Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

2026-07-22T11:09:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:09
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Låven på Plassbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}		\| bildetekst = Låven på Plassbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 ~~m.o.h~~. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 moh. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3, fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3, fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

Per tore på 4. jul. 2026 kl. 20:43

2026-07-04T20:43:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2026 kl. 20:43
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3, fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3, fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

Kallrustad på 3. okt. 2025 kl. 06:47

2025-10-03T06:47:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 06:47
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3, fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

Per tore: Per tore flyttet siden Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4) til Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4): "Moderniserer" navnet

2025-05-18T09:45:39Z

Per tore flyttet siden Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4) til Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4): "Moderniserer" navnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 09:45

Per tore på 18. mai 2025 kl. 09:44

2025-05-18T09:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 09:44
Linje 8:		Linje 8:
	\| gnr = 32		\| gnr = 32
	\| bnr = 4		\| bnr = 4
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og [[seterbruk]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og [[seterbruk\|sæterbruk]]
	\| utskilt = 1853		\| utskilt = 1853
	\| bilde = Krokasætra under Stømner øvre Kongsvinger kommune.jpg		\| bilde = Krokasætra under Stømner øvre Kongsvinger kommune.jpg
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og ~~sætervang~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og sæterbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

Per tore på 18. mai 2025 kl. 09:43

2025-05-18T09:43:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = ~~Pladsbakken~~		\| navn = Plassbakken
	\| altnavn = Bakken, Krokasætra		\| altnavn = Bakken, Krokasætra
	\| førstnevnt = 1830		\| førstnevnt = 1830
Linje 11:		Linje 11:
	\| utskilt = 1853		\| utskilt = 1853
	\| bilde = Krokasætra under Stømner øvre Kongsvinger kommune.jpg		\| bilde = Krokasætra under Stømner øvre Kongsvinger kommune.jpg
	\| bildetekst = Låven på ~~Pladsbakken~~/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}		\| bildetekst = Låven på Plassbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til ~~Pladsbakken~~/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Plassbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	~~'''Pladsbakken'''~~ er en nedlagt husmannsplass og ~~seter~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. ~~Pladsbakken~~/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		[[Plassbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Plassbakken]] er en nedlagt husmannsplass og sætervang i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Plassbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].
Linje 26:		Linje 26:
	Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under [[Digerud (Kongsvinger gnr. 29)\|Digerud]]. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.		Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under [[Digerud (Kongsvinger gnr. 29)\|Digerud]]. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.

	Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark ~~gjenvokst~~ til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.		Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark igjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.

	I 1853 ble ~~Pladsbakken~~ ble matrikulert som Bakken.		I 1853 ble Plassbakken ble matrikulert som Bakken.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
Linje 39:		Linje 39:
	Sommerfjøset har i 2020 stort sett råtnet ned. Det står igjen ei lita laftet stue på 5 × 6 m². Den vestre delen av låven med stall, 11 × 6 m² av rundtømmer, er i ferd med å falle ut. Låvetaket er også ødelagt. På eiendommen er det oppført ei tømmerhytte hvor skogen nå vokser helt inn mot veggene.		Sommerfjøset har i 2020 stort sett råtnet ned. Det står igjen ei lita laftet stue på 5 × 6 m². Den vestre delen av låven med stall, 11 × 6 m² av rundtømmer, er i ferd med å falle ut. Låvetaket er også ødelagt. På eiendommen er det oppført ei tømmerhytte hvor skogen nå vokser helt inn mot veggene.
	==Se også==		==Se også==
	*~~Pladsbakken~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671812.37&lon=331222.68&markerLat=6671812.366892925&markerLon=331222.6750473571&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=Krokas%C3%A6 Norgeskart]		*Plassbakken på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671812.37&lon=331222.68&markerLat=6671812.366892925&markerLon=331222.6750473571&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=Krokas%C3%A6 Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 18. mai 2025 kl. 09:39

2025-05-18T09:39:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 09:39
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Pladsbakken ~~(Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]~~''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner ~~øvre~~. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''Pladsbakken''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

	Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|~~Raalibakken~~]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.		Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra [[Sigernes (Kongsvinger gnr. 18)\|Sigernes]] i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.

	Plassen ble overtatt av Olea Pedersdatter født 1796 på ~~Flygind~~ under Berger ~~vestre~~ i [[Brandval]]. Olea var ugift og hadde datteren Marthe Arnesdatter født 1830 på Dalsætra i Eidskog. Marthes far var Arne Torkildsen født 1776 fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]].		Plassen ble overtatt av Olea Pedersdatter født 1796 på [[Vestre Flyginn (Kongsvinger gnr. 127/6)\|Flyginn under Vestre Berger]] i [[Brandval]]. Olea var ugift og hadde datteren Marthe Arnesdatter født 1830 på Dalsætra i Eidskog. Marthes far var Arne Torkildsen født 1776 fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]].

	Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.		Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.

	Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under Digerud. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.		Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under [[Digerud (Kongsvinger gnr. 29)\|Digerud]]. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.

	Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.		Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 08:57

2025-05-17T08:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 08:57
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Låven på Pladsbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}		\| bildetekst = Låven på Pladsbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Stømner ~~ytre~~\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

Linje 24:		Linje 24:
	Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.		Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.

	Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. ~~Digeru''d”~~''.'' Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under Digerud. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.		Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under Digerud. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.

	Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.		Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 15:36

2025-04-28T15:36:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 15:36
Linje 16:		Linje 16:
	'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Bergimellom ~~nordre~~ under Lier\|Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

	Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Raalibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.		Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Raalibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.

Per tore på 14. apr. 2025 kl. 12:02

2025-04-14T12:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 12:02
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Låven på Pladsbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}		\| bildetekst = Låven på Pladsbakken/Krokasætra i forfall.{{Byline\|Per Tore Broen\|2019}}
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Stømner ytre\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|~~Karverkets~~ historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Stømner ytre\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 09:39
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}
	{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Pladsbakken/Krokasætra langt i sør 331 m.o.h. I nord ses [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)\|Ner-Rålia]] og rett nordvest for Krokasætra ses [[Kuskeplassen under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Kuskeplassen]]. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Pladsbakken ~~(Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]~~''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner ~~øvre~~. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''Pladsbakken''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under [[Øvre Stømner (Kongsvinger gnr. 32)\|Øvre Stømner]]. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2 og 3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

	Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|~~Raalibakken~~]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.		Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra [[Sigernes (Kongsvinger gnr. 18)\|Sigernes]] i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.

	Plassen ble overtatt av Olea Pedersdatter født 1796 på ~~Flygind~~ under Berger ~~vestre~~ i [[Brandval]]. Olea var ugift og hadde datteren Marthe Arnesdatter født 1830 på Dalsætra i Eidskog. Marthes far var Arne Torkildsen født 1776 fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]].		Plassen ble overtatt av Olea Pedersdatter født 1796 på [[Vestre Flyginn (Kongsvinger gnr. 127/6)\|Flyginn under Vestre Berger]] i [[Brandval]]. Olea var ugift og hadde datteren Marthe Arnesdatter født 1830 på Dalsætra i Eidskog. Marthes far var Arne Torkildsen født 1776 fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]].

	Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.		Ved folketellingen 1865 er Olea titulert [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord''"]], og sammen med henne på Bakken bor datteren Marthe som nå er 35 år og dattersønnen Ole Andersen på 5. Marthes navn ved tellingen er feilaktig blitt til Marthe Andersdatter. Familien på tre har dette året satt ¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter og som husdyr har de 5 geiter.

	Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under Digerud. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.		Tre år senere døde Olea, og i Vinger kirkebok ble følgende skrevet: ”''Fattiglem og pige Olia Pedersd 75 aar døde 1868 Raalien u. Digerud''. Da dattersønnen Ole ble døpt i 1861 er hans fødested oppgitt å være Sætra under [[Digerud (Kongsvinger gnr. 29)\|Digerud]]. Dette kan tyde på at det var sæterdrift på plassen allerede i Oleas levetid.

	Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.		Sætervangen her var på om lag 20 mål, og det ble derfor mye fór som skulle i hus, noe den store låvebygningen vitner om. Det skal ha vært krøtterdrift her fram til omkring 1940 – 43. I år 2000 var all dyrket mark gjenvokst til hogstmoden skog som da ble avvirket. Senere har det på nytt grodd til slik at området tjue år seinere nesten er uframkommelig. Det ligger også mye vindfall mellom stua og låven.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 15:36
Linje 16:		Linje 16:
	'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.		'''[[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)\|Pladsbakken]]''' er en nedlagt husmannsplass og seter i tidligere [[Vinger kommune]]. Som husmannsplass ble den også kalt Bakken og lå under Stømner øvre. Da plassen senere ble brukt som [[Seter\|sæter]] under garden Kroken gnr. 36/2-3 fikk den navnet Krokasætra. Pladsbakken/Krokasætra ligger sør for [[Bæreia]] i [[Rålia]] nær hundre høydemeter over sjøen.

	Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Bergimellom ~~nordre~~ under Lier\|Bergimellom under Lier]].		Pladsbakken ble ryddet fra 1830 av Anders Mortensen født 1786 på Mortenstorpet under Halvortjernsberg i [[Grue Finnskog]]. Anders hadde 1809 giftet seg med Marthe Hansdatter født 1778 fra Leirrud i Vinger. Ekteparets to døtre var født før familien kom til Rålia, Karen i 1810 i [[Vinger leir]] under [[Kongsvinger festning]] og Berthe Maria i 1816 på [[Nordre Bergimellom under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Nordre Bergimellom under Lier]].

	Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Raalibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.		Marthe Hansdatter døde 1832. Da enkemannen Anders Mortensen giftet seg samme året med Berthe Svenningsdatter født 1788 fra Sigernes i Vinger, var [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Raalibakken]] hans bopel. Ekteskapet ble kortvarig for allerede i 1833 dør Anders, og tre år senere flytter Berthe til Sør-Odal. Berthe og Anders hadde ingen felles barn.