Pitesamisk grammatikk - pronomen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. feb. 2025 kl. 13:01

2025-02-06T13:01:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 13:01
Linje 450:		Linje 450:
	\| colspan="5" \|(Former med *asterisk er foreløpig ikkje dokumenterte former i pitesamisk, og derfor baserte på rekonstruerte former i hovudsak basert på lulesamisk.)		\| colspan="5" \|(Former med *asterisk er foreløpig ikkje dokumenterte former i pitesamisk, og derfor baserte på rekonstruerte former i hovudsak basert på lulesamisk.)
	\|}		\|}

			== Kjelder og litteratur ==

			* Upublisert arbeid av [[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]].

			[[Kategori:Samiske språk]]
			[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]
			{{nn}}

Olve Utne på 13. nov. 2024 kl. 01:34

2024-11-13T01:34:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 01:34
Linje 255:		Linje 255:
	\|		\|
	!Predikativ		!Predikativ
	!~~Før~~ substantiv		!Føre substantiv
	\|-		\|-
	! rowspan="7" \|Entall		! rowspan="7" \|Entall
Linje 321:		Linje 321:
	Andre pronomen inkluderer:		Andre pronomen inkluderer:

	''dïvna (dïvnaj) ; dïvna'' ‘alle i hop’		* ''dïvna (dïvnaj) ; dïvna'' ‘alle i hop’
			* ''gájka (gájkaj); gájjka ____ ~ gájk(a) ____'' ‘alle’
	''gájka (gájkaj); gájjka ____ ~ gájk(a) ____'' ‘alle’		* ''gallat (gallada) ; gallat ____'' ‘kva for ein/ei/eit (i rekkefølgen)’
			* ''galles (gallása)'' ‘kor mange personar’
	''gallat (gallada) ; gallat ____'' ~~‘hvilken~~ (i rekkefølgen)’		* ''gallä (galle) ; gallä ____'' ‘nokon, mange; kor mange’
			* ''guhtimus (guhtimusa)'' ‘den som (av fleire); kven (av fleire)’ (berre om personar)
	''galles (gallása)'' ~~‘hvor~~ mange ~~personer’~~		* ''gåbbá (gåbbá) ; gåbbá ____'' ‘det (av to); kva for ein/ei/eit(av to)’
			* ''maggár (maggára) ; maggár ____'' ‘(slik) som, noko(n) slags; kva slags’
	''gallä (galle) ; gallä ____'' ~~‘noen~~, mange; ~~hvor~~ mange’		* ''mubbe ~ nubbe'' ‘andre’ (sjå under ordenstal for bøying
			* ''såmes (såbmása) ; såmes ____'' ‘nokon (andre), enkelte’
	''guhtimus (guhtimusa)'' ‘den som (av ~~flere~~); ~~hvem~~ (av ~~flere~~)’ (~~bare~~ om ~~personer~~)

	''gåbbá (gåbbá) ; gåbbá ____'' ‘det (av to); ~~hvilken~~ (av to)’

	''maggár (maggára) ; maggár ____'' ‘(slik) som, ~~noe~~(n) slags; ~~hva~~ slags’

	''mubbe ~ nubbe'' ‘andre’ (se under ~~ordenstall~~ for bøying)

	''såmes (såbmása) ; såmes ____'' ~~‘noen~~ (andre), enkelte’

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 412:		Linje 403:
	\|		\|
	\|		\|
	\| colspan="2" \|''mige'' (’(~~ikke~~) ~~noe’~~		\| colspan="2" \|''mige'' (’(ikkje) noko’
	\|''akktak'' ((~~’ikke~~) ~~noen’~~)		\|''akktak'' ((’ikkje) nokon’)
	\|-		\|-
	\|		\|

Olve Utne: /* Påpekende pronomen */

2024-11-13T01:28:53Z

Påpekende pronomen

Vis endringer

Olve Utne på 13. nov. 2024 kl. 01:16

2024-11-13T01:16:38Z

Vis endringer

Olve Utne: /* Påpekende pronomen */

2024-11-13T01:12:41Z

Påpekende pronomen

Vis endringer

Olve Utne: Påpekeikande, spørjande og relative pronomen

2024-11-13T01:04:18Z

Påpekeikande, spørjande og relative pronomen

Vis endringer

Olve Utne: /* Refleksive pronomen */

2024-07-12T13:18:42Z

Refleksive pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 13:18
Linje 60:		Linje 60:

	==== Refleksive pronomen ====		==== Refleksive pronomen ====
	'''Det refleksive pronomenet er ''iehtja'' (seg).''' Som for personlige pronomen blir også refleksive pronomen ~~bøyd~~ i ~~entall~~, ~~totall~~ og ~~flertall~~. Merk at for 1. person blir ~~flertallsformene~~ dels ~~brukt~~ også for ~~totall~~.		'''Det refleksive pronomenet er ''iehtja'' (seg).''' Som for personlige pronomen blir også refleksive pronomen bøygde i eintal, total og fleirtal. Merk at for 1. person blir fleirtalsformene dels bruka også for total.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Olve Utne: Oppdatert personlige pronomen, lagt til refleksive pronomen.

2024-07-12T13:17:43Z

Oppdatert personlige pronomen, lagt til refleksive pronomen.

Vis endringer

Olve Utne på 1. jul. 2024 kl. 14:06

2024-07-01T14:06:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 14:06
Linje 67:		Linje 67:
	\|-		\|-
	! [[Inessiv]]		! [[Inessiv]]
	\| <!-- 1.sg -->~~muvne~~ ~ ~~muvsne~~		\| <!-- 1.sg -->muvnä ~ muvsnä
	\| <!-- 2.sg -->~~duvne~~ ~ ~~duvsne~~		\| <!-- 2.sg -->duvnä ~ duvsnä
	\| <!-- 3.sg -->~~suvne~~ ~ ~~suvsne~~		\| <!-- 3.sg -->suvnä ~ suvsnä
	\| <!-- 1.du -->munon		\| <!-- 1.du -->munon
	\| <!-- 2.du -->dunon		\| <!-- 2.du -->dunon
Linje 78:		Linje 78:
	\|-		\|-
	! [[Elativ]]		! [[Elativ]]
	\| <!-- 1.sg -->~~muvste~~		\| <!-- 1.sg -->muvvstä
	\| <!-- 2.sg -->~~duvste~~		\| <!-- 2.sg -->duvvstä
	\| <!-- 3.sg -->~~suvste~~		\| <!-- 3.sg -->suvvstä
	\| <!-- 1.du -->munost		\| <!-- 1.du -->munost
	\| <!-- 2.du -->dunost		\| <!-- 2.du -->dunost

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2024-07-01T13:59:43Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 13:59
Linje 3:		Linje 3:

	==== Personlige pronomen ====		==== Personlige pronomen ====
	Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D'' for 2. person og ''S'' for 3. person.		Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"