki, 1926.[http://libris.kb.se/bib/1783929].
			* Lehtiranta, Juhani: ''[https://www.sgr.fi/sust/sust212.pdf Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet].'' Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (''Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia''; 212) ISBN 951-9403-55-8 [http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=941844633&kid=biblio].

	[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 11:32

2024-10-18T11:32:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:32
Linje 547:		Linje 547:

	:''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)		:''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
	:''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926">{{Lagercrantz 1926}}</ref>		:''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926">Lagercrantz 1926.</ref>

	Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:		Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
Linje 555:		Linje 555:
	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	<references />		<references />

			==Kjelder og litteratur==

			* [[Eliel Lagercrantz\|Lagercrantz, Eliel]]: ''Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog''. Helsinki, 1926.[http://libris.kb.se/bib/1783929].

	[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:04Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 554:		Linje 554:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T12:11:27Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 12:11
Linje 556:		Linje 556:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	[[Kategori:~~pitesamisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Samiske språk]]		[[Kategori:Samiske språk]]
	[[Kategori:Grammatikk]]		[[Kategori:Grammatikk]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:58:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:58
Linje 557:		Linje 557:

	[[Kategori:pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:pitesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:~~samiske~~ språk]]		[[Kategori:Samiske språk]]
	[[Kategori:Grammatikk]]		[[Kategori:Grammatikk]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G»

2023-11-25T23:04:03Z

Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 23:04
Linje 558:		Linje 558:
	[[Kategori:pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:pitesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:samiske språk]]		[[Kategori:samiske språk]]
	[[Kategori:~~grammatikk~~]]		[[Kategori:Grammatikk]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T22:05:40Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 556:		Linje 556:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	[[~~kategori~~:pitesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:pitesamisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:samiske språk]]		[[Kategori:samiske språk]]
	[[~~kategori~~:grammatikk]]		[[Kategori:grammatikk]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: /* Fonologi (lydlære) */

2022-03-22T21:43:25Z

Fonologi (lydlære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 21:43
Linje 4:		Linje 4:

	== Fonologi (lydlære) ==		== Fonologi (lydlære) ==
	Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg ~~særlig~~ ut ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.		Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.

	=== Vokalar ===		=== Vokalar ===

Olve Utne: /* Syntaks (setningslære) */

2022-03-22T19:02:52Z

Syntaks (setningslære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 19:02
Linje 538:		Linje 538:
	I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:		I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:

	:''Sån læ sábme.'' ‘Han/Ho er same.’		:''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’

	(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)		(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)

Olve Utne: /* Grunntal */

2022-03-22T19:02:19Z

Grunntal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 19:02
Linje 375:		Linje 375:
	\| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå		\| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
	\| 23		\| 23
	\| ~~guækktelåkgålbmå~~		\| guäkktelåkgålbmå
	\| 33		\| 33
	\| gålbmålåkgålbmå		\| gålbmålåkgålbmå
Linje 392:		Linje 392:
	\|-		\|-
	! 4		! 4
	\| ~~nællje~~		\| nällje
	\| 14		\| 14
	\| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje		\| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
Linje 400:		Linje 400:
	\| gålbmålåknällje		\| gålbmålåknällje
	\| 44		\| 44
	\| ~~nælljelåknällje~~		\| nälljelåknällje
	\| 54		\| 54
	\| vihtalåknällje		\| vihtalåknällje